Vi har egentlig mistet ganske mye i år. Gamle travere som Interplay og Acclaim, selskaper som har vært med på å definere det vi kjenner som videospill, har blitt skviset ut av markedet. Fordums storheter som Eidos sliter med store, røde tall i regnskapet. Nå nylig har Argonaut gått ned, et selskap alle burde kjenne til for ganske enkelt å ha introdusert polygonal grafikk til konsoller i form av Super FX-chippen som satt i for eksempel Star Fox. Det er temmelig mange eksempler på at det å være uavhengig utvikler er en risikoidrett. Men hva er da alternativet?
Alternativet er helt åpenbart å være in-house developer for en utgiver, slik Criterion er in-house EA eller Clover Studios er in-house Capcom. Men er det et veldig godt alternativ? Se på spill som Sudeki, fokustestet i fillebiter, eller spill som Burnout 3, som stadig er et knallspill men er infisert med et skrekkelig, lisensiert soundtrack og en begredelig platekusk for å "appellere til alle". Utgivere er business-minded på en helt annen måte enn utviklere, de skal ha hjul til å gå rundt, finansplaner og halvtårsprojisjoner skal helst gå opp. Aksjer skal handles, markedsverdi avhenger av hvor mye hype de klarer å klemme ut av seg.
Hvor blir det av kreativiteten i dette? Og hva vil skje med utviklingen? Spillbransjen er allerede en ganske så dum bransje, med fokus på He-Man/Pamela-kropper, dårlige sex-vitser og store eksplosjoner fremfor de ekstremt spennende mulighetene spill har som fortellerteknisk medium. De er tilpasset laveste fellesnevner på en måte som hemmer utviklingen. Gode plott er for de aller fleste de formulaiske syretrippene i Final Fantasy, og gode karakterer er for de fleste Gackt-ripoffs som Dante eller sjelløse pappmasjé-figurer som Sam Fisher. Dette selger, og dette vet utgiverne ... betyr det at spillbransjen aldri vil kunne heve seg over det umodne, frustrerte tenåringsstadiet?
Alternativet er helt åpenbart å være in-house developer for en utgiver, slik Criterion er in-house EA eller Clover Studios er in-house Capcom. Men er det et veldig godt alternativ? Se på spill som Sudeki, fokustestet i fillebiter, eller spill som Burnout 3, som stadig er et knallspill men er infisert med et skrekkelig, lisensiert soundtrack og en begredelig platekusk for å "appellere til alle". Utgivere er business-minded på en helt annen måte enn utviklere, de skal ha hjul til å gå rundt, finansplaner og halvtårsprojisjoner skal helst gå opp. Aksjer skal handles, markedsverdi avhenger av hvor mye hype de klarer å klemme ut av seg.
Hvor blir det av kreativiteten i dette? Og hva vil skje med utviklingen? Spillbransjen er allerede en ganske så dum bransje, med fokus på He-Man/Pamela-kropper, dårlige sex-vitser og store eksplosjoner fremfor de ekstremt spennende mulighetene spill har som fortellerteknisk medium. De er tilpasset laveste fellesnevner på en måte som hemmer utviklingen. Gode plott er for de aller fleste de formulaiske syretrippene i Final Fantasy, og gode karakterer er for de fleste Gackt-ripoffs som Dante eller sjelløse pappmasjé-figurer som Sam Fisher. Dette selger, og dette vet utgiverne ... betyr det at spillbransjen aldri vil kunne heve seg over det umodne, frustrerte tenåringsstadiet?