Metal Gear Solid 4: Guns of the Patriots (PS3, og bare PS3)
- Trådstarter Petter-Ole
- Startdato
I
Aleks:
Nå spiller jeg ikke først og fremst for å bli fortalt gode historier, og at noen med hånden på hjertet kan si at de før eller siden ikke ønsket å knuse kontrollen fordi den forbanna intercomen aldri gikk tom for batteri er hinsides min forståelse. Selve mekanikken er kanskje grei nok, men den restriktive kameravinkelen er og blir smerte.
Joda, jeg fikk med meg såpass, men jeg kom over "OMG, det hele var en drøm!" da jeg var tolv år (frem til da brukte jeg det som en unnskyldning til å avlive klassekamerater og lærere jeg ikke likte i stilene mine). Hvis du tror at MGS2 er den beste historien noensinne fortalt, må det stå verre til med dagens tenåringer enn jeg trodde.
Nå spiller jeg ikke først og fremst for å bli fortalt gode historier, og at noen med hånden på hjertet kan si at de før eller siden ikke ønsket å knuse kontrollen fordi den forbanna intercomen aldri gikk tom for batteri er hinsides min forståelse. Selve mekanikken er kanskje grei nok, men den restriktive kameravinkelen er og blir smerte.
Joda, jeg fikk med meg såpass, men jeg kom over "OMG, det hele var en drøm!" da jeg var tolv år (frem til da brukte jeg det som en unnskyldning til å avlive klassekamerater og lærere jeg ikke likte i stilene mine). Hvis du tror at MGS2 er den beste historien noensinne fortalt, må det stå verre til med dagens tenåringer enn jeg trodde.
?
I
Jeg var på vei til å skrive en komplisert analyse av spillet, men kan egentlig oppsumere med at MGS2 føyer seg inn i rekken av populærkulturelle fenomener som Matrix og Ghost in the Shell. Det jeg mente var at du begynner spillet som en ignorant tuling som gjør det han får beskjed om, før du så forsøker å frigjøre deg fra de etablerte konvensjonene du har blitt fortalt at virkeligheten din består av slik at du kan realisere deg selv. På et miljø-messig plan, vel og merke.
Spør du meg, så begår Kojima en utilgivelig synd mot slutten av MGS2: Det øyeblikket hvor noe drit skjer (alle som har runda det husker den falske "Mission Failed"-skjermen, for eksempel) som ikke har noen annen funksjon enn å kødde med deg og trekke fram det faktum at du sitter og spiller et spill. Jeg var veldig, veldig nære å slå av driten og hive plata på det punktet, fordi det der undergravde alt som hadde foregått tidligere i spillet til de grader. Slutten på MGS2 er noe av det aller, aller mest skuffende jeg har opplevd i mine dager som spiller; slutten av Quake 1 ligger over den på lista med god margin, fordi den forteller deg at handlingene dine hadde mening. Slutten av MGS2 slår deg i trynet, gliser av hvor teit du er og informerer deg om at du nettopp har spilt gjennom MGS1 enda en gang, og så får du en ubrukelig bosskamp og noe kryptisk piss helt til slutt som et ekstra lite ballespark.
Kojima tørka seg i ræva med tilliten min under det spillet, og det er nok en medvirkende faktor i at jeg enda ikke har spilt MGS3 noe særlig. Skitgubbe.
PS: Dette innlegget inneholder spoilers, forresten.
Kojima tørka seg i ræva med tilliten min under det spillet, og det er nok en medvirkende faktor i at jeg enda ikke har spilt MGS3 noe særlig. Skitgubbe.
PS: Dette innlegget inneholder spoilers, forresten.
Har man spilt MGS til døde, har man et godt utgangspunkt for å spille MGS2, nettopp
fordi det er det Kojima utnytter. Det er Ikke uten grunn at man spiller mesteparten av spillet som den rake motsetning av Snake. Alt i spillet handler om at alle ville spille som Solid Snake, ikke damemannen.
