Internat Norwegen
- Trådstarter Agradula
- Startdato
Typisk demake å skylde på meg, han har aldri likt meg. Han fargan sikkert selv fordi han liker fargen, men tør ikke innrømme det. Drøyt av han å anklage meg for homofili, men den som lukter fisen først osv.
Sofie har vært sånn reservemor for meg, så hadde vært teit av meg å få henne drept. Jeg velger å stemme på en av de røstene vi ikke har hørt for å filtrere ut dødt kjøtt. Nå skal jeg ikke peke og komme med navn, menneh.... ja, Cycerin *peke på*
Sofie har vært sånn reservemor for meg, så hadde vært teit av meg å få henne drept. Jeg velger å stemme på en av de røstene vi ikke har hørt for å filtrere ut dødt kjøtt. Nå skal jeg ikke peke og komme med navn, menneh.... ja, Cycerin *peke på*
"HENGE?? Er dere helt blåst i huet eller? Jeg blei faktisk hengt i mitt forrige liv og har skikkelige traumer mot henging assa!" Jeg viser fram fødselsmerket på halsen som bevis. Riffen nikker anerkjennende. "Og det er da faaaen ikke min feil at Maximum ikke tør å være seg selv 110 %! Nei hælvete heller." Jeg kikker bort på Eivind. "Beklager at jeg overreagerte i stad, men du veit hvordan jeg blir når jeg ikke får Rød3-en min. Tenker ikke rassjonelt. Hadde jeg fulgt inntuisjonen hadde jeg jo visst at det ikke var din tur til å dø!". Jeg trekker pusten så dypt jeg klarer, lukker øynene og tar meg på magen. Jeg tenker tilbake på hva jeg lærte på kurset med Lilli Bendriss, og forbanner meg selv for at jeg kunne glemme noe så elementært som å kjenne på de indre strømmene. Jeg avbryter tankerekken med en rallende hostekule. Plutselig er det noen der som drar meg i vesten. Jeg kikker ned. "DJEPE CYCEJIN! DJEPE!!". Det er Drauden. Jeg slipper ut en hvesende latterkule og rusker ham i håret. "Klart vi får gjørra som lille godgutten sier! Heng Cycerin!"
Jeg går gjennom de mørke gangene på internatet mens jeg mumler og småbanner litt for meg selv. Alltid er det et eller annet som må fikses på denna jævla plassen. Nå sist var det Sofie som masa på at guttungen ikke fikk igjen døra på rommet sitt. Og kunne det vente til morran? Næhei da, stakkars Drauden kan jo ikke sove med døra åpen såklart, må fikses med en gang. Seint på jævla natta.
Hvorfor hun lot han være sså seint oppe for å se på hengingen er mer enn jeg fatter. Men faen, jeg gidder ikke blande meg opp i andres barneoppdragelse, driter vel i det.
Men den henginga ja, hva faen skjedde der? Blir vel jeg som skal få skylda for at galgen ikke er i orden også tenker jeg. Her går jeg og mekker og hamrer og er vel den eneste jævla grunnen til internatet i det hele tatt enda står, men er det noe takk å få? Pøh!
Brått blir jeg oppmerksom på at jeg passerer Eivinds rom og blir revet ut av tankene mine. Kanskje jeg bare skal prøve å konfrontere ham selv? True litt med hammeren eller noe? Nei faen, den var det jo noen som bøffa og planta i skallen på Ganon. Og mesterdetektiven har beholdt den som bevis. Samma faen, jeg skal takle fyren på et vis uten den.
Jeg banker på døra som glir opp på gløtt av slagene. Noen har ikke lukket den ordentlig etter seg. "Eivind?" roper jeg forsiktig, men får ikke noe svar. Hva nå? Gå inn? Vurderer et øyeblikk om det er greit og finner kjapt ut at jeg driter i hva han synes. Her skal det finnes beviser. Jeg dytter opp døra og går inn.
