MegaGames Oslo - Spillegalia

En tråd i 'Sosial spilling' startet av justincase, 15.01.2016.

  1. oma

    oma Village Drunk

    Jepp, det var meg. Det var så SYYYYKT mye detaljeinformasjon man fikk på FN møtene. Moderatoren hadde en sånn "Først litt informasjon fra våre støtteorganisasjoner" der han leste opp ymse detaljer som flommer i Europa, barn som forsvant under flyktningekriser, og da utryddingen av noe kamskjellgreier i Afrika.
     
    justincase, Yetipants og demake ga dette en brofist.
  2. Grim

    Grim Medlem

    Hei!

    Eg var Statsminister for Storbrittania! Det her var sjukt morsomt og heile det britiske folket hadde ein fantastisk dag.

    Vi fann tidlig ut at her var jobben vår å prøve å holde USA i tøylane og prøve å virke som om vi var ei stormakt sjølv om vi ikkje hadde noke særlig å rutte med på noko vis. Vi fekk ein veldig treig start fordi vi prøvde å gå hardt ut på PR og fekk eit par dårlige kast der dei første to rundane. Mellom det, USA sin erklæring om aliens og eit par misforståelsar med FN trur eg vi brukte 14 RP for å ende opp meir eller mindre der vi starta.

    Forskningsministeren klarte tidleg å skaffe oss eit par kort med nokre interresante seinare implikasjonar. Dessverre fann vi raskt ut at vi effektivt var prisa ute av det grå markedet og hadde ellers lite å rutte med. Heldigvis hadde vi desse etteretningskorta for å få oss inn i gamet igjen. Det første var eit kort som sa at det var ei lita terrorcelle i Sør Amerika som hadde ein UFO og dei var villige til å bytte den mot litt våpen.

    Våpen til ei terroristcelle? Kva er det verste som kan skje? Joda, det gjekk fint det og den UFOen kom vi nok aldri til å høyre noke om igjen. Desverre var det jo ein nivå 2 teknologi og vi kunne ikkje forske på den sidan vi ikkje hadde eit UFO vrak. Det passa seg derfor veldig bra at forsvarsministeren vår kom tilbake fra kartet med ein nedskutt UFO samme runden. Det virka plutselig som om vi kunne komme oss på beina fra ein ganske shaky start.

    Vi forska på desse tinga og oppdaga at dei ikkje gjorde noken ting. Joda, vi hadde tatt ein rundtur på ein intakt UFO men det hjalp oss ikkje litt ein gang. Men sidan dette var det einaste vi hadde klart å få til gjorde vi vårt beste for å halde dette hemmelig i håp om å kunne bruke det effektivt til å kunne hoppe foran andre i forskningsgamet.

    Problema kom på løpande band. Forskningsministeren min ga meg beskjed om at Japan hadde effektivt prisa oss ute av det grå markedet, men han hadde klart å få tak i nokre fleire etteretningskort. Heisann! Der var våre vennar i Latinamerika igjen. Denne gangen hadde dei raud kvikksølv og var villig til å bytte det mot fleire våpen. Kordan denne terrorcella som ikkje kan lage sine egne våpen finn både UFOar og utenomjordiske ressursar veit eg ikkje. Uansett fann eg ut at her var det best å ta det roleg. Å gi våpen til terroristar ein gong gjekk sikkert fint, å gjere det to gongar var sikkert ein dårlig ide. Storbrittania har jo tross alt ein viktig rolle i verdssamfunnet som ein fredelig nasjon som definitivt ikkje støttar terrororganisasjonar, vi har tross alt allierte på den siden av vatnet. Derfor ga eg kortet til USA som ein gave, og vi veit all kordan det gjekk.

    Vi hadde og eit tredje kort som sa at det var ein mystisk installasjon i Latinamerika som var verd å sjå på. Hmm! Spennande! Vi sendte vår beste mann ut i felten, tropehatt og alt og han kom tilbake med nyhetar om ein forskningsinstallasjon vi kunne bruke. Dette var cirka runde 8-9 og vi hadde ikkje hatt noke vi kunne forske på sidan vi vart ferdige med UFOen vår. Verken forskningsministeren eller forsvarsministeren min var komen tilbake med noken grønne kort, so vi bestemmte oss for å prøve å selge den til amerikanarane. Presidenten grov seg i skjegget og sa han måtte tenke på det.

