Internat Norwegen

Agradula

Ridder Jonatann
Medlem av ledelsen
CockMcBalls ler godt av lille draudens utspill.
"Uakvitet ej skumje sake. Stemmej på sjutten" mimer han tilbake til Drauden med pipestemme og sur munn.

"Slutt. Han er bare et barn, Cock. Du som tidligere har vært involvert med barnevernet burde vite bedre. SKAMME SEG!", Sheriffen blir irritert.
Riktignok var Drauden jævlig irriterende da han klagde over dårlige stemmevaner blant de losjerte, men han er fortsatt bare et barn.

"Vel. Jeg har telt opp stemmene folkens.

De som ikke har stemt og dermed automatisk får tre nazist-stemmer mot seg.
  • Yetipants
  • Cycerin
  • Sjutten
  • ExciteMike
Thinaran har fått to stemmer. Ble stemt på av:
  • SirkusMartin
  • Maximum
Sjutten har fått fire stemmer mot seg, men siden han ikke har stemt får han disse tre nazist-stemmene og til sammen blir det 7 stemmer mot Sjutten. Ble stemt på av:
  • Thinaran
  • CockMcBalls
  • Neocon
  • Drauden
Nå? Sjutten? Hva er det du har å si til ditt forsvar? Er du skyldig?"
Sheriffen går av stolen og mot Sjutten sin stol, men han bare sitter der og stirrer ned på baguetten sin.
"Dere... forstår... ingenting..." sier Sjutten før han ser opp på Sheriffen.
"Ingenting!" så slår han Sheriffen i ansiktet med et Canon 70-200mm f/2.8 objektiv og løper unna
"Jeg trodde ikke han hadde hverken penger eller tillatelse til å bære slikt utstyr her på Internatet?" sier Sheriffen høyt og begynner å beine etter. Ryggen er bedre nå og han tar sjutten nesten igjen, hadde det ikke vært for at kondisen ikke er helt på topp. Sjutten har en ekstrem utholdenhet de fleste på internatet bare kunne drømme om.
"Finn frem knivene folkens", sier Sheriffen.
"På tide å kutte litt rå løk".
Alle i salen kutter opp masse løk, så mye løk faktisk at selv Mesterdetektiven feller en tåre.
"Der! Det holder!
Nå må vi bare finne Sjutten og kaste det på han, Riou fortalte meg en gang at han sjutten likte løk så dårlig at sist han var på kjøkkenet og Chef Agradula skjærte løk så ble han paralysert."
Alle mann går rundt i gangene med hver sin bøtte med løk, mens Lodin passer på hengebrua.
"Der! Han er på... toppen av tårnet?", roper Lodin slik at alle kan høre det.
Sheriffen løper alt han kan opp dit, gjennom laboratoriet til nylig avdøde Demake, og ut av vinduet for å komme seg frem til Sjutten.
"Sjutten. Gi opp. Det er ingen vei ned annet enn gjennom meg."
*Hveeeeeeeeeeeeeeeeeeeees*
"Hva har du i bøtta?" hveser Sjutten tilbake. Han ser nesten demonisk ut nå.
"Det er løk. Rå løk. Av typen Gul Kepaløk. Skåret med brødkniver for den ekstra stramme løk, eh hehe, spruten."
*hveees hveeees*
Sjutten kaster seg mot Mesterdetektiv Sheriffen i håp om å klare og dytte han inn vinduet.
Sheriffen kaster løkbøtta mot Sjutten, og løkbitene etser seg fast i huden hans og han begynner å skrike som besatt.
Han skriker og prøver å klore vekk løken i panikk, problemet er bare at han nå ikke klarer å holde seg ordentlig fast lenger.
"NEEEEEI! INTERNATET KAN IKKE FORTSETTEEEEEEEEEEE..."
Han faller ned fra tårnet, og blir spiddet av statuen av Bestyrer Riou i bakgården.
"Internatet kan forsette" sier Mesterdetektiven og går ned til de andre igjen.
De står og ser på liket til Sjutten som har armen til Rious statue tvers gjennom magen.
"Jaja. Da blere no magafyll på'n allikkavæl da", sa Lodin fornøyd.
"Ja, det kan du si Vaktmester.
Folkens! I morgen samles vi til vanlig tid. Sov nå godt og tenk på at vi idag fikk fakket en av motstanderne på Internat Norwegen."
Sheriffen går og legger seg.
Det er nå natt.

Sjutten har blitt stemt på og er nå død.
Han er skyldig. Han var involvert i drapet på Riou.

