Hva spiller du for tiden?

[Morbo]

PUBG er dritfett. Har logga over 200 timer og eeeer... bedre enn jeg var før? Har ca. 10 andreplasser i solo og ganske mange seiere i duo og squad. Spiller hovedsaklig på fps-servere om dagen, for det er bedre på ca. alle måter (f.eks er spillerne bedre ). Mer rettferdig når man må stikke fram hodet for å få oversikt.

Ellers så kjøpte jeg Absolver og det virker veldig lovende. Dette er da en (for dem) storsatsing fra Devolver Digital og er et tredjepersons slossespill med et veeeldig teknisk og komplisert kampsystem. Man har to angrepsknapper, dodge, block, lock-on og stamina management som i de fleste nærkampspill på denne siden av Souls, men her er det bare begynnelsen.

Man lager sine egne komboer i dette spillet ved å sette sammen angrep i en meny. Man har fire stances som utgangspunkt for komboen sin og alle angrep starter og slutter i en av disse (de kan begynne og slutte i samme). Hvor et angrep slutter bestemmer da hva det neste angrepet kan være, men siden man har to angreps-knapper kan man alltid bygge komboen til en loop eller rett og slett bytte komborekke midtveis. Legg så til at man har en retning-spesifikk defensiv manøver på høyre stikke (type high, low, side step) og at man kan cancle et angrep midtveis (som kan skifte stance) og man har et helt vilt komplisert og dypt kampsystem som jeg tror jeg kan lære meg å elske.

Så langt så suger jeg noe helt enormt i det, da, og det er ikke gjennomført så bra som man gjerne skulle sett på et rent teknisk nivå. Fysikken på figurene i spillet er ganske wonky og kameraet suger til tider hardt. Legg så til at level-designerne tilsynelatende håpa at dette skulle bli perfeksjonert før spillet ble sluppet og du har tre elementer som regelmessig kjemper mot hverandre. Til tider har frustrasjonen vært nok til at jeg har vurdert å gi opp hele spillet.
Men så husker jeg at jeg hadde lignende følelser om Souls-serien og selv om de også har helt soleklare problemer så var jo disse noe man lærte seg å omgå. Så jo, har rundt fem timer i det nå og skal definitivt legge inn mer tid. Spiller på PC, så hvis noen andre også kjøper det der så si ifra. Online-delen har jeg ikke fått testa så mye pga. pågangen på serverne, men både pvp-delen og coop-delen tror jeg kan være dritbra når den fungerer. Det lille jeg har prøvd lova godt, kan man si!

Lett verdt 200 penger om du er nysgjerrig/ 10

 

[justincase]

Jeg har holdt fingern over "kjøp" på pubg opptill flere ganger, det virker egentlig ganske artig men har ikke tatt meg tida enda... Men var en gjeng i SG-discorden som spilte tidligere i dag, kanskje det er potensiale i å slenge seg med de. Får vurdere det en gang til...

 

[oerhört]

Noterer i margen at Absolver er det første spiller fra Sloclap, en Paris-basert nykomling. Spennende!

Da jeg først så videoen vandret tankene i retning av den franskbelgiske trenden rundt tekniske, kreative, og ofte ikke helt vellykkede kampspill. For eksempel er det ikke vanskelig å trekke paralleller til Dontnod og deres Remember Me, som også ba spilleren om å konfigurere sine egne komboer. Dontnod er også Paris-baserte, for øvrig—det betyr vel mest sannsynlig ingenting, men interessant likevel.

Tror nok at dette blir kjøp for min del. Jeg er en sucker for god produksjonsdesign/kunsthåndverk.

 

[Houseman]

Bare sistebossen igjen på Ratchet and Clank til PS4, og så er det vel noe Challenge mode for å få maksa ut våpnene. En veldig bra spillen, tight, variert, morsom voiceacting, mye skyting, passe utfordrende. Liker også at de kødder med forventningene våre, etter en lang skliutfordring og noe mellom kommer en ny sklidings, men haha, den er kort og bare å hoppe av for å komme til neste plattform. Hvis dette er et barnespill, anbefalt fra 7 år, noterer jeg meg at dagens unger takler ganske store utfordringer i spill og tåler mye skyting.

 

[Yetipants]

Spiller Skylanders Supercharged med eldstemann for tida, kan bekrefte det.

 

[Lodin]

Du som har sånne kryp burde spille Lego Dimensions istedet.
Fortsatt ikke ferdig med Batman-pakka og neste uke slippes Beetlejuice og Powerpuffene.

