Ærlig talt, hva faen er du babler om? Helt seriøst. Det er nesten så jeg tar en shinra og nominerer meg selv bare for å gni det så jævlig i trynet ditt hvor utrolig feil du tar. Jeg står på det jeg har sagt: Enten så er du skyldig, eller så er du en liability fordi du rett og slett er for dum for spillet. Dette er provoserende på ekte.
Internat Norwegen
- Trådstarter Agradula
- Startdato
Ærlig talt, hva faen er du babler om? Helt seriøst. Det er nesten så jeg tar en shinra og nominerer meg selv bare for å gni det så jævlig i trynet ditt hvor utrolig feil du tar. Jeg står på det jeg har sagt: Enten så er du skyldig, eller så er du en liability fordi du rett og slett er for dum for spillet. Dette er provoserende på ekte.
Alle på internatet har blitt sendt ut i bakgården. Månen skinner, og det blåser en kaldt vind. Vaktmester Lodin halter rundt med en lighter og tenner på de mange faklene som er satt opp langs veien som leder bort til galgen. Hver gang han fyrer opp lighteren tar dama på den av seg klærne. Studentene er oppslukt av nakenheten, men mesterdetektiv Sheriffen får oppmerksomheten deres raskt.
"Dere stemte frem Shinra85, og jeg stoler på deres dømmekraft.
Han står øverst ved galgen, røyken fra pipa siger opp og blander seg med lysstrålene fra måneskinnet. Vaktmesteren kommer tilbake fra hjørnet og drar Shinra85 med seg. Armer og ben er bundet fast. Sheriffen hjelper Lodin med å løfte han opp på galgen.
Sheriffen roper ut. "Lodin, plasser han på lemmet."
Det humres nervøst blant de fremmøtte.
"Fallemmet, idioter." Sheriffen rister oppgitt på hodet, mens han strever med å skjule smilet sitt. "Heh, plasser han på lemmet" tenker han for seg selv.
Lodin klasker Shinra85 på kinnet og fester løkken rundt halsen hans.
"Harru no du har tenkt å si, eller?"
"Jeg.. jeg... det var ikke..."
Vaktmesteren hever på øyebrynet og gauler "Spar meg a!".
Han drar bort i den store spaken som løsner på lemmet, og Shinra85 henger og dingler etter løkka. Han lager gurglelyder, det er et ubehagelig syn. Han spreller noen sekunder før det kommer en knekkelyd og han blir stille. Ryggen har rettet seg ut, og det er som om han smiler et brøkdels sekund før ansiktet stivner og øynene lukkes.
Sheriffen går foran. "Det var alt, ikke noe mer å se her. Tilbake til rommene deres!"
Alle snur seg og begynner å gå tilbake til døra. I det den åpnes blir de avbrutt.
"..og forresten. Shinra85 var uskyldig. I morgen er det ny avstemming. Vi skal finne den skyldige, før eller senere."
"Dere stemte frem Shinra85, og jeg stoler på deres dømmekraft.
Han står øverst ved galgen, røyken fra pipa siger opp og blander seg med lysstrålene fra måneskinnet. Vaktmesteren kommer tilbake fra hjørnet og drar Shinra85 med seg. Armer og ben er bundet fast. Sheriffen hjelper Lodin med å løfte han opp på galgen.
Sheriffen roper ut. "Lodin, plasser han på lemmet."
Det humres nervøst blant de fremmøtte.
"Fallemmet, idioter." Sheriffen rister oppgitt på hodet, mens han strever med å skjule smilet sitt. "Heh, plasser han på lemmet" tenker han for seg selv.
Lodin klasker Shinra85 på kinnet og fester løkken rundt halsen hans.
"Harru no du har tenkt å si, eller?"
"Jeg.. jeg... det var ikke..."
Vaktmesteren hever på øyebrynet og gauler "Spar meg a!".
Han drar bort i den store spaken som løsner på lemmet, og Shinra85 henger og dingler etter løkka. Han lager gurglelyder, det er et ubehagelig syn. Han spreller noen sekunder før det kommer en knekkelyd og han blir stille. Ryggen har rettet seg ut, og det er som om han smiler et brøkdels sekund før ansiktet stivner og øynene lukkes.
Sheriffen går foran. "Det var alt, ikke noe mer å se her. Tilbake til rommene deres!"
Alle snur seg og begynner å gå tilbake til døra. I det den åpnes blir de avbrutt.
"..og forresten. Shinra85 var uskyldig. I morgen er det ny avstemming. Vi skal finne den skyldige, før eller senere."
