Internat Norwegen
- Trådstarter Agradula
- Startdato
Maximum går for å pisse før han legger seg.
"aah. Det skal bli godt å få sove", men idet han skal til å trekke ned hører han dodøra gå opp.
Han snur seg for å se hvem det er, men det er ingen der.
Det ligger en mobil på gulvet som lyser: "du har mottatt en snap fra: Shinra85"
Han går bort til mobilen og ser snappen.
Det er en video av capsene hans som blir lagt i vaskemaskinen, med teksten:
"95 grader duger vel" - shinra85-.
"aah. Det skal bli godt å få sove", men idet han skal til å trekke ned hører han dodøra gå opp.
Han snur seg for å se hvem det er, men det er ingen der.
Det ligger en mobil på gulvet som lyser: "du har mottatt en snap fra: Shinra85"
Han går bort til mobilen og ser snappen.
Det er en video av capsene hans som blir lagt i vaskemaskinen, med teksten:
"95 grader duger vel" - shinra85-.
Det er midt på natta. Mesterdetektiven Sheriffen har trøbbel med å sove. Han føler at han er like langt unna å løse saken nå, som han var da han kom for noen få dager siden.
Han står opp fra sengen og titter rundt i rommet sitt. Det henger noen bilder på veggene av elever som tidligere har gått på Internat Norwegen.
"Endre, Alex, Fingus..." noen elever ble mer savnet enn andre, men en ting er sikkert, og det er at Sheriffen ikke har tenkt til å være på internatet lenger enn nødvendig. Det er som om stedet gjør noe med deg. Både fysisk og psykisk.
Sheriffen tar på seg klærne, Fedoraen, Trenchcoaten og skal til å tenne opp pipa, for å røke tobakk krever nemlig en viss karakter, og det innebærer ikke å være naken.
"Jaggu. Tom for tobakk?" Sheriffen leter rundt i kofferten sin, men det er ikke mer igjen.
Han legger pipa på innerlomma og går ut i gangen. Alle sover virker det som. Musestille.
Sheriffen begynner å gå bortover mot Eivinds rom, for er det noen som har tobakk er det han.
*bank bank bank* "EIVIND! Jeg trenger tobakk! Våkne opp!" men det er ingen svar.
Han banker litt hardere, men det rare er at døra plutselig glir opp. Han ser inn i rommet. Eivind er ikke der.
Sheriffen som fortsatt føler seg lys våken trasker litt rundt på internatet og ser om han kan finne noen spor.
Ingen nye inne på kontoret til riou, ingen spor inne på biblioteket. Ingen spo... Er det noen som er inne på biblioteket sammen med mesterdetektiven nå?
Han snur seg brått rundt, og ser en skygge i døra som plutselig løper vekk. Sheriffen følger etter, men det eneste han hører er en dør som lukkes i det fjerne.
"Det er noen fler som ser etter spor, men er personen ute etter å finne sporene for å vise dem, eller for å fjerne dem?"
Sheriffen ser ned på gulvet og legger merke til et bibliotekskort. Bartin "SirkusMartin" Gateway666.
hmm, tenker detektiven. "Det var da merkelig."
Sheriffen går videre, opp trappen og opp til tårnet der Dr. Demake har sitt laboratorie.
*Bank bank* "Demake? Du har ikke noe tobakk du?"
*KNUS* Sheriffen prøver desperat å få opp døren, NOE skjer der inne!
Til sist får han opp døren og da ser han demake ligge på arbeidsbenken sin, ser ut som om det har vært en labulykke. Den siste resten av hår han har på hodet er svidd av og den rosa sebrastripete labfrakken hans brenner.
"DEMAKE!" Sheriffen går bort til han, og det siste Demake klarer å gjøre før han dør er å peke på vinduet.
Det står åpent, men Sheriffen klarer ikke å se noen som klatrer ned.
Sheriffen ser rundt i laboratoriet men blir så frustrert av alle flaskene med navn han ikke klarer å uttale, helt til han finner flaskene: Seidel, Atroquinine, Beijing Cocktail, Despair Squid Venom, Malkite themfar, Meta-cyanide...
"Vent nå litt...Det her er jo nok gift til å drepe en hel landsby!"
Sheriffen løper opp til Overlege Kyllingmannen, vekker ham og spør: "Hva slags gift var det som drepte Chef Agradula og hva slags gift var det som drepte SirkusMartin?"
"Jeg..." Kyllingmannen gnir seg i øynene, "Jeg vet ikke. Har ikke utført noen obduksjoner ennå. Lodin sa at ingen skulle røre de likene før saken var over så jeg bare la dem inne på kjøla så lenge.
Sheriffen lener seg frem mot Kyllingmannen så nesene akkurat er i kontakt med hverandre.
"Bli med meg."
De går ned til lageret og inn på kjøla, men... Døren er åpen?
