Historien uten tvil. "Hovedspillene" i FF er et godt eksempel på det, hvor en bare må spille videre for å finne ut hva som skjer. Mens i FF:CC som har helt grei grafikk, battle system og musikk, men ingen historie, kan jeg enkelt legge fra meg. Så for min del er det historien som får meg til å spille RPG spill febrilsk.
Konsoll RPG, hva syntes du er viktig ?
- Trådstarter Lurtz
- Startdato
D
I et rollespill er det viktig at jeg føler meg som en del av spillet, derfor leter jeg etter:
- Gode karakterer med gode personligheter og god stemmebruk.
- Et liv utenfor "questen" (sivile folk, dyreliv, områder å utforske)
- Et kult tidssystem (dag/natt, årstider...)
- Fine omgivelser (derfor jeg elsker Zelda og FF)
- Gode muligheter til forbedring (sphere griden i FFX var ikke det beste jeg har sett, gleder meg til å se hvordan Fable blir!)
- Gode karakterer med gode personligheter og god stemmebruk.
- Et liv utenfor "questen" (sivile folk, dyreliv, områder å utforske)
- Et kult tidssystem (dag/natt, årstider...)
- Fine omgivelser (derfor jeg elsker Zelda og FF)
- Gode muligheter til forbedring (sphere griden i FFX var ikke det beste jeg har sett, gleder meg til å se hvordan Fable blir!)
Det bør være en viss stemning i spillet. Musikken bør være passende for spillet, og ikke minst tidsalderen spillet foregår i. (et eksempel på totalt feil bruk av musikk (selv om det ikke er et spill) er A Knight's Tale).
Storyen er også ganske viktig. Et RPG uten en gjennomført story blir bare uhyre kjedelig. Det er også et must at spillet ikke er linært. Å kun gå fra A til B er for kjedelig, man burde få muligheten til å kunne spore av, og utforske spillet for det det er verdt.
Storyen er også ganske viktig. Et RPG uten en gjennomført story blir bare uhyre kjedelig. Det er også et must at spillet ikke er linært. Å kun gå fra A til B er for kjedelig, man burde få muligheten til å kunne spore av, og utforske spillet for det det er verdt.
Hvordan kunne jeg glemme det ?! 
Musikken er selvsagt knallviktig. Det er stemmningsforsterker nr.1 spør du meg. Mye av stemmningen i spill som final fantasy VII og Xenosaga skyldes den sinnsvakt bra musikken. Akkurat på den måten synes jeg de amerikanske rpg`ene sliter litt. Synes ikke de kan matche japanske rpg spill på musikken.
Jeg synes det generellt sett er stor forskjell på japansk og amerikansk rpg. De er to forskjellige stiler mener jeg. De har begge sine styrker og svakheter. Personlig så liker jeg japanske rpg best pågrunn av deres vektlegging på story,karakterer og musikk. Men jeg koser meg også stort med amerikanske rpg som Star wars: knights of the old republic og Baldurs gate I og II. Man står litt friere i disse spillene til å gjøre hva man vil når man vil. Alt i alt synes jeg det er positivt at det er såpass forskjell på de amerikanske og japanske rpg spillene, det skaper litt bredde i rpg sjangeren generellt.
Musikken er selvsagt knallviktig. Det er stemmningsforsterker nr.1 spør du meg. Mye av stemmningen i spill som final fantasy VII og Xenosaga skyldes den sinnsvakt bra musikken. Akkurat på den måten synes jeg de amerikanske rpg`ene sliter litt. Synes ikke de kan matche japanske rpg spill på musikken.
Jeg synes det generellt sett er stor forskjell på japansk og amerikansk rpg. De er to forskjellige stiler mener jeg. De har begge sine styrker og svakheter. Personlig så liker jeg japanske rpg best pågrunn av deres vektlegging på story,karakterer og musikk. Men jeg koser meg også stort med amerikanske rpg som Star wars: knights of the old republic og Baldurs gate I og II. Man står litt friere i disse spillene til å gjøre hva man vil når man vil. Alt i alt synes jeg det er positivt at det er såpass forskjell på de amerikanske og japanske rpg spillene, det skaper litt bredde i rpg sjangeren generellt.
Dette er jeg helt enig i. Derfor synes jeg det ødelegger et RPG-spill når de legger på stemmer. Mulig jeg er alene om dette, men jeg synes det er mye bedre å la fantasien forme stemmene og hvordan de uttaler forskjellige ord. Liker ikke å få det inn med teskje. Da kan du like gjerne se en god film (satt på spissen).
