Da var det på tide med en kjapp overgang av mine inntrykk. Jeg hadde en helaften x360 i går (litt sent, selvsagt, av typen etter alle andre), og jeg sitter igjen med et helhetlig positivt inntrykk. Det er en veldig fin maskin, med fantastiske kontrollere og massevis av potensiale, men uten ett eneste skikkelig must-have-spill. Jeg fikk dessverre ikke testet Perfect Dark Zero, da debug-kopien interessant nok var bugga slik at det kræsjet da vi forsøkte å laste første nivå, men jeg spilte alle de andre lanseringsspillene og det generelle konsensus hos alle tilstede er at det er et lite antiklimaks på spillfronten, men at konsollen i seg selv sannsynligvis vil modne til å bli en veldig fin sak.
For det første er det verdt å merke at de fleste av EA-spillene rett og slett er porter av PS2- og Xbox-spill, sexet opp til litt halvhjertet next-gen-kvalitet. Nå skal det sies at jeg ikke spilte i 720p, men jeg spilte på en svært god widescreen CRT med flatt bilderør, via komponent. De fleste av spillene så fine nok ut, men det var en liten følelse av at jeg satt og spilte årsgamle PC-spill med ekstra light bloom. Call of Duty 2 så etter mitt skjønn ikke spesielt spektakulært ut, og om jeg ikke visste at det var Call of Duty 2 jeg satt og spilte, kunne det vært nesten hvilket som helst WW2-spill fra de siste par årene. Quake 4 var rett og slett ikke like attraktivt på x360 som det var på min ganske underlegne PC her hjemme, og ikke minst presterte spillet å ha en meget ujevn framerate. Ikke at det på noe tidspunkt var uspillelig, men det var en enorm skuffelse å se at de ikke hadde gjort en grundigere port.
Project Gotham Racing 3 og Kameo: Elements of Power var i så måte langt mer imponerende, men PGR3 er mistenkelig likt PGR2 med litt slickere menydesign og høyere polycount. Spillet er grunnleggende likt, iallfall, så spørsmålet er om PGR2-fans vil betale over 4000 kroner for et sett nye baner. Kameo er teknisk imponerende, men det er som jeg mistenkte veldig lite attraktivt, med horribel character design og veldig overgjorte effekter som av og til presterte å overskygge selve spillet. Ikke så bra, men jeg er interessert i å se mer av det. Bekymringene mine angående kampsystem og puzzle design var også berettiget så langt, med ofte veldig arbitrære nøkkel/lås-oppgaver som ofte var så ulogiske at spillet ble nødt til å forklare konvensjonen for deg. "Her må du kaste is på den røde krystallen, og deretter gli under åpningen med en av de andre formene dine." Why? Because it's a puzzle! Eller en sliten gameplay-konvensjon som burde vært død og begravet for lenge siden. Det er dog et anstendig plattformspill, uten å overraske det minste.
(Damn ... jeg må i butikken. Mer inntrykk kommer senere.)