"Jeg trodde jeg ville klare å gjemme meg litt til, men dere fant meg til sist."
Det var SirkusMartin. Det viser seg at han har forfalsket sin død.
"Jeg og Dr. Demake har jo hatt noen krangler i det siste. Han mente at jeg hadde stjælt no greier fra han, og... vel. Det hadde jeg. Men jeg skulle egentlig bare bruke det til å brygge no Dunkel øl som jeg skulle hjælpe Jonna med å pælme i maten hans, men etter at han døde så.. Så tenkte jeg at jeg i det minste kunne hedre han i å smake på faenskapen. "
Sheriffen ser strengt på SirkusMartin.
"Men. Det har snart gått tre dager, Martin. Hva faen har du drevet med denne tida? "
SirkusMartin retter seg opp. Ser på Kyllingmannen og tilbake på Mesterdetektiven.
"Jeg har drevet med litt etterforskning sjæl. Prøvd å finne ut litt greier om noen av folka her selvfølgelig. Assa. Jeg hakke gjort noe gærent!".
"Martin. Var det du som løp forbi biblioteket i sted?"
"Ja. Jeg skulle egentlig bare hente lista mi der inne, men så at du var der og jeg fikk panikk også visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Når jeg oppdaget at jeg våkna..."
"Da", avbrøt Sheriffen. "Fortsett".
"Da jeg oppdaget at jeg plutselig lå inne på kjøla med en masse lik så skjønte jeg at HEY. Her er jeg jo faktisk ganske trygg. Så da tenkte jeg at.."
"Du tenkte feil. Du burde vært i salen med alle oss andre. Du burde vært der og brukt din rett til å stemme!"
Sheriffen snur seg og går mot døra.
På vei tilbake mot rommet kommer han på at han nå hadde vekket kyllingmannen til ingen nytte, men det måtte nesten bare vente nå. Det var for mye å tenke på. Det var...
"HJELP! HJEPLAAJSDHAGSDHJHJ"
Det var Eivind. Sheriffen løper mot lyden og kommer til sist inn på promperommet der cycerin tidligere hadde sittet og spilt dataspill. Eivind lå på gulvet, blod overalt. Han hadde blitt stukket ihjel med en knust Pokal-Flaske.
Sheriffen tar frem mobilen, ringer Lodin og sier:
"Vekk alle, Lodin. Tror det er best at vi begynner med en gang."
--------------
I løpet av natten har:
Demake blitt drept.
Eivind blitt drept.
Martin viser seg å ha forfalsket sin død!
Det er nå dag.
Han står opp fra sengen og titter rundt i rommet sitt. Det henger noen bilder på veggene av elever som tidligere har gått på Internat Norwegen.
"Endre, Alex, Fingus..." noen elever ble mer savnet enn andre, men en ting er sikkert, og det er at Sheriffen ikke har tenkt til å være på internatet lenger enn nødvendig. Det er som om stedet gjør noe med deg. Både fysisk og psykisk.
Sheriffen tar på seg klærne, Fedoraen, Trenchcoaten og skal til å tenne opp pipa, for å røke tobakk krever nemlig en viss karakter, og det innebærer ikke å være naken.
"Jaggu. Tom for tobakk?" Sheriffen leter rundt i kofferten sin, men det er ikke mer igjen.
Han legger pipa på innerlomma og går ut i gangen. Alle sover virker det som. Musestille.
Sheriffen begynner å gå bortover mot Eivinds rom, for er det noen som har tobakk er det han.
*bank bank bank* "EIVIND! Jeg trenger tobakk! Våkne opp!" men det er ingen svar.
Han banker litt hardere, men det rare er at døra plutselig glir opp. Han ser inn i rommet. Eivind er ikke der.
Sheriffen som fortsatt føler seg lys våken trasker litt rundt på internatet og ser om han kan finne noen spor.
Ingen nye inne på kontoret til riou, ingen spor inne på biblioteket. Ingen spo... Er det noen som er inne på biblioteket sammen med mesterdetektiven nå?
Han snur seg brått rundt, og ser en skygge i døra som plutselig løper vekk. Sheriffen følger etter, men det eneste han hører er en dør som lukkes i det fjerne.
"Det er noen fler som ser etter spor, men er personen ute etter å finne sporene for å vise dem, eller for å fjerne dem?"
Sheriffen ser ned på gulvet og legger merke til et bibliotekskort. Bartin "SirkusMartin" Gateway666.
hmm, tenker detektiven. "Det var da merkelig."
Sheriffen går videre, opp trappen og opp til tårnet der Dr. Demake har sitt laboratorie.
*Bank bank* "Demake? Du har ikke noe tobakk du?"
*KNUS* Sheriffen prøver desperat å få opp døren, NOE skjer der inne!
Til sist får han opp døren og da ser han demake ligge på arbeidsbenken sin, ser ut som om det har vært en labulykke. Den siste resten av hår han har på hodet er svidd av og den rosa sebrastripete labfrakken hans brenner.