 

[Yetipants]

Skal når det kommer til Switch. Grunnen til at Skylanders er i hus, er at startpakka med spill, base, Donkey Kong med bil og en skylander til, kosta søtti daler på lagertømming hos Elkjøp.

 

[Lodin]

Men hva om noen veldig hadde lyst til å lage Cyber Punk som var veldig likt Blade Runner, men det og var horror?
Vel da blir svaret Observer. Her fikk de ikke tak i Harrison Ford og måtte gå for Rutger Hauer som spiller snut som ser etter ikke replicants, men folk som har fått litt for mye augmentations. Er med andre ord litt Deus Ex oppi her også.
Uansett får Rutger en mystisk telefonsamtale fra sin fortapte sønn så da sporer han den og dukker opp i verdens mest bedritne leilighetskompleks. Etter mye dill finner han kåken til krypet sitt og der må man spille en ganske ålreit utgave av Arkham sin etterforsking siden det ligger en kis der som mangler hue.
Sålangt var ikke noe av dette særlig skummelt, men så kommer man til en annen kis som man såklart stapper ei diger nål med kabel oppi nakken til og hacker.
Nå spiller man plutselig en skikkelig stilig musikkvideo fra tidlig 2000-tallet. Det har litt vel mange busefanter som roper bøh for min smak, men det eier alt i alt. Layers of Fear var det forrige spillet til studioet og det droppa jeg etter noen timer for det var ikke annet enn busefanter. Her har de holdt seg i strikken og jeg gleder meg til å Psychonautse inn i de andre folka.
Sånn ellers er ikke grafikken all verdens, men både effektene og audioen veier. Det som derimot kanskje ikke veier opp er stemmeskuespillet. Folk flest gjør en god jobb, men det er ganske opplagt at godeste Rutger Hauer ikke har gitt faen på lenge.
Sist jeg så ham var i Hemoglobin fra 97 og til tross for at han gjorde den klart beste rollen var han dritings i hver eneste scene. Ikke umulig at han er det her og.

Men ja, dette er en fet vandresim om du liker Gone Homo og Soma.

 

[Lodin]

Spilla litt Divinity Original Sin 2 og selvom navnet er teit så virker ikke spillet så. Det er samma motor som sist og sånn, men de har forbedra masse med interface og gjort andre smarte løsninger. Det er og veldig mye bedre skrevet så dette er nok månedens spill.
Uansett hevda jeg tidligere at Rabbid Peach er årets nye karakter, men det kan nok endre seg. En av NPCene man kan plukke med seg er Fane som er en litt snobbete aristokrat og vitenskapsmann. Han er alt i alt ganske sympatisk og skjønner ikke hvorfor alle enten løper skrikende fra ham eller begynner å slåss. Muligens kan det være fordi han har vært dau i noen hundre år og nå er en skellington. Han har heldigvis et lurt triks hvor han kan skave av trynen til noen og mekke ei maske som lurer de fleste. Særlig stilig at han kan forkle seg som andre raser. Uansett skjønner han ikke hvorfor noen av de andre folka i partyet muligens ikke liker dette. Replikkene hans er forøvrig skrevet av Chris Avellone og det sier jo litt.


Forøvrig er de andre folka man kan få med seg en sjørøver-dverg, en alv som kan absorbere minnene til folk ved å spise dem, en trubadur besatt av en demon og en over to meter høy rød øglemann. Er også en generisk gubbe, men han driter man i.
En ting som så er genialt med spillet er at man istedet for å mekke sin egen karakter kan være en av disse snålingene. Man kan fortsatt endre utseendet deres og klasse, men får med mye mer samtalevalg og personlighet.
Så ja, dette virker jævla bra sålangt og bør coppes om man liker gammelskolete RPG med turbassert slåssing.

 

[Yetipants]

Ok. En ting som plager meg litt innimellom etter at jeg tok fonetikk, er at noen fantasy/sci-fi-spillfigurer snakker helt perfekt engelsk selv om de fysisk ikke ville vært i stand til det; her snakker jeg om at for å kunne snakke menneskespråk, så trenger man blant annet gane, lepper og en tunge. Den videoen der... jeg kan bare anta det er med vilje, for det kan rett og slett ikke ha skjedd ved et uhell. Og da snakker jeg om at kjevebeina til skjelettet former vokallydene mens han snakker. Det ser så steike teit ut at jeg bare må bøye meg i støvet, her har de virkelig holdt det ekte.

 

[Terje]

På spørsmål om hvordan Raziel fra Legacy of Kain spilla, som mangler hele hakepartiet, egentlig kan snakke så svarte Amy Hennig: "Very supple throat-muscles." Tror du bare må prøve å ignorere problemet.

