Killzone
- Trådstarter znaak
- Startdato
Ok, Kittil, når du kommer med slike uttalelser så må jeg nesten bryte litt inn i diskusjonen.
Hva var delvis grunnen til at du kjøpte Killzone? At det var det beste grafiske spillet som noensinne har blitt lansert til PS2? Det var i hvert fall noe du påpekte når du skulle argumentere for spillet.
Hva med DS og PSP? Det ser ut til at du velger grafikkmaskinen PSP her også. Og ikke maskinen som, ja, bringer frem nostaligifølelsene på topp.
Og WoW? Du sa at spillet hadde utdatert grafikk og at det dermed var dårlig.
Sorry Kittil, men siden Shadar ikke hadde svart, noe han sikkert kommer til å gjøre, så måtte jeg bare svare, spesiellt når uttalelsene dine ikke helt stemmte med dine egne meninger.
Hva var delvis grunnen til at du kjøpte Killzone? At det var det beste grafiske spillet som noensinne har blitt lansert til PS2? Det var i hvert fall noe du påpekte når du skulle argumentere for spillet.
Hva med DS og PSP? Det ser ut til at du velger grafikkmaskinen PSP her også. Og ikke maskinen som, ja, bringer frem nostaligifølelsene på topp.
Og WoW? Du sa at spillet hadde utdatert grafikk og at det dermed var dårlig.
Sorry Kittil, men siden Shadar ikke hadde svart, noe han sikkert kommer til å gjøre, så måtte jeg bare svare, spesiellt når uttalelsene dine ikke helt stemmte med dine egne meninger.
Jeg vil påstå at Halo 2 ikke vil vare like lenge som GoldenEye gjorde i sin tid. Jeg vil også påstå at GoldenEye var et bedre spill i sin tid enn Halo 2 er i dag. Selvsagt har tiden gjort framerateproblemene mye større enn de ble oppfattet som på den tiden, men GoldenEye handlet verken om grafikk eller framerate i første rekke - og det har alltid vært morsommere med mennesker enn dette alienstøvet. Jeg foretrekker pistoler og maskingevær framfor strålevåpen og energiskjold.
Jeg er i grunn helt enig med både deg og LoCo_nisse i hva retrospillene Perfect Dark og Golden Eye angår. Men Shadar har ett poeng han også, det er ikke like morro å spille Perfect Dark den dag i dag, ettersom den dårlige grafikken mest sannsynlig ville blendet øynene dine.
Men ja, spill bør vurderes ut ifra når det ble laget, men man bør også se på hvor spillbart det er den dag i dag.
Men ja, spill bør vurderes ut ifra når det ble laget, men man bør også se på hvor spillbart det er den dag i dag.
Jeg gidder faktisk ikke forsvare meg mot fjortisspåstanden engang, men jeg er litt lei av at alle tror at det som har vært før alltid har vært bedre. Jeg er av den meningen at mange gamle spill er vastly superior de som kom tidligere, ettersom de fokuserte på gameplay fremfor filmatisk fortelling og realisme, men Goldeneye er nok fortsatt underlegent Halo 2 på de aller fleste måter. Det var kanskje mer imponerende da det kom i 1997 enn det Halo 2 er i forhold til dagens standard, men det ville jo bety at spesialeffektene i Jurassic Park fortsatt er bedre enn de i, la oss si The Day After Tomorrow, bare fordi effektene i Jurassic Park var bedre den gangen. Selvsagt kan ikke den allegorien overføres til gameplay helt uten videre, men du forstår hva jeg mener. Goldeneye var veldig, veldig bra for syv år siden, ja, men Halo 2 er overlegent det på alle måter rent gameplaymessig sett i nuet. Det er et gammelt spill som ganske enkelt ikke kan hevde seg i forhold til de nye genreknuserne.
Jeg ville si det er langt mer fjortiss å leve i fortiden i den grad at man alltid foretrekker gamle spill, bare fordi retronostalgi er blitt uangripelig de siste årene. Det er akkurat som om å si "Goldeneye er bedre enn Half-Life 2" umiddelbart gir deg retrokred fordi du husker et spill som du sannsynligvis var 8-9 år første gangen du spilte uansett. Jeg husker veldig mange spill fra jeg var liten, og flere av dem gir meg en bedre "følelse" nå enn nye spill. Little Nemo - Dream Master har fortsatt bedre og mer uvirkelig atmosfære enn mange nye spill i mine øyne. Fordi jeg husker det som noe helt spesielt fra jeg var liten. Det betyr ikke at det er like fantastisk for alle i dag.
