Da jeg tok en savings utenom Autosave-funksjonen på Kongeriket av Tåkelur: Leikaring, så jeg at jeg hadde passert 33timer. Tenkte da at det kanskje var på tide med en ny oppdaterings av noe slag om hva jeg synes.
Logisk nok liker jeg spillet, da jeg har døtta inn såpass mange timer på det, når jeg EGENTLIG ikke har tid til tv-spill om dagen. Og er det noe med det jeg virkelig liker, så er det dette; Flytende kamper. Kampsystemet er alt annet enn komplisert, men belønnende om man gidder å tenke utenfor den vanlige buttonmash-boksen. Favoritten min nå, som en med fokus på kun Finesse (er tre hovedkategorier; Might (styrke og sverdings), Finesse (kniver og buings) og Sorcery (gjett...)) for øyeblikket, er å få motstanderen opp i lufta (er en unlock på skilltreet/ er en opplåsbar greie på egenskaptreet), fyre løs med en hakk-og-kutt-kombo av den gamle sorten, fyre av mellom 5-7 piler pg avslutte med noe lyn. Det er alltid like tilfredsstillende å måtte jogge etter fienden som flyr avgårde foran deg.
Er veldig glad jeg valgte å spille på hard. Grunnen er at casual blei for lett på demoen, så jeg tenkte "hvorfor ikke". Det gjør at ikke alle kampene er wam bam thank you mam, men at man må rasjonere potions, magi og lære seg å dukke unna. Man må klare å lese fiendene om det er fler enn tre, noe som føles ganske deilig og friskt
Fargene er ennå superskarpe og fine i de områdene jeg har vært i, og det føles stort å jogge rundt i gigantiske skoger, gigantiske ørkner, gigantiske huler, etc.
Har ennå ikke gjort mer enn 2 deler av hovedoppdraget, men har gjort ferdig en Faction-del. Som i f.eks Skyrim er det egne sidehistorier med oppdrag og stæsj. Gjort noe for noen syngende alver (bedre enn det høres ut som), og i typisk Christer-ånd, så huker jeg tak i de oppdragene jeg kan. Mye repetisjon på oppdragene, men forseggjorte dialoger (les: egne historier bak hver eneste, ikke kun "æ træng hæstkuka. Hænt døm!", mer "Kona er lei den lille snablen min, og lengter etter hæstkuka. Sagnet om Hæstus Kukus er at borti lia finnes den, man må plukke fire jordbær og ofre en jordrotte, så dukker Hæstus Kukus opp!". ). Nok variasjon i fiender til at jeg ikke gjesper hele tiden, og nok av flotte steder. Føltes faktisk ganske stort å havne i en slags hovedstad som er ganske gedigen. Bedre enn fislebyene rundtomkring. Føles alltid bra om man plutselig føler seg som en turist inni spillet, og må dra fram kartet.
Alt i alt liker jeg det, men kan ennå ingenting om storyen (ikke rart ang hovedstoryen) eller om fortellingen bak verdenen jeg er i. Veit det er slemminger og snillinger. Enkelt og greit. Drep slemminger, finn eseltestikler og få xp