Hvorfor byttet Kojima om på modellene til Raiden og Snake i traileren som viser gameplay fra The Big Shell? Alt i spillet handler om forventninger, forventninger som startet allerede
etter at man har spilt igjennom Metal Gear Solid. "I wonder if you would have preferred a fantasy setting?" Veldig mange så frem til et MG-spill som var en kopi av MGS1, i bunn og grunn.
Dette utnytter Kojima til det fulle, og jeg synes det er spennende å bruke feedback fra fansen på denne måten, for så å implentere dette inn i spillet. Man kan si mye om rart om MGS2, men
det er et viktig spill når det kommer til interaksjon mellom skaper og spiller, uansett hvor godt det funker eller ikke, for ærlig talt, det finnes ikke mange andre som gjøre det samme.
fordi det er det Kojima utnytter. Det er Ikke uten grunn at man spiller mesteparten av spillet som den rake motsetning av Snake. Alt i spillet handler om at alle ville spille som Solid Snake, ikke damemannen.
Hvorfor byttet Kojima om på modellene til Raiden og Snake i traileren som viser gameplay fra The Big Shell? Alt i spillet handler om forventninger, forventninger som startet allerede
etter at man har spilt igjennom Metal Gear Solid. "I wonder if you would have preferred a fantasy setting?" Veldig mange så frem til et MG-spill som var en kopi av MGS1, i bunn og grunn.
Dette utnytter Kojima til det fulle, og jeg synes det er spennende å bruke feedback fra fansen på denne måten, for så å implentere dette inn i spillet. Man kan si mye om rart om MGS2, men
det er et viktig spill når det kommer til interaksjon mellom skaper og spiller, uansett hvor godt det funker eller ikke, for ærlig talt, det finnes ikke mange andre som gjøre det samme.
Er det vanskelig å forstå at Konami vil ha MGS4 på X360? Det finnes jo nesten ikke nok PS3-er til å rettferdiggjøre lansering av et så kostbart spill på kun den maskinen.
Over 7.000.000 solgte (X360), mot nesten 300.000 solgte (PS3). Og Sony har jo tydeligvis problemer med å produsere maskiner raskt nok.
Over 7.000.000 solgte (X360), mot nesten 300.000 solgte (PS3). Og Sony har jo tydeligvis problemer med å produsere maskiner raskt nok.
Hadde ikke gjort noe om MGS4 hadde kommet ut på 360, snarere tvert imot. Bortsett fra MGS4 kommer jeg egentlig ikke på noe ps3-eksklusivt spill som jeg har veldig lyst.
Er også litt forbløffet over at så mange her på internettet er så opptatt av å flame Sony mens de samtidig nærmest hyller Microsoft. La oss bare håpe på at Microsoft ikke klarer å skaffe seg det samme monopolet i spillverden som de nå har i dataverden.
Er også litt forbløffet over at så mange her på internettet er så opptatt av å flame Sony mens de samtidig nærmest hyller Microsoft. La oss bare håpe på at Microsoft ikke klarer å skaffe seg det samme monopolet i spillverden som de nå har i dataverden.
SITAT(Fatso Forgetso @ 23.11.06, 21.53) 36552
Helt greit det Skippy, men for meg som knapt kunne gitt mer faen i konspirasjonsrunkeriet MGS har sunket ned i, representerer MGS2 en av de kjipeste investeringene noensinne; jeg betalte noen for å bli latterliggjort.
Og, det må sies: Hvis hva fansen mener skal være det styrende for hva spill skal handle om, da tror jeg rett og slett jeg brenner konsollene mine like greit først som sist.
Rosebud er en kjelke, Bruce Willis finner ut at han har vært dau siden begynnelsen av filmen, Edward Norton og Brad Pitt er samme person, Verbal Kint er Keyser Soze, og Soylent Green er folk.
Og, det må sies: Hvis hva fansen mener skal være det styrende for hva spill skal handle om, da tror jeg rett og slett jeg brenner konsollene mine like greit først som sist.
