Litt inspirert av denne 1UP-artikkelserien, hva er ditt dårligste spillkjøp? Hvilket spill har du angret mest på at du blåste 600 spenn på?
Ta også med det definerende øyeblikket; når skjønte du at spillet var tvers gjennom pillråttent? Og hvorfor kjøpte du det til å begynne med?
Mitt verste kjøp må være Bloodrayne til Gamecube. Jeg syntes konseptet med en sexy kvinnelig vampyr som dreper nazister virket gøyalt …
Førstebrett er et sumplandskap hvor du må gå rundt på telefonstolper og drepe zombier og insektlignende monstre, og ligge unna vannet som dekker 80 % av bakken, for det tar Rayne skade av. «Ok», tenker jeg, «dette er øvelsesbrettet. Nazistene og moroa kommer nok snart.»
Men neida! Når man starter i nazifestningen jekkes vanskelighetsgraden opp til Urettferdig. Soldater skyter på deg fra alle kanter, og den eneste måten å overleve på er å sette på superrefleks-modusen, hvor alt går i saktefilm ala Max Payne. Men det er egentlig å fornærme Max Payne, for slow-mo i Bloodrayne funker jævlig dårlig. Ja, man ser kulene, men siden Rayne ikke blir kjappere enn kulene/fiendene eller har noen skikkelige dodgemoves som i Enter the Matrix, er det bare bortkastet.
Definerende øyeblikk: Da jeg fant ut at den eneste måten å spille Bloodrayne på uten å dø konstant, er å spille det i 1/8 av vanlig hastighet. Og tilogmed da får man bank hos naziene. Gøygøygøy.
Ta også med det definerende øyeblikket; når skjønte du at spillet var tvers gjennom pillråttent? Og hvorfor kjøpte du det til å begynne med?
Mitt verste kjøp må være Bloodrayne til Gamecube. Jeg syntes konseptet med en sexy kvinnelig vampyr som dreper nazister virket gøyalt …
Førstebrett er et sumplandskap hvor du må gå rundt på telefonstolper og drepe zombier og insektlignende monstre, og ligge unna vannet som dekker 80 % av bakken, for det tar Rayne skade av. «Ok», tenker jeg, «dette er øvelsesbrettet. Nazistene og moroa kommer nok snart.»
Men neida! Når man starter i nazifestningen jekkes vanskelighetsgraden opp til Urettferdig. Soldater skyter på deg fra alle kanter, og den eneste måten å overleve på er å sette på superrefleks-modusen, hvor alt går i saktefilm ala Max Payne. Men det er egentlig å fornærme Max Payne, for slow-mo i Bloodrayne funker jævlig dårlig. Ja, man ser kulene, men siden Rayne ikke blir kjappere enn kulene/fiendene eller har noen skikkelige dodgemoves som i Enter the Matrix, er det bare bortkastet.
Definerende øyeblikk: Da jeg fant ut at den eneste måten å spille Bloodrayne på uten å dø konstant, er å spille det i 1/8 av vanlig hastighet. Og tilogmed da får man bank hos naziene. Gøygøygøy.