Og bare sånn for å arrestere deg aldri så lite ... det er det beste FPS-spillet noensinne objektivt sett? Jeg er glad i objektivitet selv, og mener at det finnes kvalitetsstandarder. Smak er ikke alltid riktig; det er ikke mulig å si at Need for Speed Underground 2 er et bedre designet spill enn Burnout 3 uansett om du liker NFSU2 bedre. Der snakker vi smak. Så la oss se ... en objektiv vurdering av Halo 2 vs Goldeneye, der vi setter gameplay opp mot gameplay.
Goldeneye har et noe lite flytende kontrollsystem sammenlignet med Halo 2. Med to analogstikker får du langt mer presisjon og umiddelbar flyt i spillingen din. Du kan øve deg opp til å få like god presisjon i Goldeneye, selvsagt, men i realiteten er Halo 2 overlegent på punktet. Goldeneye har dessuten et mer ensporet gameplay enn Halo 2, i form av at taktikkene dual-wieldingen i Halo 2 (våpencomboer, denslags) ikke er mulige, og du kan ikke legge dekning via granater for å slippe unna en ildkamp. Goldeneye levner deg dessuten ekstremt sårbar etter eller under en kamp, uten muligheter for å lade opp skjoldet ditt slik som i Halo 2. Halo 2 lar deg komme fra en kamp i den standen du forlot den, slik at ingen kan komme og plukke deg ned like etterpå. Det garanterer at den personen som har mest grep om spillmekanikken kommer seirende ut av en kamp, istedet for at en fragstealer som bevisst går etter svake spillere kan gå av med seieren. Det betyr også at du kan overleve et bakholdsangrep, i og med at motstanderen din faktisk kun får et taktisk overgrep, og ikke like lett kan drepe deg uten at du så hvor han kom fra. Leveldesignen kan vi sikkert krangle om, og der er jeg faktisk enig i at Goldeneye går av med seieren. Av banene i Halo 2 er det bare 3-4 stykker som faktisk er morsomme å spille på, og som er godt nok designet til at du raskt lærer deg flyten i dem. Her vinner Goldeneye. Men hva angår våpendesign og ren spillmekanikk? Halo 2 er ganske overlegent. I Goldeneye har du bare enkle ballistiske våpen som bare brukes på én måte: pek og skyt. I Halo 2 har du våpen som av og til baserer seg på taktikk, slik som Needleren og Plasmapistolen, samt til en viss grad Magnumen.
Motargumenter, takk. Jeg synes dette er bevis nok på at Halo 2 har en overlegen mekanikk, en mer logisk og tilgivende mekanikk hvor det utelukkende er evner, og ikke særlig mye flaks, som dikterer utfallet av en kamp. Jeg mener at mens Goldeneye sikkert har en varm plass i deres hjerter, er det ikke mulig å stille det opp mot syv års utvikling i en bransje som er ugjenkjennelig fra år til år. Halo 2 har også klare fordeler i form av riktig jevn og fin framerate, samt selvsagt grafikk og fargedybde som gjør det lettere å få kontroll over en situasjon. Jeg er klar over at det bare er fordi jeg ikke er vant nok med Goldeneye, men jeg har ærlig talt langt større problemer med å SE fiender, med å skilne spillere fra terrenget, i Goldeneye enn i Halo 2. Det gjør en vanvittig forskjell.
Jeg ville si det er langt mer fjortiss å leve i fortiden i den grad at man alltid foretrekker gamle spill, bare fordi retronostalgi er blitt uangripelig de siste årene. Det er akkurat som om å si "Goldeneye er bedre enn Half-Life 2" umiddelbart gir deg retrokred fordi du husker et spill som du sannsynligvis var 8-9 år første gangen du spilte uansett. Jeg husker veldig mange spill fra jeg var liten, og flere av dem gir meg en bedre "følelse" nå enn nye spill. Little Nemo - Dream Master har fortsatt bedre og mer uvirkelig atmosfære enn mange nye spill i mine øyne. Fordi jeg husker det som noe helt spesielt fra jeg var liten. Det betyr ikke at det er like fantastisk for alle i dag.
Og bare sånn for å arrestere deg aldri så lite ... det er det beste FPS-spillet noensinne objektivt sett? Jeg er glad i objektivitet selv, og mener at det finnes kvalitetsstandarder. Smak er ikke alltid riktig; det er ikke mulig å si at Need for Speed Underground 2 er et bedre designet spill enn Burnout 3 uansett om du liker NFSU2 bedre. Der snakker vi smak. Så la oss se ... en objektiv vurdering av Halo 2 vs Goldeneye, der vi setter gameplay opp mot gameplay.
