Hah, sjekk Lodin tar feil'a. Link's Awakening er det eneste Zelda-spillet som har en skikkelig downer-slutt, det eneste Zelda-spillet som har en love interest for Link (unntatt Ruto som er comedy option), oooog det spillet som startet skattejakt-tradisjonen i Zelda-serien. Litt partisk er jeg nok siden det var det første Zelda-spillet jeg eide, men det er fortsatt utrolig hvor mye av Link to the Past de klarte å krøste inn på Gameboy-en uten at det ble noe stress. Og uten at det bare ble en rehash.
 
Men, altså, Link to the Past er jo som Tralleksandar sier opphavet til mange av de moderne Zelda-paradigmene. Det var det første moderne Zelda-spillet, og spillet som gikk tilbake til - og forbedret - den originale oppskriften etter Link's Adventure. Det er klart at du har spilt mye av det allerede i seinere spill, men for min del handler Zelda om de små historiene og å utforske en unik verden hver gang og ingenting av det du har i Link to the Past finnes i noen andre spill (selv om det lett kan argumenteres for at seinere spill forbedret ting fra Link to the Past). Konklusjonen min er uansett at det er vel verdt å spille siden det er ett av de vanskeligste Zelda-spillene, det har en enorm verden med drøssevis av hemmeligheter å finne, og oppgavene du må løse er blant de beste i serien.
								Men, altså, Link to the Past er jo som Tralleksandar sier opphavet til mange av de moderne Zelda-paradigmene. Det var det første moderne Zelda-spillet, og spillet som gikk tilbake til - og forbedret - den originale oppskriften etter Link's Adventure. Det er klart at du har spilt mye av det allerede i seinere spill, men for min del handler Zelda om de små historiene og å utforske en unik verden hver gang og ingenting av det du har i Link to the Past finnes i noen andre spill (selv om det lett kan argumenteres for at seinere spill forbedret ting fra Link to the Past). Konklusjonen min er uansett at det er vel verdt å spille siden det er ett av de vanskeligste Zelda-spillene, det har en enorm verden med drøssevis av hemmeligheter å finne, og oppgavene du må løse er blant de beste i serien.
				
 ), og det er fordi det er et ekstremt masete plattform-actionspill med noen RPG-lite-elementer. Det er helt streit (men ballevanskelig) for det meste, men så skal du ned i dungeons og slåss mot ubrukelige mongofiender som spammer angrep og blokk og den eneste taktikken du har er å blokkere og mashe angrep tilfeldig og håpe du treffer. TLoZ var favorittspillet mitt da jeg var liten, men det er så akterutseilt mekanisk sett nå om da'n at det nesten gjør vondt å spille.
 Husker du linka noe bilder, testa etter og var jo helt nydelig grafikk til å være GC spill.