Internat Norwegen
- Trådstarter Agradula
- Startdato
Regnet med dette. De fleste igjen nå er vel mafia, mens resten er etterdultende sauer. Selvfølgelig tar dere meg. Jeg tar det som et tegn på at dere føler dere truet. Av et barn. Haha. Er fortsatt apatisk kanskje, Like greit å bare drepe meg nå, for om noen ukers tid hadde jeg vært som Dexter uansett.
Bare for å stemme på en av dere, velger jeg Cock McBalls.
Bare for å stemme på en av dere, velger jeg Cock McBalls.
Morgenen hadde kommet til Internat Norwegen.
Fuglene kvitret. Sola skinte.
Mesterdetektiven satt ute på balkongen utenfor matsalen og nøt en deilig kopp Muchoki kaffe han fant på rommet til Chef Agradula.
"Nydelig. Hadde ikke trodd at kaffe kunne smake så fruktig og godt. Det er nesten som om noen rett og slett har tatt skogsbær og blandet med kaffen."
*riiing riiiing*
"Hallo? Det er budet. Jeg har en leveranse til Herr. Mester Detektiv Sherr I. Fen?"
Sheriffen går ned til døra og åpner og der står det et bud. Det er Alexander, en av de tidligere losjerte på Internatet.
"Er pakka stjålet, Alex?" sier Sheriffen skeptisk.
"Neida. Har jobba som sykkelbud nesten et år jeg nå. Signer her, her oooooooog her!"
Alex smiler tilfreds. "Takk skal du ha, og håper det smaker!" Han sykler unna.
"Alex... Gi den tilbake!" Alex sykler tilbake, gir Sheriffen tilbake lommeboka og fniser litt.
"Du hakke forandra deg i det hele tatt, har du?"
"Joda. Se på det som en test. Nyt tobakken!"
Sheriffen går inn og åpner pakken. Den er fra Assistent Jante og det er ny og fersk tobakk. Det ligger en lapp oppi der også.
"Her. La merke til at du glemte å ta med deg tobakken fra kjøla, men jeg tok likevel og bestilte en ny type til deg. Fikk den anbefalt fra fyren på sjappa. Tenkte det ville komme godt med der oppe!"
Og Jante hadde helt rett. Tobakken legges i pipa. Fyrstikken nærmer seg pipa og Sheriffen patter ekstra rolig på den.
"Mmmmmmmmmmmm. Det her eier. "
Sheriffen går opp til Vaktmester Lodin og spør om noe har skjedd i løpet av natten, men Lodin svarer: "næhei. Er bare fiseminken Thinaran som holder på med den derre filminga av det derre godterigreiene sine"
"Godteri? HVOR ER HAN?"
Sheriffen løper i retningen Lodin peker, og han hadde rett. Det var for sent.
Heart Moko Moko toalett-snopet hans var forgiftet.
"Mandler..." Noen har funnet frem cyaniden igjen."
Han holder også en lapp der det står. "Takk cycerin!"
Sheriffen går mot musikkrommet der Cycerin har fått tilgang igjen. Han hører en høy melodi som repeteres om og om igjen, men det er noe rart med trommene.
"Cycerin. Skru av den musikken og... CYCERIN!"
Han var død han også. Han hadde mikrofonen sin stappet langt ned i halsen og en kniv i ryggen.
"Backstabbere. Nå begynner jeg snart å bli lei. Med dette tempoet er det jo nesten ingen igjen her på Internatet!"
På vei tilbake til Kantina kjenner han en kjent finger prikke han på ryggen.
Det var Demake.
"Du også? SATAN KNUSE! Er det noen som faktisk er døde her eller?"
Heh, trur du at det er så jævla lett å ta livet av soperen eller? Jeg antok at det kom til å skje noe jævlig på dette internatet for lenge siden, så jeg brukte forskningsmidlene på å utvikle en gift som gjorde at jeg virket død om dagen. Men de tre siste nettene har jeg våknet opp og snoket rundt litt. Det var tre personer jeg mistenkte her inne. Den første jeg sjekket var Eivind, mest fordi jeg så gjerne ville stole på han, og joda Eivind viste seg å være en goody-two-shoes (om enn litt aggro). SirkusMartin og han talegaver fryktet jeg, men også han viste seg å være clean. Det som derimot var...sjokkerende var at Thinaran, den sleipe jævelen, er en fisle av en mafia! Send det svinet i galgen!!"
"Demake. Thinaran er blitt drept. Med cyanid fra din lab. Snakker du sant?" Sheriffen tar tak i labfrakken til Demake.
"Jeg kommer garantert til å drepes av mafian i natt for å si dette. Merk mine ord."
Det er nå dag
Thinaran har blitt drept med Cyanid og Demake påstår han er skyldig.
Cycerin har blitt kvalt med mikrofon og backstabbet.
Demake har forfalsket sin død og nå vendt tilbake.
Fuglene kvitret. Sola skinte.