Goldeneye har et noe lite flytende kontrollsystem sammenlignet med Halo 2. Med to analogstikker får du langt mer presisjon og umiddelbar flyt i spillingen din. Du kan øve deg opp til å få like god presisjon i Goldeneye, selvsagt, men i realiteten er Halo 2 overlegent på punktet. Goldeneye har dessuten et mer ensporet gameplay enn Halo 2, i form av at taktikkene dual-wieldingen i Halo 2 (våpencomboer, denslags) ikke er mulige, og du kan ikke legge dekning via granater for å slippe unna en ildkamp. Goldeneye levner deg dessuten ekstremt sårbar etter eller under en kamp, uten muligheter for å lade opp skjoldet ditt slik som i Halo 2. Halo 2 lar deg komme fra en kamp i den standen du forlot den, slik at ingen kan komme og plukke deg ned like etterpå. Det garanterer at den personen som har mest grep om spillmekanikken kommer seirende ut av en kamp, istedet for at en fragstealer som bevisst går etter svake spillere kan gå av med seieren. Det betyr også at du kan overleve et bakholdsangrep, i og med at motstanderen din faktisk kun får et taktisk overgrep, og ikke like lett kan drepe deg uten at du så hvor han kom fra. Leveldesignen kan vi sikkert krangle om, og der er jeg faktisk enig i at Goldeneye går av med seieren. Av banene i Halo 2 er det bare 3-4 stykker som faktisk er morsomme å spille på, og som er godt nok designet til at du raskt lærer deg flyten i dem. Her vinner Goldeneye. Men hva angår våpendesign og ren spillmekanikk? Halo 2 er ganske overlegent. I Goldeneye har du bare enkle ballistiske våpen som bare brukes på én måte: pek og skyt. I Halo 2 har du våpen som av og til baserer seg på taktikk, slik som Needleren og Plasmapistolen, samt til en viss grad Magnumen.
Motargumenter, takk. Jeg synes dette er bevis nok på at Halo 2 har en overlegen mekanikk, en mer logisk og tilgivende mekanikk hvor det utelukkende er evner, og ikke særlig mye flaks, som dikterer utfallet av en kamp. Jeg mener at mens Goldeneye sikkert har en varm plass i deres hjerter, er det ikke mulig å stille det opp mot syv års utvikling i en bransje som er ugjenkjennelig fra år til år. Halo 2 har også klare fordeler i form av riktig jevn og fin framerate, samt selvsagt grafikk og fargedybde som gjør det lettere å få kontroll over en situasjon. Jeg er klar over at det bare er fordi jeg ikke er vant nok med Goldeneye, men jeg har ærlig talt langt større problemer med å SE fiender, med å skilne spillere fra terrenget, i Goldeneye enn i Halo 2. Det gjør en vanvittig forskjell.
Vil først begynne med å takke for at noen har forstått hva jeg mente. Men når den kommer til min foregående post, som det står "Det beste FPS neonsinne" er dette en skrive feil der det mengler "...noensinne etter min mening". Og dette beklager jeg. Men en annen ting ved dine påstander ikke har noen mening. Jeg sier det er morsommere og spille goldeneye en det er å spille Halo 2. Ikke gi meg all den driten om hvor mye "bedre" Halo 2 er p.grn. av grafikk. Goldeneye er min PERSONLIGE favoritt FPS multiplayer spill. Og man kan tenke det at av dejeg kjenner så varte Halo i ca et halvt år, men Goldeneye fortsatt er spillbart. OPg vær så snill å ikke svar nå igjen. Jeg gidder ikke å måtte forsvare min personlige mening, når det er tydlig at noen ikke respektere den.
Ifølge din egen logikk var du nettopp urimelig mot Shadar ettersom du nettopp avfeide hans meninger. Hykler.
Bare for å pakke på mine $0.02 ... Goldeneye kom ut litt før Half-Life. Jeg spilte Half-Life før jeg spilte Goldeneye, og skjønte ikke helt hva alt oppstyret skyldtes. HL var bedre i multiplayer også.
Bare for å pakke på mine $0.02 ... Goldeneye kom ut litt før Half-Life. Jeg spilte Half-Life før jeg spilte Goldeneye, og skjønte ikke helt hva alt oppstyret skyldtes. HL var bedre i multiplayer også.