Jeg blir litt satt ut når jeg ser meg rundt. Vet ikke helt hva jeg hadde ventet. Hadde halvveis regna med at det aggrodyret må jo avreagere en plass, og gikk ut fra at rommet ville bært preg av det. Istykkerreven tapet og ting slengt rundt omkring. Men nei, alt er relativt ryddig og i orden. Ikke spor av kjeltringstreker heller. Men hva hadde jeg trodd? At det skulle ligge en oppslått bok på nattbordet der det stod "Kjære dagbok. I dag kverka jeg Ganon. Ha Ha."? Irritert på meg selv går jeg ut av rommet igjen før Eivind kommer tilbake og lager helvete. Lukker døra forsiktig og snur meg for å gå. Jeg rekker akkurat å få øye på proteinpulverbøtta før den treffer meg i hodet. Overrasket og omtåket ramler jeg bakover. Hva i helvete? Hvem i helvete!? Jeg rister på hodet i et forsøk på å klarne synet og ser opp. Ser bare omrisset av en person i lyset fra taklampa, og bøtta som kommer farende mot meg en gang til.
Hvorfor hun lot han være sså seint oppe for å se på hengingen er mer enn jeg fatter. Men faen, jeg gidder ikke blande meg opp i andres barneoppdragelse, driter vel i det.
Men den henginga ja, hva faen skjedde der? Blir vel jeg som skal få skylda for at galgen ikke er i orden også tenker jeg. Her går jeg og mekker og hamrer og er vel den eneste jævla grunnen til internatet i det hele tatt enda står, men er det noe takk å få? Pøh!
Brått blir jeg oppmerksom på at jeg passerer Eivinds rom og blir revet ut av tankene mine. Kanskje jeg bare skal prøve å konfrontere ham selv? True litt med hammeren eller noe? Nei faen, den var det jo noen som bøffa og planta i skallen på Ganon. Og mesterdetektiven har beholdt den som bevis. Samma faen, jeg skal takle fyren på et vis uten den.
Jeg banker på døra som glir opp på gløtt av slagene. Noen har ikke lukket den ordentlig etter seg. "Eivind?" roper jeg forsiktig, men får ikke noe svar. Hva nå? Gå inn? Vurderer et øyeblikk om det er greit og finner kjapt ut at jeg driter i hva han synes. Her skal det finnes beviser. Jeg dytter opp døra og går inn.
Jeg blir litt satt ut når jeg ser meg rundt. Vet ikke helt hva jeg hadde ventet. Hadde halvveis regna med at det aggrodyret må jo avreagere en plass, og gikk ut fra at rommet ville bært preg av det. Istykkerreven tapet og ting slengt rundt omkring. Men nei, alt er relativt ryddig og i orden. Ikke spor av kjeltringstreker heller. Men hva hadde jeg trodd? At det skulle ligge en oppslått bok på nattbordet der det stod "Kjære dagbok. I dag kverka jeg Ganon. Ha Ha."? Irritert på meg selv går jeg ut av rommet igjen før Eivind kommer tilbake og lager helvete. Lukker døra forsiktig og snur meg for å gå. Jeg rekker akkurat å få øye på proteinpulverbøtta før den treffer meg i hodet. Overrasket og omtåket ramler jeg bakover. Hva i helvete? Hvem i helvete!? Jeg rister på hodet i et forsøk på å klarne synet og ser opp. Ser bare omrisset av en person i lyset fra taklampa, og bøtta som kommer farende mot meg en gang til.
Hm. Ja. Kan dette tyde på at Terje var inspektøren, og Eivind er enten mafia eller vigilante? Men når mange av rollene tydeligvis er hemmelige (har vi en klovn-rolle eller er det fritt fram å PM-e Agra for pranks?) er det veldig vanskelig å vite.
Med fare for mitt eget liv vil jeg igjen stemme på Eivind, og håpe på at spøkelset eller hvem enn som beskytter han forstår at det er en dårlig move hvis internatet skal overleve.
(har vi engang fått noen victory condition?)
Med fare for mitt eget liv vil jeg igjen stemme på Eivind, og håpe på at spøkelset eller hvem enn som beskytter han forstår at det er en dårlig move hvis internatet skal overleve.
(har vi engang fått noen victory condition?)
Døren åpnes brått.
"Nabbe! Hyggelig at du ville hjelpe til!" Sheriffen går bort til Nabbe og tar han i hånda.
"Som dere sikkert skjønner er jeg blitt tilkalt for å se på saken fra en litt annen vinkel. Jeg har jo tidligere vært her på Internatet og kjente Riou godt. Jeg er en av de få elevene som klarte å komme meg ut av dette helvetet, men nå som Riou er død... Mesterdetektiv Sheriffen ringte meg i sted og forklare meg alt som har skjedd siden han kom opp og det er tydelig at noen av dere"
Han tenner opp en rullings: "at noen av dere veit mer enn dere burde, noen andre av dere har gjort mer en de veit og noen flere av dere veit mindre enn de andre burde vite at du vet."
