Har blitt mye pixel art på meg i det siste:
Hvis man måler hvor vanskelig et spill er på hvor mange ganger man dør så ligger 1001 Spikes i toppen med de aller hardeste, men jeg er ikke helt overbevist om det egentlig hører hjemme der. Spillet gir først inntrykk av å være en presisjons-plattformer alá Super Meat Boy, men man finner fort ut at dette er en helt annen rase. Alle utfordringene er mer eller mindre overkommelige satt alene, men brettene er skrudd sammen på en måte som er ment å få hjernen din til å krølle seg. Det er trial and error tatt til det ekstreme og det føles mer som en hukommelsestest enn en presisjonsplattformer. Dette funker jævlig bra ene og alene fordi level designet mildt sagt er genialt og jeg vil anbefale alle med litt tolmodighet til overs å gi det en snurr. Jeg likere!
Shovel Knight er, som Nova sier, fett. Spillet har en driv og framgang jeg ikke har opplevd på veldig lenge og som gjør spillet ekstremt vanskelig å legge ifra seg. Hvis man har noen som helst varme minner fra ett eller flere 2d plattform-spill fra NES-æraen så er det ingen grunn til å nøle. Shovel Knight har superkvalitet på den!
Risk of Rain er det vel sagt mye om på forumet fra før, men kan ekkoe at det er veldig bra! Trodde først at brettene var tilfeldig generert, men har etter noen fler runder skjønt at det er possisjonene til items og portaler som bytter rundt. Ble litt skuffa da jeg fant ut dette, ikke fordi jeg absolutt MÅ ha nye brett hver gang, men fordi level designet gjevnt over ikke er så imponerende når det er uttenkt på forhånd. Uansett, progresjonsfølelse er the name of the game her og det er ekstremt lett å la seg bli hekta. Jeg fant raskt en rytme jeg fulgte nesten slavisk med stort hell noe som taler dårlig til levetiden i lengden, men vi får se om det ikke er no skjult dybde å grave fram her. Har en følelse om at Co-Op på høy vanskelighetsgrad med forskjellige classes er veien å gå.
Hvis man måler hvor vanskelig et spill er på hvor mange ganger man dør så ligger 1001 Spikes i toppen med de aller hardeste, men jeg er ikke helt overbevist om det egentlig hører hjemme der. Spillet gir først inntrykk av å være en presisjons-plattformer alá Super Meat Boy, men man finner fort ut at dette er en helt annen rase. Alle utfordringene er mer eller mindre overkommelige satt alene, men brettene er skrudd sammen på en måte som er ment å få hjernen din til å krølle seg. Det er trial and error tatt til det ekstreme og det føles mer som en hukommelsestest enn en presisjonsplattformer. Dette funker jævlig bra ene og alene fordi level designet mildt sagt er genialt og jeg vil anbefale alle med litt tolmodighet til overs å gi det en snurr. Jeg likere!
Shovel Knight er, som Nova sier, fett. Spillet har en driv og framgang jeg ikke har opplevd på veldig lenge og som gjør spillet ekstremt vanskelig å legge ifra seg. Hvis man har noen som helst varme minner fra ett eller flere 2d plattform-spill fra NES-æraen så er det ingen grunn til å nøle. Shovel Knight har superkvalitet på den!
Risk of Rain er det vel sagt mye om på forumet fra før, men kan ekkoe at det er veldig bra! Trodde først at brettene var tilfeldig generert, men har etter noen fler runder skjønt at det er possisjonene til items og portaler som bytter rundt. Ble litt skuffa da jeg fant ut dette, ikke fordi jeg absolutt MÅ ha nye brett hver gang, men fordi level designet gjevnt over ikke er så imponerende når det er uttenkt på forhånd. Uansett, progresjonsfølelse er the name of the game her og det er ekstremt lett å la seg bli hekta. Jeg fant raskt en rytme jeg fulgte nesten slavisk med stort hell noe som taler dårlig til levetiden i lengden, men vi får se om det ikke er no skjult dybde å grave fram her. Har en følelse om at Co-Op på høy vanskelighetsgrad med forskjellige classes er veien å gå.