 

[Yetipants]

Altså, misforstå meg rett, jeg synes det er dritfett at de har funnet en løsning på situasjonen i Divinity 2. Og det er ikke et veldig stort problem; det går greit å godta at han kan snakke engelsk når jeg først har godtatt at han er et levende skjelett, liksom.

 

[Novastrum]

Nei.
NEI!
Ok da han er et levende skjelett

 

[Lodin]

Dette er en av de første tinga de forklarer i spillet.
Fane sender stemmen sin til folk via magi så de tror han snakker. De har tenkt på dette nemlig.

 

[Terje]

Siden jeg spiller gjennom Mass Effect spilla om dagen så tenkte jeg å nevne for eksempel krogans, som har en kjeft som ikke faen i helvete kan prate engelsk. Men så nevnes det jo at alle i Mass Effect har simultanoversetter-software av noe slag så for eksempel krogans snakker jo egentlig ikke engelsk. Men så er de og alle andre aliens sine munnbevegelser animert som at de gjør det, sååå.... Vi bare driter i problemet, ok?

 

[Novastrum]

Var på besøk hos slekt i helgen, og kom på at Mario + Rabbids hadde kommet ut. Kjøpte det fysisk på vei til toget, og Switchen fikk kjørt seg bra i løpet av tre dager.

Kort fortalt er dette en godteri-versjon av XCOM - for det meste utfordrende nok til at man føler seg flink når man legger taktikker. Spillet er mer puzzlete enn XCOM, og siden cover-systemet er mye enklere å "lese" trenger man ikke være så redd for RNG som i andre lignende spill. Med noen helt sinnsyke unntak som kommer av potensielt sprø våpen-effekter hos både fiender og lagkamerater.

Først og fremst er kampene sykt artige, og de eneste kritikkene jeg har, er: jalla implementering av verdenskartet man soser rundt på mellom kampene. Spillet består av fire Worlds, og når man har klart en world åpner man ti challenges og et secret chapter. UI-en rundt challenges er særdeles ræva, man må gå inn på hver kamp/challenge i en liste for å se om man har klart de/hvilken rating man har fått (bronse, sølv, gull). Ingen visual cue i listen. Samtidig er det alt for mye unødvendig dilling for å gå til og mellom kamper og challenges. Ser at alle reviews er kritiske mot det samme, så kan ikke fatte at dette ikke ble catchet i QA og fikset før utgivelse.

Men alt i alt: Knallspill/10

Edit: Rabbid-peach er my main man lol.

 

[Lodin]

Mens jeg diller med Death of the Outsider. Billie Lurk og Daud har bestemt seg for å ta ett siste stikk og de går etter han svartøya horeungen.
Er såklart mer Dishonored og det eier som vanlig. Man spiller som Billie og hu får no mætti fete krefter etterhvert. Ikke bare kan hu snakke med rotter, men versjonen hennes av blink lar en sette ut ett target og så kan man fise rundt fritt for så å teleportere tilbake.

Stod oppå ett tak og satte target ved siden av meg. Så hoppa jeg ned og stabba en vakt i nakken for så å teleportere tilbake.
Så kom en annen vakt bort for å sjekke så jeg gjorde det samme.
Så kom bikkja deres bort og vel.

Eier!

 

[Yetipants]

Minner meg på at jeg må sjekke Dishonored 2 igjen, det er jo et kanonspill men ytelsen ved launch var ei ordentlig bikkje.

Her i går'n går det i "grunnen til at AM2R ble tatt ned" aka. Metroid: Samus Returns til 3DS, og denne gang er det MercurySteam som har mekka herligheten. Hvis du ikke var klar over det så er dette faktisk en remake av Metroid 2, altså det til Game Boy, altså det med god margin dårligste Metroid-spillet med unntak av Prime Hunters og muligens Federation Force som jeg ikke har spilt. Uansett da, MercurySteam har gått hardt til verks for å ordne opp, og det er vanskelig å finne feil ved basismekanikkene (unntak for hvis du blir butthurt over at melee-angrepet fra Other M er en del av smørbrødangrepene dine), men... dette er fortsatt basert på Metroid 2. Metroid 2 var spillet som tok den ikoniske, gjennomgripende strukturen fra Metroid og bytta den ut med "kult å utforske huler da, oisann der var det en Metroid gett". Samus Returns handler veldig om å utforske lange, tynne armer med huler for å renske ut Metroids; plottet går bare ut på at Samus skal utrydde dem (og folk som har spilt Super Metroid veit jo hvor jævla vellykka det ble), og det er totalt førti stykker å ta livet av. Noen av dem er i ulike former, men standarden er Gamma-formen; altså et støgt monstertryne utapå en vanlig, ikonisk Alpha-Metroid. Håper du liker å slåss mot dem da, for fy faen du får spilt gjennom en bitteliten variasjon av den første kampen nok ganger. Førti ganger, faktisk! Hvem skulle trodd.