Natten har senket seg over Internat Norwegen og de fleste har søkt ly i den loslitte dagligstuen, sittende, stirrende mot flammene i peisen. Det har vært stille siden vi ga bort en av våre egne til det ukjente. De eneste ordene som har blitt ytret har kommet fra SirkusMartin og Eivind. Men det er ingen trøst, ingen vennlighet, å finne i ordene deres. De har hengitt seg til "spillet" som jeg har valgt å kalle den dystre situasjonen vi alle er fanget i.
Det er alt et "spill". Jeg finner komfort i ordet. Hele mitt liv har jeg viet til å undersøke fantastiske verdener som langt mer kreative mennesker enn jeg har diktet opp. Jeg har reist til galakser som ikke eksisterer, jeg har nedkjempet monstre 50 ganger min egen størrelse, jeg har beordret hærer større enn Alexander.
Jeg har aldri klatret til toppen av et tre. Jeg vet ikke hvor den latterlige tanken kommer fra, men jeg klarer ikke å riste den av meg. Hendene mine er slanke og ender i pianofingre. Jeg har ikke træler eller noen andre tegn på at jeg har levd i snart 30 år.
Tankene mine er vonde. Jeg klarer ikke å stanse minnene som nå har bestemt seg for å hjemsøke meg. De viser meg med lysbilder hvordan jeg frøs bort alt og alle fra barndommen. Hvordan jeg sakte mistet all kontakt med de rundt meg og forsvant inn i andres verdener. Verdener man kun er ment å besøke dykket jeg ned i for aldri å helt forlate.
Et smell får meg ut transen. Jeg hører ikke lyden igjen, og jeg bryr meg ikke. Jeg tror jeg har en plan. Biblioteket kan være løsningen vi trenger. Internatets hemmeligheter er mange og mørke, og jeg kan få de ut i lyset.
En ting skal Riou ha, han holdt orden i hyllene. Det tar ikke lang tid før jeg kommer over internatets årsbøker.
Skuffelsen klarer nesten å ta overhold når jeg ser at det er hull i samlingen. Det ville vært for lett selvsagt. En redeemer som første pickup ville vært for mye å forlange, men faktisk noe passende med tanke på omstendighetene.
Jeg tar med bøkene ut av biblioteket og legger de frem til allmen beskuelse og forklarer. Jeg er ganske sikker på at svaret til denne mordgåten ligger skjult i en av disse bøkene og jeg vil ha deres hjelp til å finne gjerningsmennene. Sheriffen har trukket seg tilbake for kvelden og dette er en mulighet for oss å løse saken selv.
Jeg åpner første bok, og et samlet gisp går igjennom salen. Kan det være så enkelt? Se selv.
Bok1: http://www.spillegal.no/threads/internat-norwegen.12380/'
Bok2: http://www.spillegal.no/threads/mord-på-internat-norwegen-spillegals-påskekrim.17139/
Bok3: http://www.spillegal.no/threads/halloween-på-internat-norwegen.17454/
Bok4: http://www.spillegal.no/threads/det-spøker-på-internat-norwegen.17799/
Bok5: http://www.spillegal.no/threads/ritualet-på-internat-norwegen.18180/
Det er alt et "spill". Jeg finner komfort i ordet. Hele mitt liv har jeg viet til å undersøke fantastiske verdener som langt mer kreative mennesker enn jeg har diktet opp. Jeg har reist til galakser som ikke eksisterer, jeg har nedkjempet monstre 50 ganger min egen størrelse, jeg har beordret hærer større enn Alexander.
Jeg har aldri klatret til toppen av et tre. Jeg vet ikke hvor den latterlige tanken kommer fra, men jeg klarer ikke å riste den av meg. Hendene mine er slanke og ender i pianofingre. Jeg har ikke træler eller noen andre tegn på at jeg har levd i snart 30 år.
Tankene mine er vonde. Jeg klarer ikke å stanse minnene som nå har bestemt seg for å hjemsøke meg. De viser meg med lysbilder hvordan jeg frøs bort alt og alle fra barndommen. Hvordan jeg sakte mistet all kontakt med de rundt meg og forsvant inn i andres verdener. Verdener man kun er ment å besøke dykket jeg ned i for aldri å helt forlate.
Et smell får meg ut transen. Jeg hører ikke lyden igjen, og jeg bryr meg ikke. Jeg tror jeg har en plan. Biblioteket kan være løsningen vi trenger. Internatets hemmeligheter er mange og mørke, og jeg kan få de ut i lyset.
En ting skal Riou ha, han holdt orden i hyllene. Det tar ikke lang tid før jeg kommer over internatets årsbøker.