(Beklager forsinkelsen)
 

Agradula

Ridder Jonatann
Medlem av ledelsen
*riiiiiing*
Mesterdetektiven sliter med å våkne. Det har vært et par tunge dager på Internatet nå og Sheriffen begynner å kjenne søvnmangelen i kroppen.
"Kroppen min..." svarer Sheriffen. Det er Hagestol i den andre enden av røret.
"Halla! Jeg står utenfor. Kan noen slippe meg inn eller? Har vært på den internat-messa i Hong Kong og ingen slipper meg inn."
"Jaggu. Så du vet altså ingenting om hva som har foregått her? Du vet at Bestyrer Riou er død? uansett. det kan vi snakke om i morgen. Vet at styreleder og losjert-ansvarlig også kommer hjem i morgen." Sheriffen tar på seg fillene, går ned og åpner døra.
Der står Hagestol med kofferten sin. Det er en sånn stor gammaldags koffert og den har masse klistremerker på seg som viser hvilke land kofferten har vært. En ting skurrer dog. Den har ikke klistremerke fra Hong Kong, men Sheriffen later som ingenting og slipper han inn.
"Gå og legg deg nå, Hagestol. Vi kan prate mer om hva som har skjedd i morgen, men vær forberedt. Tilstanden her er kritisk. Ikke snakk med noen av de andre på natta. Hold deg på rommet til Vaktmesteren vekker deg."
Hagestol nikket anerkjennende og gikk mot rommet sitt.
"Det var da et merkelig tidspunkt å dukke opp på? Og vet han virkelig ingenting om hva som har skjedd her? Og hva kommer JustinCase til å si når han kommer?
Denne saken blir bare rarere og rarere for hver dag som går."

Det er fortsatt natt.
 

Agradula

Ridder Jonatann
Medlem av ledelsen
Alex North – Flores Para Los Muertos (Flowers for the Dead)

"Stå opp a', stikk og spis, dumme pokemoner" Lodin banker på dørene til alle de siktedes soverom, inkludert Hagestol, som nettopp har ankommet Internatet.
"Stå opp da!", Han står utenfor rommet til Yetipants nå, og Sheriffen står lent inntil veggen ved hjørnet alle må gå forbi for å komme til spisesalen.

"Yetipants kommer ikke til å svare, Vaktmester Lodin."
Lodin snur seg mot Sheriffen som står der selvsikker. Han ser bare silhuetten hans, og en stor røyksky, helt til han lener seg ut av røyken og under lyset i taket.
"Undervisningsinspektøren kommer ikke til å svare." sier han igjen, og begynner å gå bort mot Lodin.
"Åffer ikke det a?" svarte vaktmesteren.
"Jo. Nå skal jeg fortelle deg, Lodin.

Jeg sleit med å sove og spurte doktor kyllingmannen om hjelp, men han sa at han bare var en almennlege og slettes ikke hadde peiling på soveproblemer. Han sa at han kunne skrive en henvisning til diakonhjemmet, men jeg har jo ikke tid til det nå, fortalte jeg han. Så da nevnte han at undervisningsinspektøren har hjulpet en del av elevene på internatet tidligere, så jeg stakk til Yetipants for å spørre om noen tips.
Så seint i går kveld, etter hendelsen med Sjutten, gikk jeg til lesesalen der han pleide å sitte på kveldene. Han gjorde det i går også, men han sa at han ikke hadde tid. Så veldig stresset ut, og drev og bablet om hvor irriterende det var at han måtte lage maten hver dag for tida."

"Jeg visst'ikke engang at'n laga maten jeg. Var enkli jævla ålreit mat i går ass, men jeg blei litt for full igår til å huske og takke'n for're." sier Lodin.
"Ja. Det hadde seg slik at han hadde skrelt Beate-poteter hele dagen i går, før møtet. Og det var tydelig at de potetene ikke falt i god jord hos alle de losjerte. Så litt ut som om han hadde blitt truet."
"Nå skjønner jæ ikke no", svarte Lodin overrasket. "Beate er jo de beste pottetene du får for penga!"

"Det er riktig, Lodin. Det var det Yetipants sa til meg også. "Beate e dom bæste pottitene før penga. Det skal' væl'a både snickers og twist." sa han vet du.
Så jeg lurte på hvorfor folk ikke ville ha dette, og det gjorde selvsagt at jeg ikke fikk sove i det hele tatt i natt.
Så litt senere i natt bestemte jeg meg for å spørre han Yetipants om det var noe som plaget han, og da jeg kom inn på rommet hans så lå han naken på sengen. Bundet opp som en kalkun med en diger avklippet ølboks i ræva og en diger Beatepotet stappet så langt ned i halsen på han at pusterøret ble knust."