Rosebud er en kjelke, Bruce Willis finner ut at han har vært dau siden begynnelsen av filmen, Edward Norton og Brad Pitt er samme person, Verbal Kint er Keyser Soze, og Soylent Green er folk.
Dette begynner å utarte seg til en ganske interessant diskusjon. Hva er målet med et spill? Å fortelle en god historie eller skape en spilldynamikk som oppfordrer spilleren til å vende tilbake etter spillets slutt? Hver spiller vil selvsagt ha en egen oppfatning av hva som er riktig. Jeg er en av dem som kjøpte MGS1 når det kom ut i USA og forgudet det. Desverre ga oppfølgeren meg avsmak på samme måte som Yeti snakker om. Jeg syns ikke det er en utvidelse av mediet, men snarere en undergravelse. Jeg er veldig for å la spilleren ta over rollen som protagonist, men ikke på denne måten. Half-Life 1 og 2 er et eksempel på hvordan dette bør gjøres etter min mening.
På lik linje med Yeti skaffet jeg meg MGS3, men knotete gameplay gjorde at jeg stoppet halvveis uti.
Skal spilleren involveres slik som MGS2 legger opp til, bør spilleren ha noe å si i motsatt retning mener jeg. Skal et spill lykkes på dette nivå bør det være toveis kommunikasjon slik at spilleren ikke føler seg misbrukt og forbannet ved spillets slutt. Var det meningen fra Kojima sin side? Isåfall har han mistet en hærskare med spillere som setter dynamikk foran brute force.
Edit: Yeti, han heter "Jack".
På lik linje med Yeti skaffet jeg meg MGS3, men knotete gameplay gjorde at jeg stoppet halvveis uti.
Skal spilleren involveres slik som MGS2 legger opp til, bør spilleren ha noe å si i motsatt retning mener jeg. Skal et spill lykkes på dette nivå bør det være toveis kommunikasjon slik at spilleren ikke føler seg misbrukt og forbannet ved spillets slutt. Var det meningen fra Kojima sin side? Isåfall har han mistet en hærskare med spillere som setter dynamikk foran brute force.
Edit: Yeti, han heter "Jack".
Godt du forstod hva det var jeg mente. SITAT(Freeman @ 23.11.06, 22.39) 36568
Hvorfor ikke begge deler?
Uansett, det der er vel en evig diskusjon. "Må spill være morsomme?" osv. Vel; jeg veit iallfall at en av de tingene jeg ikke spiller spill for, er for å bli fortalt hvor teit jeg er som bruker tid på akkurat det. En måte å gjøre det rimelig effektivt på, er Burnout-metoden: Unødvendige og distraherende beskjeder som blokkerer for selve spillopplevelsen, slik vi ser det i - jøss - Burnout (mest Revenge, men treeren er heller ikke fri for synd der); Oblivion har også slike takter med sine herlig forfriskende "Loading area..." og "Your horse is parked..."-meldinger sånn mer eller mindre konstant. En annen veldig fin måte å drite ut spilleren på, er Final Fantasy-metoden: "Haha, de tjue timene du har spilt gjennom hvor du trodde at du holdt på med å redde verden var bortkasta, fordi du handlet egentlig i tråd med min onde plan!". Det eneste innovative MGS2 gjør i så måte, er at det faktisk er Hideo Kojima som sier akkurat det der til den som spiller spillet.
Darth Vader er faren til Luke, forresten.
Edit: Hvorfor sier så mange det? Han gjør jo ikke det. "I am Jack's complete lack of surprise" osv. er bare en referanse til de sprø artiklene de leser i bladene når fortelleren først flytter inn i kåken til Tyler. Figuren til Edward Norton har ikke noe navn.
Hvis det var Fight Club du mente, da. Jeg skrev jo navnene på skuespillerne og ikke navnene på figurene for akkurat den filmen.
