Hvilket spill betydde mest for deg som liten?

[arnis]

Helt klart, Jones in the fast lane. Deilig å jobbe på mcdonalds samtidig som du studerte for å bli finansmann. QLT!

 

[Yetipants]

Opprinnelig skrevet av LocoLennon@28.08.2005, 12.06
Tre forskjellige slutter tror jeg, i og med at det var tre forskjellige måter å komme seg gjennom spillet på. Fists Path, Wits Path og Team Path. Fists innebærer selvsagt litt mer slossing enn de andre variantene, Wits Path er Indy som bruker kløkt og overtalelsesevne alene, mens på Team Path så samarbeider du med en dame som heter Sophia Hapgood. Denne varianten holder jeg på med for øyeblikket på lomme-pc'en, og Wits har jeg gått gjennom en gang for lenge siden.

255829​

Wits FTW! Fists har jeg aldri giddet å spille gjennom... kjedelig'a gitt. Men både Wits og Team har jeg under beltet.

 

[Rikku]

Sonic 1 & 2 til Sega Megadrive var vel de aller første spillene jeg spilte. Spillene hadde tydeligvis en god del å si for meg, i og med at jeg den dag i dag ennå bruker spilling som et av mine fritidssyssler.
Ellers ble jeg først hekta på FF da FFVIII kom ut, og FFIX og FFVII var med på å holde interessen stor nok så jeg gikk til innkjøp av alle de forgjengende FF spillene.

 

[Freeman]

Amiga:
North and South
IK+
Kick Off 2
Golden Axe
Lotus-spillene

NES:
Super Mario Bros. 3
Nintendo World Cup

SNES:
Chrono Trigger

Sega Saturn:
NiGHTS

N64:
Goldeneye

 

[Rebus]

Opprinnelig skrevet av Alucard@24.07.2005, 03.11
Alex the Kid, uten tvil.
Det var innebygd i Sega Master system.
Siden mamma og pappa ikke var særlig rike, ble det sjelden spill på meg,
og da falt seg bare naturlig at jeg spillte det mye..

244773​

Ditto!
Søstra mi hadde denne maskinen inkl. et par Sonic spill og et skikkelig ræva Donald spill vi aldri spilte.
Alex Kidd ftw. :kul:

 

[Jostein]

Super Mario 3. Jeg husker jeg var uendelig stolt når jeg runda som liten dritunge. Gikk og snakka om det til alle, for jeg var den yngste som hadde runda det der jeg kommer fra. (jeg kommer fra et sted hvor det var maks 6 unger...) Men dæven å stolt jeg var