Jeg er enig med deg i mange tilfeller, men det er pågrunn av at mange spill sliter med enormt dårlig voiceacting. Men dersom voiceactingen er god, så synes jeg det definitivt er kult med voiceacting. Synes dette fungerer svært bra i Xenosaga episode 1: Der wille zur macht, Star wars: Knights of the old republic og Kingdom hearts.
Det viktigste for meg, er at det faktisk er et spill, og ikke bare en interaktiv historie. Irriterer meg grønn over spill som Xenogears hvor det er 20 % spilling, og 80 % «trykke på X til tommelen blør».
Her synes jeg Grandia- og Final Fantasy-spillene har en perfekt balanse.
Historie og kampsystem er også veldig viktig.
Her synes jeg Grandia- og Final Fantasy-spillene har en perfekt balanse.
Historie og kampsystem er også veldig viktig.
Voice acting var ordet ja. Klarte ikke å komme på ordet når jeg skrev det forrige innlegget. Jeg skal si meg enig i at det funket bra i "Knights of the Old Republic", men poenget mitt er ikke at det er mye dårlig voice acting, jeg liker det rett og slett ikke. Er mye større fan av å bruke fantasien.
Som de fleste andre her har svart synes jeg at et bra konsoll RPG må ha bra, gjerne litt komplisert, story og karakterer som har sterke personligheter. Det er også viktig for meg at ikke spillet blir for ulinært. Spill som foreksempel Morrowind synes jeg er alt for ulinære og da føler jeg ikke storyen kommer så klart frem. Jeg er også ganske gammeldags så jeg foretrekker tradisjonelle RPGer som følger de vanlige kjennetegnene for RPG og ikke kødder for mye med sjangeren.
puh... endelig tatt meg tid til å lese emnet. 
Skal jeg nevne det viktigste elementet for meg i Rollespill, må det være stemningen. Har man en god historie som ikke presenteres på en stemningsfull måte, vil man ikke få så godt førsteinntrykk av spillet.
Jeg kan ikke si jeg har spilt så mange spill, men eksempler på det jeg mener er Final Fantasy IX og Final Fantasy VII - unntatt Midgar, som jeg personlig ikke liker stemningen i, selv om jeg vet mange liker den.
Hvorfor jeg liker stemningen i disse to spillene?
Jo, det hele kan forklares med fine omgivelser, helst litt middelalderske, der musikken passer glimrende. Jeg fikk blant annet ødelagt starten av Final Fantasy VIII grunnet veldig kjedelig stemning, det fjernet hele motivasjonen min.
Et annet sted det er fin stemning er FFX, men mest i to av de mange FMVene. Da snakker jeg om #SPOILER(ffx)#ødeleggelsen av Kilika og ankomsten til Luca#/SPOILER#. Det synes jeg er flotte eksempler på at musikken utfyller opplevelsen.
Rent ellers må selvsagt historien telle høyt for gjenspilling. Om du finner mange interessante, men ubesvarte momenter i historien, vil du kanskje ønske å spille spillet om igjen for å få svar på spørsmålene. Jeg tror iallefall det er viktig for gjenspillingsverdien.
Jeg trenger også et gameplay jeg lett kommer inn i, siden jeg først ser etter dette etter stemningen og historien. Jeg vil helst at det ikke tar alt for lang tid å oppgradere personene, men litt klokhet må også ligge i det. Akkurat der elsker jeg FFIX' system. Det er utrolig godt gjennomført.
Turbasert spilling er også noe jeg setter pris på, den eneste grunnen til at jeg ikke har runnet Kingdom Hearts ennå. Det ble for kjedelig å sloss med sverd hele tiden.
Det siste jeg ser etter, men som egentlig også er en viktig del er friheten. Jeg kjøpte for en tid tilbake Legend of Dragoon, et spill som for all del virker interessant. Men når jeg havner på verdenskartet blir det alt for lineært. Det er forkastelig i mine øyne at man må pines med de kjedelige linjene uten å kunne gå rundt og lete etter stedene. Det er en sjarm i verdenskartet i FF frem til IX.
Det er mulig jeg har glemt noen viktige momenter her, men det får komme senere.
Skal jeg nevne det viktigste elementet for meg i Rollespill, må det være stemningen. Har man en god historie som ikke presenteres på en stemningsfull måte, vil man ikke få så godt førsteinntrykk av spillet.
Jeg kan ikke si jeg har spilt så mange spill, men eksempler på det jeg mener er Final Fantasy IX og Final Fantasy VII - unntatt Midgar, som jeg personlig ikke liker stemningen i, selv om jeg vet mange liker den.