D
Unnskyld? Alle oppdrag fullført på Hard? Alle challenges fullført med gullmedalje?
Jeg skal være enig i at TimeSplitters-fysikken er litt lett å gå lei av, især hvis du spiller single-player (mangelen på hoppe-knapp er irriterende, uansett hva Free Radical mener om hopping og dukking som gale om hverandre i Deathmatch).
Jeg skal være enig i at TimeSplitters-fysikken er litt lett å gå lei av, især hvis du spiller single-player (mangelen på hoppe-knapp er irriterende, uansett hva Free Radical mener om hopping og dukking som gale om hverandre i Deathmatch).
Det ser jeg ingen grunn til å forklare. At det er din mening og at du snakker om de spillene du har spilt, er underforstått. Med mindre man har jobbet som f.eks. spillkritiker i mange år, og selv da skal det godt gjøres, har man trolig bare spilt en liten del av alle spillene som har kommet ut. Det er urimelig å kreve av en attenåring at han skal ha komplett oversikt over alle FPS-spill som er utgitt. Man må kunne ha en mening som spill selv om man ikke har spilt alt som er utgitt.
Shadar: De eneste argumentene jeg kan se for at Halo 2 er bedre enn GoldenEye, er at man kan bruke to våpen samtidig og at det er en fordel å ha to analogspaker. Disse to tingene er jeg enig med deg i, men jeg synes N64-kontrolleren er en av de kontrollerne som passer best til FPS. Hvorfor du trekker fram energiskjoldet skjønner jeg virkelig ikke, siden noe sånt ikke hadde passet inn overhodet i GoldenEye. Om det så hadde vært oppfunnet på 90-tallet, hadde det ikke blitt tatt med i GoldenEye, det er min påstand. GoldenEye handlet jo om realisme, og var den perfekte konverteringen fra film til spill. Hva har enspillerdelen i Halo 2 å stille opp med overfor å kunne spille som James Bond i autentiske omgivelser (stor sett, i hvert fall)? Det er mulig jeg ikke kan nok om spill til å forklare akkurat hva det er som gjorde GoldenEye så genialt, men jeg tror leveldesignen har mye med saken å gjøre. Man fikk nærmest et lidenskapelig forhold til de ulike banene, som man ikke hadde opplevd på noe annet konsoll-FPS tidligere. Facility var en bane man aldri ble lei og som ikke favoriserte noen. Det var umulig å "campe" (som det het på den tiden) på den banen. GoldenEye hadde noen litt mer likegyldige baner, og enspillerdelen holdt seg ikke like god hele veien, men spillet hadde på den annen side mange nok gode baner og oppdrag til at man kunne velge de man ville. I GoldenEye kunne man jo velge singleplayeroppdrag fritt etter at man hadde rundet spillet, man måtte perfeksjonere hver eneste bane for å klare dem på 00 Agent, og for ikke å snakke om de kodene man kunne låse opp ved å gjennomføre på tid ... Svært pedagogisk lagt opp, med stigende vanskelighetsgrad og jo kulere koder jo vanskeligere utfordringer du klarte. I tillegg til noen du fikk bare for å gjennomføre enkelte baner, selvsagt, bare for å fortelle at de fantes og oppmuntre til å prøve videre. Igjen: Hva har Halo 2-enspillerdelen å stille opp med mot dette?
Du hopper dessuten elegant over den viktigste detaljen ved multiplayeren i GoldenEye: Å drepe med et skudd, uansett hvilket våpen man hadde (husker ikke hva dette het i spillet). Så vidt jeg vet var GoldenEye det første spillet som innførte dette, og ifølge Nintendo-blader jeg leste på den tiden, var det enighet om at det var den beste måten å spille GoldenEye-multiplayer på. Det var noe med at når man bare tålte et eneste skudd, eller å komme i nærheten av en mine eller en granat, måtte man være topp konsentrert hele tiden. Ble man skutt ned bakfra, skjønte man ikke hva som foregikk før den røde skjermen lyste mot en. I de delene av banene med mange dører i ulike retninger, og flere motspillere innenfor samme rom, opplevde man en panikkblandet fryd jeg ikke har opplevd i noe annet spill. Halo 2 over Live kommer i nærheten, men det blir ikke det samme som James Bond-fest i stua. Det du trekker fram av ulemper ved at man må lete etter liv og skjold igjen og derfor er sårbar i noen minutter etter en kamp, er derfor irrelevant, siden man sjelden spilte med vanlig liv etter å ha oppdaget one hit kills. Fragstealere, eller hva du kalte det, er vel i så måte et større problem i Halo 2 siden andre spillere kan tjene enkle poeng på å plukke ned vinneren av en duell i sekundene fra personen er såret til energiskjoldet lader seg opp igjen. Jeg har i hvert fall dødd flerfoldige ganger på grunn av det i Halo 2. Går man seirende ut av en kamp i Halo 2, kommer det trolig noen etter og tjener like mange poeng som deg på å utnytte at skjoldet ikke er ladet opp ennå. I Halo 2 har man også ulempen ved at man må finne gode våpen før man kan håpe å drepe noen. Fragstealers kan lete rundt på banen etter de som nettopp har kommet tilbake med en enkelt pistol hvis de førstnevnte f.eks. har en Needler. Da er man sjanseløs. Med one hit kills i GoldenEye er ingen sterkere enn andre, verken hva våpen eller liv angår.