Sheriffen setter seg ned i stolen og rister på hodet mens han ler.
"Aldri forstått meg på han derre Nabbe. Vet aldri hva du får, men vet at han får ting utført."
Nabbe går bort til den store tavla og begynner å skrible.
Døde: Riou, Shinra, Ganon, SirkusMartin, Terje.
Våpen som er brukt.
"Sånn!", Nabbe klasker vekk krittet på den skitne buksa si.
"Oversikt vet dere, må ha oversikt. Sheriffen? Hvorfor faen i HELVETE ble ikke Eivind hengt i går? Det er imot reglementet!"
Sheriffen blir for første gang nervøs på sin visitt til Internat Norwegen.
"Jeg.. Det. Det var som om en annen makt ville det annerledes. Jeg tror rett og slett at det spø..."
"NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI!"
"Jo. Jeg tror d..." svarer Sheriffen før Nabbe avbryter igjen.
"NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI!"
Det blir faktisk så mye for det svake hjertet til Nabbe at han segner om. Død.
"Jau. De va itte mye te hjælp frå'n Nabbe, var det væl?" Undervisningsinspektør Yetipants begynte å humre med den gode latteren sin og til sist sitter alle der inne inkludert Sheriffen, og ler.
Bortsett fra en person. Lodin. Han halter seg opp til skrivebordet, tar tak i det nærmeste han finner, som viser seg å være en aluminiumsskinne, og slår den så hardt han kan i skrivebordet.
"DUMME FISEMINKER OG POKEMÅNNER! Ser dere ikke hva som skjer ell? Detta stedet gjør oss gærne, ikke sant! Faen ass. Serp dere, slutt å sitt på de fislene og BESTEM DERE."
Sheriffen tørker vekk tårene og ser på det stakkars liket til Nabbe. Han ligger der krøket sammen som en bille.
"Han hadde ingen bra barndom han der. Hjerteinfarkt i en alder av 25 år. Jaja.
UANSETT!
Jeg har drevet og telt opp stemmer
Hva har du å si til ditt forsvar?"
"Assa. Jeg hakke gjort no. Vil bare ha det på're reine her. Ja. Jeg sigger. Ja. Drauden kan værra jævla slitsom noen ganger, beklager Drauden!"
"de gå bja... mamma"
Sofie får en tåre i øyekroken. En svart tåre, pga all rullingsen opp gjennom åra, renner ned kinnet hennes og etser et lite hull i gølvet der den lander.
"Dere veit faen ikke en dritt. Noen av dere. Eivind? Påstår atte'n ar uuskyldig, men harn non bevviser a? Nei. Ikke en jævvla dritt har'n. Dere sku sett han natta etter. Ja det er riktig det, var inne hos'n jeg. Han strigråt vøttøh, var så glad for at'n ikke hadde blitt bøsta, det er jeg sikker på HEELT SÆRRIØST. "
Hun hveser. KOLSEN har begynt å sette skikkelige spor nå.
Hu tar tak i Sheriffen.
"Jeg er uskyldig! Hakke gjort noe annet enn å blåst sigg i fjeset på drauden når han sover de da'ene han har vært skikkelig på trassern." *trekk fra rullingsen*
"Og en ting til. Dere driver å påstar atte jeg ikke klarer å ta vare på Drævvden? Dere vet faen ikke en dritt. IKKE EN DRITT!"
"Rolig nå Sofie." Sheriffen holder henne godt fast og gir henne en klem. "Dette er ikke mitt valg. Det er andres valg. Det er de som..." Sofie river seg løs og begynner å løpe så raskt hun kun, og hadde det ikke vært for ryggsmertene til Sheriffen hadde han nok klart å ta henne igjen også.
Hun løper ned trappa og mot utgangen samtidig som alle i salen følger etter henne.
Sofe har kommet frem til brua vekk fra Internatet.
"IKKE GJØR DET! IKKE!"
Hu hopper ned stupet, men så skjer det merkelige. Halsen hennes setter seg fast i tauet som holder brua oppe og nakken hennes knekker.
"HENG, KJERRING! HENG!" Roper Eivind mens han ler!