Uansett, det der er vel en evig diskusjon. "Må spill være morsomme?" osv. Vel; jeg veit iallfall at en av de tingene jeg ikke spiller spill for, er for å bli fortalt hvor teit jeg er som bruker tid på akkurat det. En måte å gjøre det rimelig effektivt på, er Burnout-metoden: Unødvendige og distraherende beskjeder som blokkerer for selve spillopplevelsen, slik vi ser det i - jøss - Burnout (mest Revenge, men treeren er heller ikke fri for synd der); Oblivion har også slike takter med sine herlig forfriskende "Loading area..." og "Your horse is parked..."-meldinger sånn mer eller mindre konstant. En annen veldig fin måte å drite ut spilleren på, er Final Fantasy-metoden: "Haha, de tjue timene du har spilt gjennom hvor du trodde at du holdt på med å redde verden var bortkasta, fordi du handlet egentlig i tråd med min onde plan!". Det eneste innovative MGS2 gjør i så måte, er at det faktisk er Hideo Kojima som sier akkurat det der til den som spiller spillet.
Darth Vader er faren til Luke, forresten.
Edit: Hvorfor sier så mange det? Han gjør jo ikke det. "I am Jack's complete lack of surprise" osv. er bare en referanse til de sprø artiklene de leser i bladene når fortelleren først flytter inn i kåken til Tyler. Figuren til Edward Norton har ikke noe navn.
Hvis det var Fight Club du mente, da. Jeg skrev jo navnene på skuespillerne og ikke navnene på figurene for akkurat den filmen.
I
SITAT(Yetipants @ 23.11.06, 23.29) 36541
Enig med du. Jeg hadde tenkt å skrive mer om det, men tanken gjorde meg deprimert. :grine:
Edit: Problemet er at spillet blir en selvmotsigelse på alt det forsøker å oppnå. Det hadde nesten vært som om Eternal Darkness faktisk hadde sluttet når du fikk "thank you for playing this demo" en time inn i spillet. Hvis MGS2 hadde vært bedre strukturert kunne det kanskje ha virket, men når du lar noe så intetsigende styre hele opplevelsen kan det ikke kalles noe annet enn en fornærmelse.
Edit: Problemet er at spillet blir en selvmotsigelse på alt det forsøker å oppnå. Det hadde nesten vært som om Eternal Darkness faktisk hadde sluttet når du fikk "thank you for playing this demo" en time inn i spillet. Hvis MGS2 hadde vært bedre strukturert kunne det kanskje ha virket, men når du lar noe så intetsigende styre hele opplevelsen kan det ikke kalles noe annet enn en fornærmelse.
Når jeg kom til slutten ble det litt for merkelig, men det var ihvertfall ikke noen kjip og standard "congrutalations"-slutt, jeg ble ihvertfall overraska.
Jeg vet ikke med dere, men jeg hadde det jævla morsomt mens jeg spilte MGS2, og det er ihvertfall det som veier tyngst for meg når jeg skal gjøre opp en mening etter jeg har runda spillet.
Jeg vet ikke med dere, men jeg hadde det jævla morsomt mens jeg spilte MGS2, og det er ihvertfall det som veier tyngst for meg når jeg skal gjøre opp en mening etter jeg har runda spillet.
SITAT(sheriffen @ 23.11.06, 22.03) 36558
Det har vel kanskje noe med at Microsoft endelig har gjort noe riktig på konsollfronten, mens Sony har bæsjet på leggen flerne ganger i det siste.
Ikke misforstå, jeg kommer garantert til å skaffe meg en PS3 etterhvert - det kommer garantert en del kremtitler, men når Sony ikke engang klarer å gjøre markedet stort nok (les: lage nok maskiner) til at spillutviklerne kan tjene inn store mengder mynt, føler nok de fleste, både spillutviklere og forbrukere med litt innsikt, at det er lurt å vente litt.
Ikke misforstå, jeg kommer garantert til å skaffe meg en PS3 etterhvert - det kommer garantert en del kremtitler, men når Sony ikke engang klarer å gjøre markedet stort nok (les: lage nok maskiner) til at spillutviklerne kan tjene inn store mengder mynt, føler nok de fleste, både spillutviklere og forbrukere med litt innsikt, at det er lurt å vente litt.