Det sterkeste argumentet for å bli enig med meg selv om hva jeg synes (som selvsagt er det viktigste) er imidlertid at jeg spilte GoldenEye i fire-fem år, mens jeg allerede har gått lei av Halo 2. Jeg mener altså omtrent det motsatte av det du mener; at Halo 2 er bedre på noen punkter (hvis vi ser bort fra grafikk og lyd som naturlig nok er bedre på en Xbox enn på en N64), mens GoldenEye vinner på holdbarhet og spilleglede. Jeg synes også det står større respekt av at Rare laget GoldenEye tidlig i N64-ens historie nærmest uten hype på forhånd, mens Bungie har tatt seg god tid med Halo 2 og sikret suksessen på forhånd ved hjelp av tung markedsføring. GoldenEye snakket for seg selv og solgte fordi det var et glimrende spill.
Shadar: De eneste argumentene jeg kan se for at Halo 2 er bedre enn GoldenEye, er at man kan bruke to våpen samtidig og at det er en fordel å ha to analogspaker. Disse to tingene er jeg enig med deg i, men jeg synes N64-kontrolleren er en av de kontrollerne som passer best til FPS. Hvorfor du trekker fram energiskjoldet skjønner jeg virkelig ikke, siden noe sånt ikke hadde passet inn overhodet i GoldenEye. Om det så hadde vært oppfunnet på 90-tallet, hadde det ikke blitt tatt med i GoldenEye, det er min påstand. GoldenEye handlet jo om realisme, og var den perfekte konverteringen fra film til spill. Hva har enspillerdelen i Halo 2 å stille opp med overfor å kunne spille som James Bond i autentiske omgivelser (stor sett, i hvert fall)? Det er mulig jeg ikke kan nok om spill til å forklare akkurat hva det er som gjorde GoldenEye så genialt, men jeg tror leveldesignen har mye med saken å gjøre. Man fikk nærmest et lidenskapelig forhold til de ulike banene, som man ikke hadde opplevd på noe annet konsoll-FPS tidligere. Facility var en bane man aldri ble lei og som ikke favoriserte noen. Det var umulig å "campe" (som det het på den tiden) på den banen. GoldenEye hadde noen litt mer likegyldige baner, og enspillerdelen holdt seg ikke like god hele veien, men spillet hadde på den annen side mange nok gode baner og oppdrag til at man kunne velge de man ville. I GoldenEye kunne man jo velge singleplayeroppdrag fritt etter at man hadde rundet spillet, man måtte perfeksjonere hver eneste bane for å klare dem på 00 Agent, og for ikke å snakke om de kodene man kunne låse opp ved å gjennomføre på tid ... Svært pedagogisk lagt opp, med stigende vanskelighetsgrad og jo kulere koder jo vanskeligere utfordringer du klarte. I tillegg til noen du fikk bare for å gjennomføre enkelte baner, selvsagt, bare for å fortelle at de fantes og oppmuntre til å prøve videre. Igjen: Hva har Halo 2-enspillerdelen å stille opp med mot dette?