Skuffelsen klarer nesten å ta overhold når jeg ser at det er hull i samlingen. Det ville vært for lett selvsagt. En redeemer som første pickup ville vært for mye å forlange, men faktisk noe passende med tanke på omstendighetene.
Jeg tar med bøkene ut av biblioteket og legger de frem til allmen beskuelse og forklarer. Jeg er ganske sikker på at svaret til denne mordgåten ligger skjult i en av disse bøkene og jeg vil ha deres hjelp til å finne gjerningsmennene. Sheriffen har trukket seg tilbake for kvelden og dette er en mulighet for oss å løse saken selv.
Jeg åpner første bok, og et samlet gisp går igjennom salen. Kan det være så enkelt? Se selv.
Bok1: http://www.spillegal.no/threads/internat-norwegen.12380/'
Bok2: http://www.spillegal.no/threads/mord-på-internat-norwegen-spillegals-påskekrim.17139/
Bok3: http://www.spillegal.no/threads/halloween-på-internat-norwegen.17454/
Bok4: http://www.spillegal.no/threads/det-spøker-på-internat-norwegen.17799/
Bok5: http://www.spillegal.no/threads/ritualet-på-internat-norwegen.18180/
Hei folkens! Jeg var på lab'en i hele går og greide ikke å syntetisere wolfram-dijod-fluor legeringen (WiFi for legmenn) og siden veggene i laboratoriet er så tjukke hørte jeg ikke at det var noe lynsjing på gang.
((PS aldri velg et fengsel som hotell for veggene kveler alt av wifi og mobildekning. Vi reiser videre til Tallinn i mårra, og da kommer ting til å bedre seg. Sorry abscondingen i går.))
((PS aldri velg et fengsel som hotell for veggene kveler alt av wifi og mobildekning. Vi reiser videre til Tallinn i mårra, og da kommer ting til å bedre seg. Sorry abscondingen i går.))
Aha, du innrømmer at det bare er et spill, Eivind, et stakkarslig spill for galleriet?
Shinra var åpenbart uskyldig, just som Terje - åpenbart, og nå er han død. Maximum lurer såklart ingen med sin plutselige endring av stemme heller, og er det ikke pussig at du ikke nevner dette ved et eneste ord, selv om Maximum halvhjerta backer up deg hele tida? Deflect, deflect, aggro.
Shinra var åpenbart uskyldig, just som Terje - åpenbart, og nå er han død. Maximum lurer såklart ingen med sin plutselige endring av stemme heller, og er det ikke pussig at du ikke nevner dette ved et eneste ord, selv om Maximum halvhjerta backer up deg hele tida? Deflect, deflect, aggro.
Igjen; hva du fabler om ass. Forventer du at vi skal sitte i ring på klinisk vis og svare Ja eller Nei på skyldsspørsmålet? Jeg sier det igjen; jeg ofrer meg gjerne, men da på et vilkår, at Martin og Terje henger når det viser seg at jeg er uskyldig. Her kan jeg ikke annent enn å stole på deres ord, men slik blir det isåfall.
Fy faen snakker du til meg når du sier jeg er feig eller drit deg helt ut a hva faen i hælvete lett jeg tar avtalen din bare gjør det a hææææææ
Jeg trenger da ingen avtaler, men kan godt sette min egen integritet på spill. Selv om du er aldri så roid raeg, så lukter disse faktene muffens laaaang vei.
Jeg trenger da ingen avtaler, men kan godt sette min egen integritet på spill. Selv om du er aldri så roid raeg, så lukter disse faktene muffens laaaang vei.
"Nei fyy faen ass, skjønner ikke en dritt av hva disse gutta preiker om, jeg!" Jeg henvender meg til Lodin. Han svarer ikke, han står bare og glor stivt inn i veggen. Jeg snur meg om etter flere meningsfeller og møter blikket til ExciteMike. "Næ, skuvvi tatt oss en røyk eller?? Blir helt svett i huet her jeg!"
Kort tid etter står vi ute på altanen. ExciteMike virker tankefull og fåmælt, men jeg lar det ikke stoppe meg fra å fortelle ham akkurat hva jeg synes om siste episode av hotell Cæsar. Jeg avbryter meg selv med en hostekule. "Hva faaaaen ere han har i denne a?? Gift??! Nei heh heh det må være no sånn polakk-greier". ExciteMike bryter fram i et smil: "Du kjøper import fra Eivind du og?" "Ja, må jo spare noen kroner si! Jeg puttere bare oppi Prince-pakka jeg, så ser det litt mer fancy ut!". ExciteMike berømmer meg for innsikten, og spanderer på seg en brofist. Jeg kommer på Baileysen i veska, og deler den broderlig. Det er så sant som det er sagt, har ikke mer moro enn man lager sjøl!