Hvorfor jeg liker stemningen i disse to spillene?
Jo, det hele kan forklares med fine omgivelser, helst litt middelalderske, der musikken passer glimrende. Jeg fikk blant annet ødelagt starten av Final Fantasy VIII grunnet veldig kjedelig stemning, det fjernet hele motivasjonen min.
Et annet sted det er fin stemning er FFX, men mest i to av de mange FMVene. Da snakker jeg om #SPOILER(ffx)#ødeleggelsen av Kilika og ankomsten til Luca#/SPOILER#. Det synes jeg er flotte eksempler på at musikken utfyller opplevelsen.
Rent ellers må selvsagt historien telle høyt for gjenspilling. Om du finner mange interessante, men ubesvarte momenter i historien, vil du kanskje ønske å spille spillet om igjen for å få svar på spørsmålene. Jeg tror iallefall det er viktig for gjenspillingsverdien.
Jeg trenger også et gameplay jeg lett kommer inn i, siden jeg først ser etter dette etter stemningen og historien. Jeg vil helst at det ikke tar alt for lang tid å oppgradere personene, men litt klokhet må også ligge i det. Akkurat der elsker jeg FFIX' system. Det er utrolig godt gjennomført.
Turbasert spilling er også noe jeg setter pris på, den eneste grunnen til at jeg ikke har runnet Kingdom Hearts ennå. Det ble for kjedelig å sloss med sverd hele tiden.
Det siste jeg ser etter, men som egentlig også er en viktig del er friheten. Jeg kjøpte for en tid tilbake Legend of Dragoon, et spill som for all del virker interessant. Men når jeg havner på verdenskartet blir det alt for lineært. Det er forkastelig i mine øyne at man må pines med de kjedelige linjene uten å kunne gå rundt og lete etter stedene. Det er en sjarm i verdenskartet i FF frem til IX.
Det er mulig jeg har glemt noen viktige momenter her, men det får komme senere.
Enig med mye av det Sisamez sier, at historien presenteres på en stemmningsfull måte har mye å si. Her spiller musikk en enorm rolle og det viser at et rollespill med dårlig eller upassende musikk kan oppleves dårligere enn det egentlig kanskje kunne ha vært dersom musikken hadde vært god. Er også enig at det er bra at spillene kanskje setter en litt på prøve ved at historien er ganske kompleks og at dette kanskje gjør at en bør spille igjennom spillet en gang til for å få alle svarene. En ting jeg vil understreke på det siste jeg nevner her er at tingene MÅ være forklart et eller annet sted i spillet, dersom historien gjør at man må danne egne teorier så synes jeg dette er mindre bra. Det er jo ikke noe vanskelig å lage en kompleks og stor historie dersom man ikke snører den sammen, det er her jeg synes FFVII gjør det ekstremt godt. Det er så å si ingen løse tråder i historien.
Når det gjelder gameplay er selvsagt dette viktig, her er jeg litt uenig med sisamez, jeg synes det svakeste punktet til FFIX utvilsomt er gameplayet. Battlesystemet er tregt og innimellom litt uforutsigbart. I tillegg så er trance systemet grusomt siden det lukker for taktisk bruk av overdrives.
Tilslutt vil jeg si til Sisamez: Spill Kingdom hearts, det er jo genialt, skal lete lenge etter et mer koselig spill enn det
Når det gjelder gameplay er selvsagt dette viktig, her er jeg litt uenig med sisamez, jeg synes det svakeste punktet til FFIX utvilsomt er gameplayet. Battlesystemet er tregt og innimellom litt uforutsigbart. I tillegg så er trance systemet grusomt siden det lukker for taktisk bruk av overdrives.
Tilslutt vil jeg si til Sisamez: Spill Kingdom hearts, det er jo genialt, skal lete lenge etter et mer koselig spill enn det
Joda, det er for all del koselig, men for meg ble det for kjedelig med Real Time kampene i spillet. Jeg synes heller ikke stemningen fenger meg så stort, da jeg kjenner mange omgivelser fra før, noe som gjør at eventyrlysten min holdes litt tilbake. Dessverre... (ikke skyt meg Rube! haha, husker du skytingen vår?)