Du hopper dessuten elegant over den viktigste detaljen ved multiplayeren i GoldenEye: Å drepe med et skudd, uansett hvilket våpen man hadde (husker ikke hva dette het i spillet). Så vidt jeg vet var GoldenEye det første spillet som innførte dette, og ifølge Nintendo-blader jeg leste på den tiden, var det enighet om at det var den beste måten å spille GoldenEye-multiplayer på. Det var noe med at når man bare tålte et eneste skudd, eller å komme i nærheten av en mine eller en granat, måtte man være topp konsentrert hele tiden. Ble man skutt ned bakfra, skjønte man ikke hva som foregikk før den røde skjermen lyste mot en. I de delene av banene med mange dører i ulike retninger, og flere motspillere innenfor samme rom, opplevde man en panikkblandet fryd jeg ikke har opplevd i noe annet spill. Halo 2 over Live kommer i nærheten, men det blir ikke det samme som James Bond-fest i stua. Det du trekker fram av ulemper ved at man må lete etter liv og skjold igjen og derfor er sårbar i noen minutter etter en kamp, er derfor irrelevant, siden man sjelden spilte med vanlig liv etter å ha oppdaget one hit kills. Fragstealere, eller hva du kalte det, er vel i så måte et større problem i Halo 2 siden andre spillere kan tjene enkle poeng på å plukke ned vinneren av en duell i sekundene fra personen er såret til energiskjoldet lader seg opp igjen. Jeg har i hvert fall dødd flerfoldige ganger på grunn av det i Halo 2. Går man seirende ut av en kamp i Halo 2, kommer det trolig noen etter og tjener like mange poeng som deg på å utnytte at skjoldet ikke er ladet opp ennå. I Halo 2 har man også ulempen ved at man må finne gode våpen før man kan håpe å drepe noen. Fragstealers kan lete rundt på banen etter de som nettopp har kommet tilbake med en enkelt pistol hvis de førstnevnte f.eks. har en Needler. Da er man sjanseløs. Med one hit kills i GoldenEye er ingen sterkere enn andre, verken hva våpen eller liv angår.
Det sterkeste argumentet for å bli enig med meg selv om hva jeg synes (som selvsagt er det viktigste) er imidlertid at jeg spilte GoldenEye i fire-fem år, mens jeg allerede har gått lei av Halo 2. Jeg mener altså omtrent det motsatte av det du mener; at Halo 2 er bedre på noen punkter (hvis vi ser bort fra grafikk og lyd som naturlig nok er bedre på en Xbox enn på en N64), mens GoldenEye vinner på holdbarhet og spilleglede. Jeg synes også det står større respekt av at Rare laget GoldenEye tidlig i N64-ens historie nærmest uten hype på forhånd, mens Bungie har tatt seg god tid med Halo 2 og sikret suksessen på forhånd ved hjelp av tung markedsføring. GoldenEye snakket for seg selv og solgte fordi det var et glimrende spill.
Så vidt jeg kan huske, begynte man alltid uten våpen i Goldeneye. Gikk det an å stille in slik at man begynte med våpen? Hvis ikke, så er man jo også i Goldeneye rimelig sjanseløs før man har funnet seg noe. Jeg og vennene mine innførte regelen om at det ikke var lov å drepe noen som ikke hadde våpen for å forhindre dette.
Det tror jeg du har rett i. Av en grunn jeg ennå ikke har skjønt, innførte vi "pop quiz" hvis en med våpen møtte en uten. Jeg tror vi ikke visste helt hva "pop quiz" var, men poenget var altså at den forsvarsløse kunne overleve ved å svare riktig på et spørsmål. Vanligvis endte vi opp med å skyte stakkaren med kaldt blod likevel, men ... 
Opprinnelig skrevet av Freezar@10.01.2005, 10.04
Med andre ord, deg?
Seriøst, vi begynnte å skrike ut hver gang noen ble tatt bakifra også. Var vel kanskje derfor vi hadde satt livet til 10+? Men da ble det feigt å plukke opp bodyarmor og kampene varte en evighet.
Med andre ord, deg?
Seriøst, vi begynnte å skrike ut hver gang noen ble tatt bakifra også. Var vel kanskje derfor vi hadde satt livet til 10+? Men da ble det feigt å plukke opp bodyarmor og kampene varte en evighet.
161290
Skjønt alt? Hvis du henviser til min påstand om at vi spillte med 10+ i liv så har LoCo_nisse delvis rett. I starten spillte vi med 10+ i liv, men det var fordi vi ikke visste bedre. Etter hvert fant vi ut at det var morsommere å korte ned kampene litt og satte livet ned på 10-. Men da var det igjen noen morroperer som satte livet høyere en alle andre, og for å forhindre dette gikk vi ned til siste skala, altså "one hit kills".
Jaja, uansett skal vi diskutere Killzone her, ikke Golden Eye, og siden jeg ikke har testet spillet så holder jeg fra nå av munn.
Jaja, uansett skal vi diskutere Killzone her, ikke Golden Eye, og siden jeg ikke har testet spillet så holder jeg fra nå av munn.