Så: Strukturen er jeg ikke helt forelska i, men igjen så er det ikke noe gæærnt med grunnmekanikkene og Metroid 2 var fortsatt spillet som introduserte Spider Ball og Spring Ball, som fortsatt eier. MercurySteam har også lagt til ymse greier (som tidligere nevnte nærkampangrep), for eksempel Grapple Beam (som jeg mener å huske at ikke kom til før i Super Metroid), og et helt nytt sett med funksjoner som drives av Bullshit Energy (et annet navn i spillet da, men det er det det er). Dermed finner du ikke kart, men kan heller bare scanne fram et komplett kart overalt. Du får også noen fiender du ikke kan drepe fort nok til å unngå å dø, så du får noe power armor. Noen fiender krever også at du skader dem enormt mye på noen få sekunder, så da får du noe overdrive-modus på laseren. Alt dette krever så klart bullshit energy, så da må du samle det i tillegg. Dette er ting som defintivt faller inn under kategorien "helt greit", selv om et par av de der power armor og overdrive-øyeblikkene tøyer tålmodigheten.

Jeg er ikke ferdig med spillet ennå (omtrent halvveis), men... æh. Det er bedre enn Metroid 2, men det er for mye dilldall her. Du merker at løsningene til MercurySteam er mye mer krøkkete enn en Nintendo-løsning ville vært, og de greiene som bare krever at du får mer rustning og mer laser - bare ikke sånn du tradisjonelt pleier få få mer i et Metroid-spill - er spesielt lite elegante. På den annen side kan du nå skyte fritt rundt deg, og nærkampangrepet som legger til en touch av det lekre kampsystemte i Other M gir slåssinga en ny rytme som - antageligvis - kan være irriterende for noen, men når du kommer inn i det blir det så smooth at jeg ikke klarer å være veldig irritert.

Så: Noen blir sikkert sure på dette bare fordi det prøver å gjøre noe nytt, noe jeg aldri har vært spesielt glad i (har fortsatt litt lyst til å teste Federation Force), men jeg synes problemet ligger i at for hver gjennomtenkte endring som tilfører et nytt og kult element, er det noe rask som bare gjør ting mer krøkkete ved at det bare løser et allerede løst problem på nytt, men mer innvikla. Men: Det er fortsatt Metroid. Det er til og med en forbedring av det kjipeste Metroid-spillet, og det ser og høres skikkelig bra ut (til 3DS å være). Selv om en del av musikken, uforklarlig nok, bruker et sample som må være henta direkte fra Gears of War. Kan hende jeg endrer mening når jeg blir ferdig, men uansett så er det ikke mulig å la være å anbefale dette, dog ikke uten noen forbehold.

 

[Lodin]

Litt melankolsk nå for The Outsider er dau. Eller er han det? Jo han er det. Uansett tok den DLCen meg 12 timer og da er ikke 300 spenn så ille. Særlig siden jeg skal spille det om igjen med krefter fra Corvo, Em og Daud. Alt i alt en fin måte å avslutte det på.

Imens så jeg Space Hulk: Death Wing til under hundre spenn og slo til selvom jeg var skeptisk. Dette er da SH med gameplayet til Left 4 Dead.


Det er 40.000 som faen med gotiske katedraler som også er romskip, mekaniserte hodeskaller som flyr omkring og man er en supermann i en rustning som veier nesten to tonn. Kontrollen følles sinnsykt digg siden den er passe treig og man kan ikke se helt opp eller ned siden det ikke er mulig for en termi.
Men når man tramper omkring i mørke ganger og fyrer av flammekasteren sin litt for gøy og sier: For tha Emprah!
Så...
Spillet er ganske kjedelig. Man gønner ned ørtenhundre av de samme Stealerne og Hybridsene og noen ganger dukker det opp en diger jævel og enten drapsdreper man den eller ikke.
Det er jo hva Space Hulk alltid har vært, men allikevel greier heller ikke denne versjonen å gjenskape terroren fra brettspillet.
Skal dog teste det i multi siden jeg regner med at det er en god del fetere når man hører folk skrike når de dør og så kaller meg horeunge fordi jeg ikke stod på riktig plass å skøyt.

 

[Shinra85]

Inspirert av GameGrumps så fikk jeg plutselig lyst til å spille Leisure Suit Larry ; Magna Cum Laude.

Så evig ræva, så evig dritt. Men jeg elsker det litt