"Det er det jævligste jeg har hørt". Lodin ble litt trist der han sto og tenkte på alle de fine samtalene de hadde hatt opp gjennom åra.
"Det er riktig, Lodin. Men det er ikke alt. Jeg ropte på Doktor Kyllingmannen og ba han obdusere liket, og han bare svarte: "ENDA ETT?"
Og da fortalte han meg at Maximum hadde ligget død utenfor kontoret, rett etter at jeg hadde vært der, men det rare var at den eller de som gjorde dette tydeligvis hadde sett seg lei på klaginga over capsene hans, og tydeligvis rigget en helt ny caps til han med no elektrisitet i. Det var nok til øynene hans sprakk og hjernen ble kokt. "

Lodin kaster opp på gulvet.
"Fy faen. Fortsatt fyllesjuk gitt. Fortsett."

"Derfor kommer ikke Undervisningsinspektør Yetipants til å svare, Lodin. Han er død. Så du trenger ikke å bære havre til den hesten.
Si til alle at rett etter frokost, så starter møte. Og vi har en ekstra person med på møtet i dag. Noe skurrer med hele denne greia. La også merke til at de klistremerkene på kofferten hans har HELT andre land på seg i dag enn i går."

Sheriffen snur seg rundt, blåser noen røykringer og sier til Lodin.
"Og husk. I morgen kommer justinCase."

Det er nå dag.
Maximum og Yetipants er døde.
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
Ooooh lord. Da ser det slik ut:
CockMcBalls
Drauden
Thinaran
SirkusMartin
Neocon
Cycerin
ExciteMike
Hagestol

og Justin i morgen. Tilsammen 9 med Justin, ukjent antall mafia.
 
Stemmer det at Mikke Mus ikke har sagt et kløyva ord om drapsgåten. Det er vel ingen hemmelighet at tatere er luringer, så jeg synes Sheriffen burde få igang et avhør med Mike. Må nesten tenke litt mer på de resterende elevene før jeg kommer med min stemme.
 

Agradula

Ridder Jonatann
Medlem av ledelsen
Døren åpnes brått.
"JEG KOM SÅ FORT JEG KUNNE!"
Det var Justin Case. Han sto der uten en merkbar forskjell i hudfargen, til tross for at han har vært i sør-amerika såpass lenge.
"De drev og holdt meg igjen på Colombia. De drev og snakket om at det var no tull med passet siden jeg er født der borte."
"Født... i... Colombia?" Sheriffen så usikkert på Justin Case. Er det en ting som er sikkert, er det å aldri stole på colombianere.
"Sett deg. Du har mye å sette deg inn i."
 

justincase

Jjang
Medlem av ledelsen
"Shieeeeeeeeeeeeeeeeet", er alt jeg har å si etter at mesterdetektiven har gitt meg en kjapp oversikt over dramatikken som har funnet sted den siste tiden. Hans stolte holdning har som alminnelig en eim av autoritet over seg så jeg forstår fort at det dreier seg om Internatets overlevelse som utdanningsinstutisjon.
"Fuck shit", sier jeg da jeg har store egeninteresser i Internatets videre drift da jeg tjener enorme mengder penger på å leie ut reklameplass på Internatets østre yttervegg. De få prosentene jeg ga Riou da jeg hustlet han til å samarbeide med meg om prosjektet var definitivt verdt det for å kunne lene seg tilbake å se pengene renne inn på konto.

Heldigvis har drauden trent skriveferdighetene sine ved å notere ned sammendrag av hva som har skjedd den siste tiden så jeg trekker mot rommet jeg har savnet mest med en bunke krøllete ark med fargestiftskrift; dassen. "Snakkes".
 
'Hva er dette for noe? Jeg kommer hjem fra jernbaneinternatet i Rwanda og så møtes jeg av dette? Hva skal jeg gjøre med kjemikaliene jeg plukket opp til Demake? Eller de lokale nord-koreanske indietechnoskivene jeg smuglet ut til Ryggen?' Men jeg retter meg opp og tenker, Riou var jo en alright fyr. Og disse "gamle" reglene er jo fortreffelige for oss fra vestlandet som har vokst opp med trekt Sei hele livet. Mon tro om jeg ikke har en sjanse på jobben hans nå? Er lei av å sitte å male på det dårligste rommet, litt leverom hadde ikke vært dumt nei.

Men helvete heller. Jetlaggen sparker inn. Nå som Ryggen, Eivind og Nicholas er borte, hvem får man beroligende av da... Mon tro om Demake la igjen noe snax oppe på labben. Tror jeg labber opp dit.