"DEMAKE!" Sheriffen går bort til han, og det siste Demake klarer å gjøre før han dør er å peke på vinduet.
Det står åpent, men Sheriffen klarer ikke å se noen som klatrer ned.
Sheriffen ser rundt i laboratoriet men blir så frustrert av alle flaskene med navn han ikke klarer å uttale, helt til han finner flaskene: Seidel, Atroquinine, Beijing Cocktail, Despair Squid Venom, Malkite themfar, Meta-cyanide...
"Vent nå litt...Det her er jo nok gift til å drepe en hel landsby!"
Sheriffen løper opp til Overlege Kyllingmannen, vekker ham og spør: "Hva slags gift var det som drepte Chef Agradula og hva slags gift var det som drepte SirkusMartin?"
"Jeg..." Kyllingmannen gnir seg i øynene, "Jeg vet ikke. Har ikke utført noen obduksjoner ennå. Lodin sa at ingen skulle røre de likene før saken var over så jeg bare la dem inne på kjøla så lenge.
Sheriffen lener seg frem mot Kyllingmannen så nesene akkurat er i kontakt med hverandre.
"Bli med meg."
De går ned til lageret og inn på kjøla, men... Døren er åpen?
"Jeg trodde jeg ville klare å gjemme meg litt til, men dere fant meg til sist."
Det var SirkusMartin. Det viser seg at han har forfalsket sin død.
"Jeg og Dr. Demake har jo hatt noen krangler i det siste. Han mente at jeg hadde stjælt no greier fra han, og... vel. Det hadde jeg. Men jeg skulle egentlig bare bruke det til å brygge no Dunkel øl som jeg skulle hjælpe Jonna med å pælme i maten hans, men etter at han døde så.. Så tenkte jeg at jeg i det minste kunne hedre han i å smake på faenskapen. "
Sheriffen ser strengt på SirkusMartin.
"Men. Det har snart gått tre dager, Martin. Hva faen har du drevet med denne tida? "
SirkusMartin retter seg opp. Ser på Kyllingmannen og tilbake på Mesterdetektiven.
"Jeg har drevet med litt etterforskning sjæl. Prøvd å finne ut litt greier om noen av folka her selvfølgelig. Assa. Jeg hakke gjort noe gærent!".
"Martin. Var det du som løp forbi biblioteket i sted?"
"Ja. Jeg skulle egentlig bare hente lista mi der inne, men så at du var der og jeg fikk panikk også visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Når jeg oppdaget at jeg våkna..."
"Da", avbrøt Sheriffen. "Fortsett".
"Da jeg oppdaget at jeg plutselig lå inne på kjøla med en masse lik så skjønte jeg at HEY. Her er jeg jo faktisk ganske trygg. Så da tenkte jeg at.."
"Du tenkte feil. Du burde vært i salen med alle oss andre. Du burde vært der og brukt din rett til å stemme!"
Sheriffen snur seg og går mot døra.
På vei tilbake mot rommet kommer han på at han nå hadde vekket kyllingmannen til ingen nytte, men det måtte nesten bare vente nå. Det var for mye å tenke på. Det var...
"HJELP! HJEPLAAJSDHAGSDHJHJ"
Det var Eivind. Sheriffen løper mot lyden og kommer til sist inn på promperommet der cycerin tidligere hadde sittet og spilt dataspill. Eivind lå på gulvet, blod overalt. Han hadde blitt stukket ihjel med en knust Pokal-Flaske.
Sheriffen tar frem mobilen, ringer Lodin og sier:
"Vekk alle, Lodin. Tror det er best at vi begynner med en gang."
--------------
I løpet av natten har:
Demake blitt drept.
Eivind blitt drept.
Martin viser seg å ha forfalsket sin død!
Det er nå dag.
Jeg dør. Ok så good riddance til Eivind tbh, han var en løs kanon. Og wb Martin!
Må innrømme jeg ikke helt skjønner hva faen som skjer med folk som ikke kan dø og folk som kommer tilbake fra de døde og whatnot men hey.
Demake drept og Eivind drept. Erre Drauden som har hevndrept for morra si? Hæ? Erre??!
I løpet av de nettene jeg hadde stukket meg bort gjorde jeg en oppdagelse, men dessverre altfor sent til å redde Eivind. Eivind var, after all, uskyldig. Jeg vil ikke helt gå inn på detaljene, det er litt tungt all den tid jeg føler at jeg er ansvarlig for Eivinds død nå - selv etter han henta seg mirakuløst inn fra henginga. Jeg skulle prøve å undersøke en til, men jeg kom aldri så langt før mesterdetektiven fant meg. Nå må jeg begynne å rydde i biblioteket og stemme med dere jævla hoi polloien igjen. Nei, jeg veit ikke en dritt om hvem man burde mistenke.
What med Eivind uskyldig og alt.