    Neste runde såg vi at dei hadde klart å bygge sin eigen forskningstasjon. Utan oss. Pokker. Vi gjekk direkte til Plan B! Gi forskningstasjonen til FN. Høst browniepoints. Vær den største good guyen av alle good guyar. Eller den mest desperate. Velg sjølv. Slik skapte vi the Queen Elizabeth Centre for the Study of Xenolinguistics. Som ikkje gjorde mykje.

    Det var vel omtrent samtidig at pressen begynnte å påpeike at vi hadde ein UFO. Vi gjekk for den tekniske sannheten at vi ikkje hadde ein UFO sidan vi no berre hadde ein teknologi som sa at vi hadde gått gjennom den og moderatoren hadde forsvunne med det grønne kortet. Vi benekta med andre ord alt. Dette fortsatte eit par rundar, Frankrike begynnte å legge press på oss, pressa pressa på. Eg benekta alt.

    Så kom forskningsministeren min ut fra det grå markedet med det største gliset og dro eit grønt kort ut av lomma. "Sjå kva eg hindra Japan i å få tak i," sa han. Det var ein intakt UFO. Fanken. Løpe bort til GNN, "No, no har vi ein UFO."

    Vi fekk ikkje mykje tid til å slappe av før plutselig kom ein masse folk bort til meg og forsvarsministeren mens vi diskuterte vårt neste trekk. "Russland har invadert?! Hæ?!" USA kom bort og spurte om vi måtte gå til krig, forsvarsministeren min var fortsatt eit stort spørsmålstegn. Brasil kom bort og sjekka kva som skjedde, Frankrike var borte her. Utenriksministeren min løp ut av eit FN møte for å finne ut kva som skjedde.

    Forsvarsministeren min forklarte meg at det berre var eit forsøk på å stoppe vår interceptor over Finland og at vi ikkje hadde fått nokon skade. Vel vitande om at vår hær var... lite klar for ein krig og at viss USA vart involverte vil store delar av jorda ende opp med store stråleproblem gjorde vi det vi kunne for å smoothe over ting.

    Plutselig var det snakk om kurar over alt og eg fekk høyre om ein stor ting på vei inn i solsystemet. Den store tingen kunne vi ikkje gjere noke med so vi valgte å ignorere den. Etter å ha høyrd om diverse mentalt kontrollerte russarar var vi skeptiske til å sette i gang bruk av kuren. Vi satte vår mann i FN på å få denne kuren til å gjennomgå medisinsk testing.

    I siste runden fekk vi plutselig ei gave fra våre utenomjordiske venner med ein RP og den endelige løsninga. Vi var overbevist om at dette var noke betre enn dei andre hadde fått sidan dei snakka om ein universalkur og denne kunne forskast fram med ein universalkur. Omskrive DNA? Skumle greier. So vi sendte agenten vår for å teste den på ein liten landsby i Wales. Plutselig var det nukes overalt og spelet slutta, men vi hadde ein veldig frisk gjeng borte i Wales.

    Om det er ein seier i seg sjølv kan diskuterast.

    Andre nevneverdige øyeblikk? Da vår utenriksminister kom opp fra FN, gliste og sa at han hadde hjelpt til med å ordne problemet med uro i Ukraina. Russland og Frankrike skulle sende inn troppar for å roe ting ned. Alle rundt bordet berre såg på han og spurte om han verkeleg syntest at det var ein god ide å sende Russiske troppar inn i Ukraina. Joda. Det gjekk som forventa, men FN sparte pengar på å ikkje sende inn sine egne fredsbevarande styrker da.

    Og da vår forsvarsminister kom ned fra kartrommet og sa han hadde høyrd at sneglane i Nordafrika var forsvunne. Det er verdt å nevne at forsvarsministeren vår er biolog på fritida og det første konklusjonen var at her var det snakk om at aliens hadde fått tak i ein mind control sopp som veks som ein parasitt på sneglane i området. Skumle greier! Vi brukte ein del RP på å sende agenten vår til nordafrika for å sjekke opp i dette. Han fann ingenting.

    Litt på grunn av plassering var det vel slik at i løpet av spelet snakka eg mest med Frankrike og USA, med eit par besøk innom Russland. Med lite militær makt, lite forsking og få RP å spre rundt følte eg ikkje at eg hadde mykje eg kunne bruke diplomatisk og brukte mesteparten av tida på å være vag og benekte ting. Den eine tingen vi hadde var det stort sett berre Japan som var interessert i og vår forskningsminister hadde deira forskningsminister som sin nemesis, det gjorde det heile veldig problematisk.

