SITAT(Yetipants @ 21.08.06, 17.45) 20718
Det er masse jall på begynnelsen, hvor man blir stilt masse spørsmål som man bare vet kommer til å ha betydning seinere, men det er jo klin umulig å gjette seg til hva som blir følgene.[/b]
Det er tre spørsmål, ikke masse spørsmål, og konsekvensene er, som Tales påpeker, ganske marginale totaltsett.
SITAT(Yetipants @ 21.08.06, 17.45) 20718
Den mongoenkle slåssinga er også omtrent umulig å like, blottet for tilpasning og finesse som den er. [/b]
Blottet for tilpasning blir for subjektivt, men jeg hadde i hvert fall ingen problemer med å komme inn i kampsystemet. Tok kanskje maksimum 10 minutter. Blottet for finesser vil nå jeg si meg uenig i. Man bør mestre en god del av egenskapene, lære seg summons og magi og man bør kunne klare å lage lange komboer. Og ikke minst bør man lære seg å blokkere slag.
SITAT(Yetipants @ 21.08.06, 17.45) 20718
Når selve spillet er dørgende kjedelig, er ikke en historie som først kommer i gang etter flere timer noen akseptabel erstatning.[/b]
Det er underholdende fra nesten første stund. Først skal man bare velge våpen og slikt, så litt småtrening for å komme inn i spillet og lære det å kjenne. Og så er det et småquest før hele øyen blir invadert av en stor storm med mørke skapninger og du våkner opp i en helt ukjent verden. For å ikke nevne at det har skjedd en del ting i Disney-verdenen også. Kjedelig? Ja, det må du gjerne mene, men å si at spillet ikke begynner før om en god del timer stemmer ikke. De småquestene helt i begynnelsen tar 1 time maksimum. Første gang jeg spilte det brukte jeg rundt 35 min.
SITAT(Yetipants @ 21.08.06, 17.45) 20718
Og NSMB fenger fordi det er morsomt å spille, for svarte.[/b]
Ja. Men det er jo Kingdom Hearts også.
SITAT
Utdatert? Mario var vel ikke utdatert i 1989? Og som jeg har sagt tidligere, så støtter ikke NSMB seg til retrofølelsen, den bare har den. De har slengt inn nok nye ting til at det føles som et eget Mario-spill og ikke bare en hyllest til NES-klassikerne.[/b]
Super Mario Bros. 3 kom i 1988 i Japan, det var det jeg tenkte på. Greit, det var kanskje ikke helt utdatert i 1989, men det er fortsatt ikke mange 2D-plattformspill som er like bra som SMB3. Resten av innlegget ditt er jeg for så vidt uenig med (hvis vi ser bort fra det med NSMB), som nevnt ovenfor. Men er enig i at alle Disney-historiene kan bli litt vel langdryg til tider, men begynnelsen var for meg forrykende i hvert fall.