Akkurat nå vil jeg faktisk trekke gameplayet inn i stemningen også. Skal stemningen bli god, tror jeg man trenger et gameplay som passer til stemningen. En ting jeg synes er artig med KH er det at man ikke bare trenger å sloss, men kan bruke magi i tillegg, men det er da grusomt kjedelig i lengden? Det blir liksom litt for få valgmuligheter. Der synes jeg Dark Cloud virkelig er genialt, med sitt supre sverdsystem - da snakekr jeg om oppgraderingen. Jeg elsker det systemet.
En annen ting med KH er at jeg ble skuffet over at det ikke var noen FFIX-karakterer i det. Ja, jeg vet det er fordi det er andre folk som laget spillet, men allikevel. Det var i hovedsak derfor jeg først ønsket meg spillet. (fikk det til jul)
Argh! Jeg hater når folk snakker dritt om Trance. Vel, ikke dritt, men du skjønner poenget? Selvsagt kan du bruke det taktisk. Det eneste du må lære deg er hvordan det fungerer. Ser du den nesten er full like før en boss, gjør du selvsagt alt du kan for ikke å komme i en tilfeldig kamp like før.
Trance er faktisk veldig praktisk anlagt, siden den ikke gjør spillet for lett, som tilfellet er i FFX.
En siste ting; om du spiller lvl1-spill i FFIX, vil du tidlig i spillet møte på Ice Giant og Sealion. Her er det vitalt å bruke Trance riktig, så å si at Trance ikke kan brukes taktisk er forkastelig.
Akkurat nå vil jeg faktisk trekke gameplayet inn i stemningen også. Skal stemningen bli god, tror jeg man trenger et gameplay som passer til stemningen. En ting jeg synes er artig med KH er det at man ikke bare trenger å sloss, men kan bruke magi i tillegg, men det er da grusomt kjedelig i lengden? Det blir liksom litt for få valgmuligheter. Der synes jeg Dark Cloud virkelig er genialt, med sitt supre sverdsystem - da snakekr jeg om oppgraderingen. Jeg elsker det systemet.
En annen ting med KH er at jeg ble skuffet over at det ikke var noen FFIX-karakterer i det. Ja, jeg vet det er fordi det er andre folk som laget spillet, men allikevel. Det var i hovedsak derfor jeg først ønsket meg spillet. (fikk det til jul)
Argh! Jeg hater når folk snakker dritt om Trance. Vel, ikke dritt, men du skjønner poenget? Selvsagt kan du bruke det taktisk. Det eneste du må lære deg er hvordan det fungerer. Ser du den nesten er full like før en boss, gjør du selvsagt alt du kan for ikke å komme i en tilfeldig kamp like før.
Trance er faktisk veldig praktisk anlagt, siden den ikke gjør spillet for lett, som tilfellet er i FFX.
En siste ting; om du spiller lvl1-spill i FFIX, vil du tidlig i spillet møte på Ice Giant og Sealion. Her er det vitalt å bruke Trance riktig, så å si at Trance ikke kan brukes taktisk er forkastelig.
Det er en grunn til at folk klager på trance systemet, de gjør det ikke fordi det er morro. Man unngå fiender selvsagt, men da kommer det andre problemet inn, nemlig at spillet har rekord i antall random encounters. Da er det unødvendig mye pes bare for å unnlate å bruke et triks. Da er de andre systemene mye bedre. At det blir for lett i FFX skyldes vel heller at monstrene er altfor dårlige ikke at man kan spare sine limitbreaks. Dersom man ikke har full kontroll over sine karakterer, så begrenser det taktiske muligheter. Og battlesysteme sliter allerede med at ting blir forsinket. Man har ingen mulighet til å vite f.eks når bossen slår. Innimellom tar bossen seg en tur etter man har valgt en kommando. Alt i alt synes jeg FFIX stiller svakt på gameplay
Det med bossene har jeg sett i andre FF-spill også. Var blant annet slik jeg ble drept av Safer Sephiroth. (slemme mannen *gråte*) Derfor ser jeg ikke noe poeng i akkurat det argumentet, men jeg skjønner allikevel hva du snakker om. FFIX har et litt treigere system. Rett skal være rett. Men jeg synes ikke det skal trekke ned gameplayet. Det gjør det hvertfall ikke i min mening - som dessverre virker litt for unik. 
Men som jeg sa om Trance; spiller man for eksempel et level 1-spill, er det helt vitalt at man har Trance og at man bruker den riktig. Man må være avventende. Poenget med Trance er nettopp det å ikke gjøre som de andre spillene, det ser du jo på oppsettet av evnen. Poenget er å ha det som en ekstra bonus en gang i blant, og å bruke det taktisk når man skjønner det ordentlig. Jeg vil tro det kanskje heller ble laget for at avanserte spillere skal få mer å sysle med.
