[Multi] Make the galaxy great again: Mass Effect Andromeda
- Trådstarter Thinaran
- Startdato
Tok meg litt over 30 timer å gjøre hovedhistorien, lojalitetsoppdragene og få 100% Viability på alle de koloniserbare planetene. Kanskje ikke så overraskende blir skytingen bedre når man får utviklet figuren litt og rent skytemekanisk kan det godt være spillet er det beste i serien. I likhet med Mass Effect 3 og Metal Gear Solid 5 er også nesten alt man gjør knyttet til utviklingen av en hær/base som igjen gir deg mange fordeler når du er ute på feltet, noe som både er veldig morsomt og avhengighetsskapende. Det beste jeg egentlig kan si om dette spillet er at det fungerer sånn passe til å "tune out" med som dårlige sitcoms og MMORPGs. Alt det andre jeg sa står jeg mer eller mindre fortsatt for da.
I det hele tatt minnet det meg om sånne spill de pleide å lage basert på storfilmer. Det fikk meg veldig sjeldent til å føle meg som en space explorer. Istedet ble jeg ufrivillig minnet på at jeg spilte et spill av alle snarveiene hele tiden. Nesten alle skytesekvenser er de samme med de samme typene fiendene (inkludert en irriterende bossfigur du blir spammet med på slutten av viktige oppdrag) og det eneste poenget jeg kan se med sudoko-puslespillene, hoppingen og en del andre ting er at de er lett å copy/paste for det er hverken gøy, utfordrende eller gir noen mening.
Historien, som jo er kjempeviktig i et spill som dette, forblir på sin side omtrent på nivå med en dårlig episode av gammel Star Trek. Om noe ble det verre enn jeg først trodde det var. Svak dialog, svake figurer, svak world-building, svak spenning/action, svakt alt. Jeg synes også tonen fortsetter å være på kanten av moraliserende på bekostning av valg, som forøvrig nesten ikke finnes. Et konkret eksempel på det jeg ikke liker med spillets tone er når du blir bedt av en lege om å stjele tilbake et medisinpatent fra gangstere. Når du konfronterer skurkene gir de deg en litt mer komplisert forklaring av konflikten. Hvis du godtar det og går tilbake til legen forteller han deg at du ble lurt, og det var det. Situasjonen er altså svart/hvit likevel og du blir straffet fordi du tvilte på det. Et annet eksempel er når du får tak i en slags reaktorgreie som også kan brukes som masseødeleggelsesvåpen. Du har valget mellom å gi den til en tvilsom gruppe seperatister for å få tillatelse til å kolonisere planeten (med andre ord en viktig missable her) eller beholde den selv. Fordelen med å beholde den selv? Hehe, jeg tror du har misforstått litt (med mindre du liker at alle blir sure på deg). 3/10.
Nå gleder jeg meg veldig til å spille Horizon: Zero Dawn. Prøvde det i en time for noen uker siden og det virket veldig som min type spill. Sparer Persona 5 til slutt, etter at jeg også er ferdig med et prosjekt jeg har holdt på med lenge. < 3
I det hele tatt minnet det meg om sånne spill de pleide å lage basert på storfilmer. Det fikk meg veldig sjeldent til å føle meg som en space explorer. Istedet ble jeg ufrivillig minnet på at jeg spilte et spill av alle snarveiene hele tiden. Nesten alle skytesekvenser er de samme med de samme typene fiendene (inkludert en irriterende bossfigur du blir spammet med på slutten av viktige oppdrag) og det eneste poenget jeg kan se med sudoko-puslespillene, hoppingen og en del andre ting er at de er lett å copy/paste for det er hverken gøy, utfordrende eller gir noen mening.
Historien, som jo er kjempeviktig i et spill som dette, forblir på sin side omtrent på nivå med en dårlig episode av gammel Star Trek. Om noe ble det verre enn jeg først trodde det var. Svak dialog, svake figurer, svak world-building, svak spenning/action, svakt alt. Jeg synes også tonen fortsetter å være på kanten av moraliserende på bekostning av valg, som forøvrig nesten ikke finnes. Et konkret eksempel på det jeg ikke liker med spillets tone er når du blir bedt av en lege om å stjele tilbake et medisinpatent fra gangstere. Når du konfronterer skurkene gir de deg en litt mer komplisert forklaring av konflikten. Hvis du godtar det og går tilbake til legen forteller han deg at du ble lurt, og det var det. Situasjonen er altså svart/hvit likevel og du blir straffet fordi du tvilte på det. Et annet eksempel er når du får tak i en slags reaktorgreie som også kan brukes som masseødeleggelsesvåpen. Du har valget mellom å gi den til en tvilsom gruppe seperatister for å få tillatelse til å kolonisere planeten (med andre ord en viktig missable her) eller beholde den selv. Fordelen med å beholde den selv? Hehe, jeg tror du har misforstått litt (med mindre du liker at alle blir sure på deg). 3/10.
Nå gleder jeg meg veldig til å spille Horizon: Zero Dawn. Prøvde det i en time for noen uker siden og det virket veldig som min type spill. Sparer Persona 5 til slutt, etter at jeg også er ferdig med et prosjekt jeg har holdt på med lenge. < 3
Det går veldig raskt hvis du ikke går deg vill i sumpen med småoppdrag altså. Bare å sette opp en outpost har deg oppe i sånn 95% på de fleste av planetene. Hadde egentlig ikke tenkt å kolonisere så mye, men Liams lojalitetsoppdrag krevde det slik jeg forstod (?) og så var det digg å se målerne gå opp så raskt. Liam tror jeg forresten er den vrste figuren. Har lenge tenkt på hva personligheten hans egentlig skal være for noe, og jeg tror har kommet frem til at det er "sytete" og "hardbarket". Rar kombinasjon. Det er liksom sånn at du kommer inn på rommet hans og så gjør han armhevinger i bar overkropp og er like, "Alle andre er så dumme for at de ikke gjør masse armhevinger som meg." Absurde greier.