Mesterdetektiven satt ute på balkongen utenfor matsalen og nøt en deilig kopp Muchoki kaffe han fant på rommet til Chef Agradula.
"Nydelig. Hadde ikke trodd at kaffe kunne smake så fruktig og godt. Det er nesten som om noen rett og slett har tatt skogsbær og blandet med kaffen."
*riiing riiiing*
"Hallo? Det er budet. Jeg har en leveranse til Herr. Mester Detektiv Sherr I. Fen?"
Sheriffen går ned til døra og åpner og der står det et bud. Det er Alexander, en av de tidligere losjerte på Internatet.
"Er pakka stjålet, Alex?" sier Sheriffen skeptisk.
"Neida. Har jobba som sykkelbud nesten et år jeg nå. Signer her, her oooooooog her!"
Alex smiler tilfreds. "Takk skal du ha, og håper det smaker!" Han sykler unna.
"Alex... Gi den tilbake!" Alex sykler tilbake, gir Sheriffen tilbake lommeboka og fniser litt.
"Du hakke forandra deg i det hele tatt, har du?"
"Joda. Se på det som en test. Nyt tobakken!"
Sheriffen går inn og åpner pakken. Den er fra Assistent Jante og det er ny og fersk tobakk. Det ligger en lapp oppi der også.
"Her. La merke til at du glemte å ta med deg tobakken fra kjøla, men jeg tok likevel og bestilte en ny type til deg. Fikk den anbefalt fra fyren på sjappa. Tenkte det ville komme godt med der oppe!"
Og Jante hadde helt rett. Tobakken legges i pipa. Fyrstikken nærmer seg pipa og Sheriffen patter ekstra rolig på den.
"Mmmmmmmmmmmm. Det her eier. "
Sheriffen går opp til Vaktmester Lodin og spør om noe har skjedd i løpet av natten, men Lodin svarer: "næhei. Er bare fiseminken Thinaran som holder på med den derre filminga av det derre godterigreiene sine"
"Godteri? HVOR ER HAN?"
Sheriffen løper i retningen Lodin peker, og han hadde rett. Det var for sent.
Heart Moko Moko toalett-snopet hans var forgiftet.
"Mandler..." Noen har funnet frem cyaniden igjen."
Han holder også en lapp der det står. "Takk cycerin!"
Sheriffen går mot musikkrommet der Cycerin har fått tilgang igjen. Han hører en høy melodi som repeteres om og om igjen, men det er noe rart med trommene.
"Cycerin. Skru av den musikken og... CYCERIN!"
Han var død han også. Han hadde mikrofonen sin stappet langt ned i halsen og en kniv i ryggen.
"Backstabbere. Nå begynner jeg snart å bli lei. Med dette tempoet er det jo nesten ingen igjen her på Internatet!"
På vei tilbake til Kantina kjenner han en kjent finger prikke han på ryggen.
Det var Demake.
"Du også? SATAN KNUSE! Er det noen som faktisk er døde her eller?"
Heh, trur du at det er så jævla lett å ta livet av soperen eller? Jeg antok at det kom til å skje noe jævlig på dette internatet for lenge siden, så jeg brukte forskningsmidlene på å utvikle en gift som gjorde at jeg virket død om dagen. Men de tre siste nettene har jeg våknet opp og snoket rundt litt. Det var tre personer jeg mistenkte her inne. Den første jeg sjekket var Eivind, mest fordi jeg så gjerne ville stole på han, og joda Eivind viste seg å være en goody-two-shoes (om enn litt aggro). SirkusMartin og han talegaver fryktet jeg, men også han viste seg å være clean. Det som derimot var...sjokkerende var at Thinaran, den sleipe jævelen, er en fisle av en mafia! Send det svinet i galgen!!"
"Demake. Thinaran er blitt drept. Med cyanid fra din lab. Snakker du sant?" Sheriffen tar tak i labfrakken til Demake.
"Jeg kommer garantert til å drepes av mafian i natt for å si dette. Merk mine ord."
Det er nå dag
Thinaran har blitt drept med Cyanid og Demake påstår han er skyldig.
Cycerin har blitt kvalt med mikrofon og backstabbet.
Demake har forfalsket sin død og nå vendt tilbake.
Jeg, som du ikke stolte på, etterforska også Eivind til uskyldig ... men om du settes såpass i skrustikka her, virker jo jeg spionete her. (Det er vel ikke slik at folk dør om natta uten at vi finner ut om de er skyldige eller uskyldige? Er det bare akkurat tilfellet Thinaran hvor dere ikke vil si det?). Uansett, jeg mistenkte Thinaran en stund, dobbeldrep ham!
Jeg kan ikke tro at demake har drept Thinaran. Jeg mener å huske at tøysegutten sa han likte menn med skjegg og viker i håret. Nei, jeg står fortsatt for det jeg sa tidligere, nemlig at unggutten drauden burde pelle seg vekk herfra, og det kan han likesågodt gjøre dinglende fra galgen.
Drep drauden.
Drep drauden.