For å angripe andre spill igjen. Summons i FFX og FFVIII(dit jeg har kommet hvertfall, men har ikke runnet det og skal derfor ikke snakke mer om det) er alt for gode. I FFX kan man vinne ellers vanskelige kamper enkelt med noen få trekk med en Aeon. Det er litt dumt egentlig, ser man på hvor lett "sistebossen" i spillet var. (Final Aeon)
Men som jeg sa om Trance; spiller man for eksempel et level 1-spill, er det helt vitalt at man har Trance og at man bruker den riktig. Man må være avventende. Poenget med Trance er nettopp det å ikke gjøre som de andre spillene, det ser du jo på oppsettet av evnen. Poenget er å ha det som en ekstra bonus en gang i blant, og å bruke det taktisk når man skjønner det ordentlig. Jeg vil tro det kanskje heller ble laget for at avanserte spillere skal få mer å sysle med.
For å angripe andre spill igjen. Summons i FFX og FFVIII(dit jeg har kommet hvertfall, men har ikke runnet det og skal derfor ikke snakke mer om det) er alt for gode. I FFX kan man vinne ellers vanskelige kamper enkelt med noen få trekk med en Aeon. Det er litt dumt egentlig, ser man på hvor lett "sistebossen" i spillet var. (Final Aeon)
FFX er en vits når det gjelder vanskelighetsgrad da, Yojimbo er en eneste gedigen vits at en summon (selvom han er umennskelig kul også ). Mulig at trance funker i et level 1 game, men gameplayet må også fungere i et vanlig game. Jeg føler ihvertfall at jeg har sykt mye bedre kontroll i de andre FF battlesystemene.
Skal man snakke avansert taktisk FF spilling, så snakker man om FFVII. Materiasystemet gir mange taktiske muligheter som kan gjøre karakterene helt vanvittig gode.
Men egentlig spiller dette en liten rolle, du liker battlesystemet, jeg gjør det ikke. Vi har begge vår smak så vi er egentlig begge to ganske fornøyde. Så da holder vi det sånn
). Mulig at trance funker i et level 1 game, men gameplayet må også fungere i et vanlig game. Jeg føler ihvertfall at jeg har sykt mye bedre kontroll i de andre FF battlesystemene. Skal man snakke avansert taktisk FF spilling, så snakker man om FFVII. Materiasystemet gir mange taktiske muligheter som kan gjøre karakterene helt vanvittig gode.
Men egentlig spiller dette en liten rolle, du liker battlesystemet, jeg gjør det ikke. Vi har begge vår smak så vi er egentlig begge to ganske fornøyde. Så da holder vi det sånn
Jeg kjenner ikke til hele Materia-systemet uansett. Virker som om jeg har mye å lære der. Har helt ærlig ikke en ting imot Materia eller Sphere Grid. Det er bare Junction jeg ikke liker helt.
Det jeg mener med et lvl1-spill er at spillet virker mer tilrettelagt for slike utfordringer enn f.eks FFVIII, selv om FFVIII egentlig er "best" tilrettelagt for slikt.
Jaja, klarte ikke overbevise noen denne gangen heller.
I'll be back! :shifty: (alt for å bruke det smilet)
Det jeg mener med et lvl1-spill er at spillet virker mer tilrettelagt for slike utfordringer enn f.eks FFVIII, selv om FFVIII egentlig er "best" tilrettelagt for slikt.
Jaja, klarte ikke overbevise noen denne gangen heller.
I'll be back! :shifty: (alt for å bruke det smilet)
Historie er selvfølgelig et must, uten en bra historie, inget bra spill...
så må man ha figurer i spillet som kan utfylle spillerens ønske, helst der man kan velge kvalitetene på spilleren sin...
musikken er også viktig(om det er) for å få ekte stemmning i et spill må du ha den rette musikken..
så tenker jeg grafikken og utseende kommer, stedene bør være fine og vel lagd, grafikken trenger ikke være så dårlig heller...
så må man selvfølgelig ha ett vidt våpenutvalg(om våpen forekommer)...
så må man ha figurer i spillet som kan utfylle spillerens ønske, helst der man kan velge kvalitetene på spilleren sin...
musikken er også viktig(om det er) for å få ekte stemmning i et spill må du ha den rette musikken..
så tenker jeg grafikken og utseende kommer, stedene bør være fine og vel lagd, grafikken trenger ikke være så dårlig heller...
så må man selvfølgelig ha ett vidt våpenutvalg(om våpen forekommer)...