Hun klarer å snu seg delvis mot Eivind og sier med sitt siste pust:
"Du klarte ikke en gang å skaffe årntli Rød3"
Sheriffen går bort til det hengende liket, og med litt hjelp fra Lodin får de lagt henne på bakken.
Hun holder fast i en lapp. "Visste det. Dere kom til å henge enda en uskyldig perrson. Jaja. Bevissa på min uskyld ligger inne på det hemlige rommet jeg overtok etter Kakarlsens... ja. Dere veit. uansett. "
I lomma hennes finner Sheriffen en nøkkel som det står HEMMELIGE ROMMET MITT - KAKARLSEN på.
Mesterdetektiven kom plutselig på at biblioteket har jo blitt bygd om siden sist han var her og han visste jo at kakarlsens rom var i det kvarteret. Han løper til biblioteket, finner den hemmelige døra, låser opp og der inne ser han det. En Apple Macbook Pro 13" laptop med en mappe åpen i Finder.
Det viser seg at Sofie har filmet seg selv hver natt siden Riou døde, og hun har filmet kontinuerlig og med litt kjapp spoling gjennom alle videoene ser Sheriffen det. Hun har vært der inne hver natt, uten mulighet for å drepe noen. "Uskyldig. Hvorfor viste hun oss ikke dette med en gang?"
Vaktmester Lodin prøver så godt han kan ved å svare: "Det var nok stoltheta. Vi Oslofolk.. Vi. Vi hater å ikke bli trudd på. Heller dævve enn å bli mistenkt får å værra løgner ass."
Sofie ble hengt og knakk nakken ved brua.
Hun var uskyldig.
Det er nå natt.
"Nabbe! Hyggelig at du ville hjelpe til!" Sheriffen går bort til Nabbe og tar han i hånda.
"Som dere sikkert skjønner er jeg blitt tilkalt for å se på saken fra en litt annen vinkel. Jeg har jo tidligere vært her på Internatet og kjente Riou godt. Jeg er en av de få elevene som klarte å komme meg ut av dette helvetet, men nå som Riou er død... Mesterdetektiv Sheriffen ringte meg i sted og forklare meg alt som har skjedd siden han kom opp og det er tydelig at noen av dere"
Han tenner opp en rullings: "at noen av dere veit mer enn dere burde, noen andre av dere har gjort mer en de veit og noen flere av dere veit mindre enn de andre burde vite at du vet."
Sheriffen setter seg ned i stolen og rister på hodet mens han ler.
"Aldri forstått meg på han derre Nabbe. Vet aldri hva du får, men vet at han får ting utført."
Nabbe går bort til den store tavla og begynner å skrible.
Døde: Riou, Shinra, Ganon, SirkusMartin, Terje.
Våpen som er brukt.
- Filetkniv på Riou
- Hammer på Ganon
- Gift på SirkusMartin
- Proteinbøtte på Terje
- Shinra ble hengt.
"Sånn!", Nabbe klasker vekk krittet på den skitne buksa si.
"Oversikt vet dere, må ha oversikt. Sheriffen? Hvorfor faen i HELVETE ble ikke Eivind hengt i går? Det er imot reglementet!"
Sheriffen blir for første gang nervøs på sin visitt til Internat Norwegen.
"Jeg.. Det. Det var som om en annen makt ville det annerledes. Jeg tror rett og slett at det spø..."
"NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI!"
"Jo. Jeg tror d..." svarer Sheriffen før Nabbe avbryter igjen.
"NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI! NEI!"
Det blir faktisk så mye for det svake hjertet til Nabbe at han segner om. Død.
"Jau. De va itte mye te hjælp frå'n Nabbe, var det væl?" Undervisningsinspektør Yetipants begynte å humre med den gode latteren sin og til sist sitter alle der inne inkludert Sheriffen, og ler.
Bortsett fra en person. Lodin. Han halter seg opp til skrivebordet, tar tak i det nærmeste han finner, som viser seg å være en aluminiumsskinne, og slår den så hardt han kan i skrivebordet.
"DUMME FISEMINKER OG POKEMÅNNER! Ser dere ikke hva som skjer ell? Detta stedet gjør oss gærne, ikke sant! Faen ass. Serp dere, slutt å sitt på de fislene og BESTEM DERE."