Kort tid etter står vi ute på altanen. ExciteMike virker tankefull og fåmælt, men jeg lar det ikke stoppe meg fra å fortelle ham akkurat hva jeg synes om siste episode av hotell Cæsar. Jeg avbryter meg selv med en hostekule. "Hva faaaaen ere han har i denne a?? Gift??! Nei heh heh det må være no sånn polakk-greier". ExciteMike bryter fram i et smil: "Du kjøper import fra Eivind du og?" "Ja, må jo spare noen kroner si! Jeg puttere bare oppi Prince-pakka jeg, så ser det litt mer fancy ut!". ExciteMike berømmer meg for innsikten, og spanderer på seg en brofist. Jeg kommer på Baileysen i veska, og deler den broderlig. Det er så sant som det er sagt, har ikke mer moro enn man lager sjøl!
Tåken tetter seg til utenfor Internat Norwegen. Sheriffen er nettopp ferdig med frokosten sin (egg og skoksbacken) og går inn på Rious tidligere kontor for å se om han finner noen spor. Alt er som det alltid har vært der inne og stolen til Riou har et tydelig avtrykk av den lille spede kroppen hans.
"Så det var her du planla alt, ja." mumler han for seg selv, mens han leter etter tydelige hint til hvem som ville utføre en slik handling.
"Jaggu!" Sheriffen bøyer seg ned bak skrivebordet og finner en hvit trøye med et bilde av en av de tidligere losjerte som kaster opp.
"Denne må være Martin sin! Det er bare han og Shinra85 som kunne funnet på å bruke slike trøyer!".
Sheriffen bestemmer seg for å undersøke litt mer inne på kontoret.
"Detektiv?!", det var Lodin som sto i døråpningen, og vår mesterdetektiv snur seg rundt og ser på han.
"Ja?" svarte han.
"Detektiv Sheriffen! Det er enda en person som har blitt drept. Ganon. Han. Han har blitt slått i huet med en hammer!"
Detektiven og Lodin løper til værelset til Ganon. De åpner døren rolig.
"Jeg syns atte det var litt rart at han ikke hadde eti frokost idag så jeg tenkte jeg skulle ta å sjekke på'n. Jeg hakke rørt noe her inne. Jeg bare åpna døra og så lå han der sånn som du ser nå."
Ganon lå naken på gulvet med armene og bena strekt utover slik som i DaVincis' Den vitruviske mann. Midt i panna var det en hammer, slått inn med baksiden først.
"Jaggu." Sheriffen tente opp pipa si på nytt.
"Har du sett noen gå inn eller ut av rommet hans, Vaktmester?".
"Naj! Hakke sett noen minker eller pokemons her. Alle har sitti nere og spist.. Alle bortsett fra Martin. "
Detektiven kommer plutselig på trøya han fant på kontoret til Bestyreren og begynner å gå mot biblioteket der SirkusMartin har sine lokaler.
"Martin? Er du her?"
Men ingen svarer. Det er veldig stille.
"Det var da fælt så stille det var her da?" sukket detektiven.
Han gikk videre inn i lokalene, og der så han Martin til sist. Han satt i den store stolen sin med headsettet sitt på og ryggen til.
"Martin. Hvorfor har ikke du spist frokost? Martin?"
Sheriffen går bort til stolen, snur den rundt og Martin faller ned med masse fråde ut av kjeften og en hårbørste faller ned fra fanget hans. De vakre hårlokkene var halvveis børstet, seige av mørkt blod og det var tydelig at han hadde slått hodet sitt mot den store kommoden ved siden av seg før han falt om død i stolen.
"Død og forgiftet? SATAN KNUSE! Her er det noen som ligger to skritt foran!"
Han kjenner på pulsen - ingen respons. Ansiktet hans har en tankefull mine, og i ved siden av høyrehånda ligger det en penn. Sheriffen ser en håndskreven lapp på skrivebordet.
Martins to do liste:
- Nummer to på do Å HÆ HÆ HÆ
- Finne noe pælmedunkel fra det hemmelige gjemmestedet
- Reorganisere hylla for ukrainsk sci-fi, vest-afrikansk funeral doom, taco-western og proto-noir fra Frankrike etter: Forfatter/artist, utgivelsesår (org. opplag), og individuell sjangeroppdeling
- Oppdatere wikipedia-artikler samtidig
- Drite
- Finne ut hvem som sto bak drapet på Riou
- Lage fire retters tapasmiddag til meg selv på Internat-kjøkkenet klokka fire på natta så jeg er sikker på at ingen ser at jeg ikke trekker sei.