    Vi satte agenten vår til det som føles som veldig mange ubrukelege oppdrag, ein tur til Chile som viste at FN programmet der var veldig bra. Ein Commonwealth samling som var veldig hyggelig men ga oss ikkje noke håndfast å gå på. Turen etter at vi kalte sammen det møtet var det plutselig eit moderskip over Australia. Pokkers timing. Vi sendte ein agent ned dit og fann ut at folk var blitt bortført og at moderskipet over Italia var akkurat det samme skipet. Okei.
     
    oma, Halvor Kolsrud, Julie N og 9 andre ga dette en brofist.
  3. ganon

    ganon The Boshy

    Jeg var da utenriksminister for Frankrike, og hadde som mål å gjøre Frankrike til et foregangsland når det kom til nødhjelp og andre diplomatiske utfordringer, samt være en smule overlegen.
    Det holdt på å starte ganske dårlig når vi fikk utlevert den første FN krisen som vår eminente president mottok, tittet på i fem sekunder, for så å legge bort og si at det ikke var noe vi trengte å bry oss med. Dette førte til at jeg kom litt uforberedt til første møte, men jeg hadde fått med meg to RP (ressurspoeng, som vi hadde ni av i starten per runde) som jeg skulle prøve få tyne ut mest mulig.
    Brasil startet møtet med å trygle og be om hjelp til et stort jordskjelv i Chile, og jeg var først ute til å tilby å sende inn FN styrker som Frankrike skulle ta regningen for. Dette virket veldig raust, og jeg fikk applaus for sjenerøsiteten, og flere andre land følte at de også burde bidra. Det var ca nå de innså at jeg ikke bare var raus, men heller utspekulert. FN styrker koster ikke noe å plassere ut, men ett RP hver påfølgende runde. Chile trengte også flyktningleir samt mat, som kostet ett RP første runde i tillegg til ett RP hver påfølgende runde. Så for å ikke virke tafatte måtte USA og ett annet land punge ut mer enn meg, samtidig som de ikke kunne ta cred for å finne en løsning (det gjorde nemlig jeg når jeg løp til avisen med en gang møtet var hevet og fortalte om hvor flott Frankrike var som tok ansvar. Noe jeg gjorde etter nesten alle møter forsåvidt)

    Etter første møte hadde jeg også gjort meg noen notater om hvordan jeg oppfattet de andre landene i FN:

    Japan: Passiv.
    England: Usikker
    Kina: Ikke hjelp å få.
    USA: Helt Texas, men behjelpelig med nødhjelp
    Brasil: Fattig og trengende
    Russland: Samarbeidsvillig?!

    Disse førsteinntrykkene holdt seg en stund, men Kina kom plutselig over tilsynelatende uendelig med ressurser og tilbydde seg å betale alt av nødhjelp i verden til USAs store forargelse. England viste seg også å være fornuftig når Hviterusslands tilstedeværelse på FN møtene ble tatt opp som en sak. Det var liten tvil om at diplomaten deres var fra en annen planet, men Frankrike og England stemte mot å utestenge de fra møter til de andre landenes fortvilelse. Det var den eneste gangen hvor landene ikke var enige så vidt jeg husker.

    Et av de nasjonale målene våre var jo å være best i verden og jeg fikk et tidlig inntrykk av at kanskje bare USA sto i veien for at Frankrike nok en gang kunne være mektigst i verden. Dette måtte jeg selvfølgelig gjøre noe med og jeg fikk samlet alle andre utenriksministre (utenom USA) til enighet om et forslag som innebar at USA måtte gi opp et av de avanserte flyene sine slik at vi kunne forske på det og bygge våre egne. (Frankrike hadde selvfølgelig noen superfly selv, men de trengte vi jo) Dette stilte USA seg svært negativt til og mistet endel goodwill fra samtlige land ved å legge ned veto mot forslaget. En grei trøstepremie.
    Det manglende atomvåpenet har blitt nevnt av flere tidligere, og jeg var den som ba alle om å sjekke atomvåpenlagrene sine når det ble kjent at et var falt i hendene til slemminger, og advarte mot represalier om det kom frem at noen visste om manglende våpen uten å si ifra til verdenssamfunnet. Yetipants beroliget meg på neste landsmøte at vi hadde orden i sysakene heldigvis.
    Jeg var veldig fornøyd når vi på neste FN møte klarte å overtale USA om å la FN inspektører få innsyn i atomlagrene etter at Russland sa seg velvillig til inspeksjon. Akkurat det kom som en (heh) bombe på USA og de ville ikke fremstå som dårligere på noen måte. Det viste seg selvfølgelig at USA hadde mistet et våpen (det trodde vi da iallefall) og de fyrte seg opp da jeg ville la FN styrker beskytte atomvåpnene deres. Det ville ikke de gitt.
    Stemningen ble ganske amper når USA anklaget Brasil for å ha stjålet stridshodet, med navnekalling som bandittstat og flere anklager om spioner (som viste seg å være sanne senere). Jeg måtte tilslutt ende diskusjonen med en liten tale om hvordan terrorister ikke fulgte landegrenser, men ideologi og at det var lavmål å anklage hverandre når verden satte sin lit til hvordan vi skulle løse problemene vi alle sto ovenfor.