Sheriffen tørker vekk tårene og ser på det stakkars liket til Nabbe. Han ligger der krøket sammen som en bille.
"Han hadde ingen bra barndom han der. Hjerteinfarkt i en alder av 25 år. Jaja.
UANSETT!
Jeg har drevet og telt opp stemmer
- De som ikke har stemt
- Yetipants
- Sjutten
- ExciteMike
- Eivind - 1 stemme
- Thinaran
- Cycerin - 2 stemmer
- Sofie
- Drauden
- Sofie - 6 stemmer
- Demake
- Maximum
- Eivind
- Cycerin
- CockMcBalls
- Neocon
Hva har du å si til ditt forsvar?"
"Assa. Jeg hakke gjort no. Vil bare ha det på're reine her. Ja. Jeg sigger. Ja. Drauden kan værra jævla slitsom noen ganger, beklager Drauden!"
"de gå bja... mamma"
Sofie får en tåre i øyekroken. En svart tåre, pga all rullingsen opp gjennom åra, renner ned kinnet hennes og etser et lite hull i gølvet der den lander.
"Dere veit faen ikke en dritt. Noen av dere. Eivind? Påstår atte'n ar uuskyldig, men harn non bevviser a? Nei. Ikke en jævvla dritt har'n. Dere sku sett han natta etter. Ja det er riktig det, var inne hos'n jeg. Han strigråt vøttøh, var så glad for at'n ikke hadde blitt bøsta, det er jeg sikker på HEELT SÆRRIØST. "
Hun hveser. KOLSEN har begynt å sette skikkelige spor nå.
Hu tar tak i Sheriffen.
"Jeg er uskyldig! Hakke gjort noe annet enn å blåst sigg i fjeset på drauden når han sover de da'ene han har vært skikkelig på trassern." *trekk fra rullingsen*
"Og en ting til. Dere driver å påstar atte jeg ikke klarer å ta vare på Drævvden? Dere vet faen ikke en dritt. IKKE EN DRITT!"
"Rolig nå Sofie." Sheriffen holder henne godt fast og gir henne en klem. "Dette er ikke mitt valg. Det er andres valg. Det er de som..." Sofie river seg løs og begynner å løpe så raskt hun kun, og hadde det ikke vært for ryggsmertene til Sheriffen hadde han nok klart å ta henne igjen også.
Hun løper ned trappa og mot utgangen samtidig som alle i salen følger etter henne.
Sofe har kommet frem til brua vekk fra Internatet.
"IKKE GJØR DET! IKKE!"
Hu hopper ned stupet, men så skjer det merkelige. Halsen hennes setter seg fast i tauet som holder brua oppe og nakken hennes knekker.
"HENG, KJERRING! HENG!" Roper Eivind mens han ler!
Hun klarer å snu seg delvis mot Eivind og sier med sitt siste pust:
"Du klarte ikke en gang å skaffe årntli Rød3"
Sheriffen går bort til det hengende liket, og med litt hjelp fra Lodin får de lagt henne på bakken.
Hun holder fast i en lapp. "Visste det. Dere kom til å henge enda en uskyldig perrson. Jaja. Bevissa på min uskyld ligger inne på det hemlige rommet jeg overtok etter Kakarlsens... ja. Dere veit. uansett. "
I lomma hennes finner Sheriffen en nøkkel som det står HEMMELIGE ROMMET MITT - KAKARLSEN på.
Mesterdetektiven kom plutselig på at biblioteket har jo blitt bygd om siden sist han var her og han visste jo at kakarlsens rom var i det kvarteret. Han løper til biblioteket, finner den hemmelige døra, låser opp og der inne ser han det. En Apple Macbook Pro 13" laptop med en mappe åpen i Finder.
Det viser seg at Sofie har filmet seg selv hver natt siden Riou døde, og hun har filmet kontinuerlig og med litt kjapp spoling gjennom alle videoene ser Sheriffen det. Hun har vært der inne hver natt, uten mulighet for å drepe noen. "Uskyldig. Hvorfor viste hun oss ikke dette med en gang?"
Vaktmester Lodin prøver så godt han kan ved å svare: "Det var nok stoltheta. Vi Oslofolk.. Vi. Vi hater å ikke bli trudd på. Heller dævve enn å bli mistenkt får å værra løgner ass."
Sofie ble hengt og knakk nakken ved brua.
Hun var uskyldig.
Det er nå natt.