- Drite
- Ikke glem å oppdatere abonnementet på aviser og Weekly Stool Illustrated.
"Jaggu"
Sheriffen klør seg i hodet. Det kan se ut som Martin jobbet med å finne ut av drapet, men var i nærheten av å finne ut for mye...
"Så det var her du planla alt, ja." mumler han for seg selv, mens han leter etter tydelige hint til hvem som ville utføre en slik handling.
"Jaggu!" Sheriffen bøyer seg ned bak skrivebordet og finner en hvit trøye med et bilde av en av de tidligere losjerte som kaster opp.
"Denne må være Martin sin! Det er bare han og Shinra85 som kunne funnet på å bruke slike trøyer!".
Sheriffen bestemmer seg for å undersøke litt mer inne på kontoret.
"Detektiv?!", det var Lodin som sto i døråpningen, og vår mesterdetektiv snur seg rundt og ser på han.
"Ja?" svarte han.
"Detektiv Sheriffen! Det er enda en person som har blitt drept. Ganon. Han. Han har blitt slått i huet med en hammer!"
Detektiven og Lodin løper til værelset til Ganon. De åpner døren rolig.
"Jeg syns atte det var litt rart at han ikke hadde eti frokost idag så jeg tenkte jeg skulle ta å sjekke på'n. Jeg hakke rørt noe her inne. Jeg bare åpna døra og så lå han der sånn som du ser nå."
Ganon lå naken på gulvet med armene og bena strekt utover slik som i DaVincis' Den vitruviske mann. Midt i panna var det en hammer, slått inn med baksiden først.
"Jaggu." Sheriffen tente opp pipa si på nytt.
"Har du sett noen gå inn eller ut av rommet hans, Vaktmester?".
"Naj! Hakke sett noen minker eller pokemons her. Alle har sitti nere og spist.. Alle bortsett fra Martin. "
Detektiven kommer plutselig på trøya han fant på kontoret til Bestyreren og begynner å gå mot biblioteket der SirkusMartin har sine lokaler.
"Martin? Er du her?"
Men ingen svarer. Det er veldig stille.
"Det var da fælt så stille det var her da?" sukket detektiven.
Han gikk videre inn i lokalene, og der så han Martin til sist. Han satt i den store stolen sin med headsettet sitt på og ryggen til.
"Martin. Hvorfor har ikke du spist frokost? Martin?"
Sheriffen går bort til stolen, snur den rundt og Martin faller ned med masse fråde ut av kjeften og en hårbørste faller ned fra fanget hans. De vakre hårlokkene var halvveis børstet, seige av mørkt blod og det var tydelig at han hadde slått hodet sitt mot den store kommoden ved siden av seg før han falt om død i stolen.
"Død og forgiftet? SATAN KNUSE! Her er det noen som ligger to skritt foran!"
Han kjenner på pulsen - ingen respons. Ansiktet hans har en tankefull mine, og i ved siden av høyrehånda ligger det en penn. Sheriffen ser en håndskreven lapp på skrivebordet.
Martins to do liste:
- Nummer to på do Å HÆ HÆ HÆ
- Finne noe pælmedunkel fra det hemmelige gjemmestedet
- Reorganisere hylla for ukrainsk sci-fi, vest-afrikansk funeral doom, taco-western og proto-noir fra Frankrike etter: Forfatter/artist, utgivelsesår (org. opplag), og individuell sjangeroppdeling
- Oppdatere wikipedia-artikler samtidig
- Drite
- Finne ut hvem som sto bak drapet på Riou
- Lage fire retters tapasmiddag til meg selv på Internat-kjøkkenet klokka fire på natta så jeg er sikker på at ingen ser at jeg ikke trekker sei.
- Drite
- Ikke glem å oppdatere abonnementet på aviser og Weekly Stool Illustrated.
"Jaggu"
Sheriffen klør seg i hodet. Det kan se ut som Martin jobbet med å finne ut av drapet, men var i nærheten av å finne ut for mye...
--------------------------------------------
tl;dr
To stykker er blitt drept i løpet av natten.
Ganon og SirkusMartin.
Totalt er det tre døde.
Shinra85.Ganon.SirkusMartin.
DET ER NÅ DAG.
Husk at de som ikke stemmer på denne dagen får ved neste valg en automatisk stemme mot seg.