    Mot slutten av spillet ble det klart at vi måtte ta en vaksine for å overleve, men det var ikke bare bare å få alle land med på det. USA nektet plent å la folket sitt vaksinere uten flere års forskning, selv om jeg prøvde aldri så hardt å argumentere for alle livene vi kunne redde, og hva med de som dør mens vi snakker nå etc etc. Japan var like ille, siden de var så flinke på forskning ville de at all forskning skulle foretas i deres laboratorium. Jeg prøvde meg også på å foreslå å vaksinere deler av befolkningen om gangen, men møtte stengte dører der og. Vi endte opp med en avtale om klinisk forskning i to år eller noe i den duren før den skulle bli delt med alle.
    Jeg var egentlig ganske fornøyd med den avtalen og struttet av selvtillit når jeg fortalte om avtalen til resten av laget. Jeg tror jeg mistet all farge i ansiktet når jeg hørte om hva som kom til å skje om ikke verdens befolkning lot seg vaksinere med en eneste gang på det siste landsmøtet. Jeg ble ganske desperat og tryglet de andre utenriksminstrene om å la folkene deres bli vaksinert selv om vi ble enige i FN om å vente, men det var forgjeves. Og så endte spillet med et smell.

    Andre ting som skjedde i spillet:

    I forkant av spillet virket Russland heller agressive så jeg tok noen forholdsregler i tilfelle de bestemte seg for å angripe eller noe. Jeg fikk telefonnummeret til Agradula som var presse og gjorde klar en MMS med komprimerende bilder fra bryllupet til Russlands president Demake, som jeg håpet ville kjøre folkeopinionen til bunns og styrte regjeringen.

    Russlands overtakelse av Ukraina som var Pro-Frankrike lot jeg gå stille siden jeg hadde så mye goodwill fra deltakerlandene, og jeg regnet med å få ekstra goodwill fra Russland om jeg lot være å gjøre et nummer ut av det. (man fikk ekstra stemmer i FN rådet for ikke-deltakende land som var alliert eller pro mot landet ditt)

    Jeg donerte en UFO til FNs forskningsstasjon (som England donerte) men siden ingen av utenriksministrene var forskere visste vi lite om hva vi kunne gjøre med den. Jeg donerte også laservåpen teknologi, til stor jubel fra utenrikskollegaene mine, men ingen av oss visste om det var bra eller dårlig egentlig.

    Jeg og Buggz ankom tidlig og fikk innføring i boksen med militære brikker og hvor viktig det var å ta med den til verdenskartet når man skulle krige. Dette glemte vi selvsagt å fortelle Yetipants noe om så han møtte tomhendt opp når krigen startet.

    Et av høydepunktene var når Brasils president kidnappet et romvesen og tok det med inn på et lagerrom/fengsel og torturerte det ved å klippe av fingre med en hagesaks og presse det for info.

    En annen høydare var etter at USA hadde pressekonferanse hvor de fortalte om romvesene og jeg tok ordet i neste FN møte og fortalte alle hvordan jeg ville gjort det, nemlig ved å samle verdens ledere og beroliget verdens befolkning ved å prøve å finne en diplomatisk løsning. Jeg tror USA hatet meg mesteparten tiden når tenker meg om.

    Alt i alt var dette en fantastisk opplevelse og jeg kan anbefale utenriksminister rollen til de som liker å krangle med fremmede og ikke er redde for å finne på sprell!
     
    Halvor Kolsrud, oma, Julie N og 7 andre ga dette en brofist.
  4. demake

    demake Seksuelt godteri

    Du burde bare gjort dette uansett. Det hadde vært FOR bra! :D
     
    oma, Jo Inge, Yetipants og 1 annen person ga dette en brofist.
  5. justincase

    justincase Jjang Forumleder

Del denne siden

This site is owned and third-party cookies. If you continue with us we understand that you accept the use of cookies.