[Multi] Metal Gear Solid: The Phantom Pain

Drauden

SGs kollektive lillebror
#41
Ikke egentlig ass. Dette er heller ikke så Metal Gear som tidligere, så dette er bare noe du må spille.

Fikk litt bange anelse av starten, selv om det var fett. Men jo, ja, nei, kuttescener er sjeldne nok til at dette blir en skikkelig lekeplass.
 

Nabbe

Har fin hatt.
#42
Nei.

edit: drauden sneik seg inn.

Det er fortsatt ganske Metal Gear. Bare litt mer spredd utover. Men klart, forventer man at spillet skal daske deg i trynet med en halvtimes cutscene om speilegg, så er skuffelsen garantert.
 

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
#46
Pinnsvin!
 

Drauden

SGs kollektive lillebror
#48
Herregud, de jævla ubrukelige barna. Escortemission fra helvete.

Ikke rart folk er rasssister.
 

Maraj

Ålø- og energiminister
#49
Nei. Bare ikke fortell meg det der. Jeg er glad E. E. døde.

Startet spillen i dag. Nå viser tidsuret 11 timer og 53 minutter.
 

Drauden

SGs kollektive lillebror
#50
Bare ikke nøl så fælt med support helikopter, så er saken biff.

Jeg er en sånn fyr som synes bruk av for mye basehjelp er for susekopper. Fikk S læll da.
 

Lodin

Der Waaaah
#51
Kaz: Boss, vi kan ikke bruke fulton på barnesoldater for kroppen deres tåler det ikke.
Boss: Det var det jeg gjorde med Chico i Peace Walker og han greide seg da bra.
Kaz: ... Cipher! Må ha hevn! ARGLBLARGL...

Favoritten min i spillet så langt er samholdet mellom BB, Kaz og Ocelot.
Boss er helt klart traumatisert og hjerneskada. Sikkert derfor han har problemer med å ordlegge seg. Eneste stedet han funker er på slagmarken.
Kaz er blitt psykotisk og manisk stormannsgal. Opptaket med ham der Boss foreslår at de sikkert kan mekke fancy proteser til ham også er fantastisk.
Ocelot chiller i bakgrunnen og lurer på hva i faen han har blitt med på. Han joina bare fordi han har gitt opp både Sovjet og USA, men sjangsen til å hjelpe kisen som gjorde ham til cowboy frista for mye.
 
Sist redigert:

Lodin

Der Waaaah
#53
Åssen musikk har dere på helikopteret? Jeg brukte denne en stund:

Men nå har jeg bytta over:

Utvalget i spillet selv er jævla fett, men jeg syns synd på folk som spiller på konsoll og ikke kan blæste ut hva som helst. :sukk:
 

Drauden

SGs kollektive lillebror
#57
Da var dette beistet av et spill gjennomført. Jeg er han som har tatt seg nesten 30 timer til dataspilling siden tirsdag kveld.

Gameplaymessig har jeg absolutt ingenting stygt å si om dette spillet, ettersom det er jo Kojimas ultimate Metal Gear-fantasi realisert. Alt funker dritbra, det er moro, unikt og ~frihetsfølelsen~ er fantastisk.

Men hei, er ikke historien litt viktig i spill som dette? Var dette det minst engasjerende Metal Gear-spillet noensinne, eller er det bare jeg som ikke er tolv lenger? Med Quiet som unntak, er alle nye tilskudd i karaktergalleriet jævlig trøtte folk. Og eneste grunnen til at Quiet er kul er fordi hun er skrevet kul, på en simpleste måten. Bestemor kunne ha skrevet en lettkledd badass som ikke prater.
Digger også at Kojima ville involvere barnesoldater i spillet, uten å egentlig ha noe særlig å si om det. Virket nesten som om Big Boss skulle trene dem videre i krigens vei etter å ha reddet dem fra Afrika.

Og noen har helt klart fått syyykt sansen for Cuarón. Alle cutscenes har jo fått long take/shaky cam-oppdretten, som kanskje er jævlig kult i enkelte scener i filmer, eller om det skal bli brukt kreativt gjennom en hel film, men i dette spillet så jeg virkelig ikke poenget med det.
Det var forøvrig veldig behagelig å se antall cutscenes drastisk under gjennomsnittet, men mengden eksposisjon man blir utsatt for i et Kojima-spill er fremdeles litt drøyt.

Hva mer a. Jo, Hva faen er greia med alle kassettene?

Nei, altså kassettene var kanskje det jeg hadde det mest moro med i løpet av hele spillet, både de som drev "historien" frem, og spesielt 80-talls musikken. Det er noe for seg selv å sprinte vekk fra mannen som brenner og kaster flammeballer på meg, mot et helikopter som forsiktig kommer mot meg, og Aha - Take on Me rolig tar over stemningsmusikken.


EDIT: Oia, mens jeg anmeldte dette spillet så rulla creditsa, også plutselig så jeg en trailer for chapter 2, så det er visst ikke helt ferdig. Jaja.

9/10 - Skulle ønske Kojima ble kompis med en som kunne skrive. Og regissere. Idéer kan han godt ha selv.
 
#59
Da var dette beistet av et spill gjennomført. Jeg er han som har tatt seg nesten 30 timer til dataspilling siden tirsdag kveld.

Gameplaymessig har jeg absolutt ingenting stygt å si om dette spillet, ettersom det er jo Kojimas ultimate Metal Gear-fantasi realisert. Alt funker dritbra, det er moro, unikt og ~frihetsfølelsen~ er fantastisk.

Men hei, er ikke historien litt viktig i spill som dette? Var dette det minst engasjerende Metal Gear-spillet noensinne, eller er det bare jeg som ikke er tolv lenger? Med Quiet som unntak, er alle nye tilskudd i karaktergalleriet jævlig trøtte folk. Og eneste grunnen til at Quiet er kul er fordi hun er skrevet kul, på en simpleste måten. Bestemor kunne ha skrevet en lettkledd badass som ikke prater.
Digger også at Kojima ville involvere barnesoldater i spillet, uten å egentlig ha noe særlig å si om det. Virket nesten som om Big Boss skulle trene dem videre i krigens vei etter å ha reddet dem fra Afrika.

Og noen har helt klart fått syyykt sansen for Cuarón. Alle cutscenes har jo fått long take/shaky cam-oppdretten, som kanskje er jævlig kult i enkelte scener i filmer, eller om det skal bli brukt kreativt gjennom en hel film, men i dette spillet så jeg virkelig ikke poenget med det.
Det var forøvrig veldig behagelig å se antall cutscenes drastisk under gjennomsnittet, men mengden eksposisjon man blir utsatt for i et Kojima-spill er fremdeles litt drøyt.

Hva mer a. Jo, Hva faen er greia med alle kassettene?

Nei, altså kassettene var kanskje det jeg hadde det mest moro med i løpet av hele spillet, både de som drev "historien" frem, og spesielt 80-talls musikken. Det er noe for seg selv å sprinte vekk fra mannen som brenner og kaster flammeballer på meg, mot et helikopter som forsiktig kommer mot meg, og Aha - Take on Me rolig tar over stemningsmusikken.


EDIT: Oia, mens jeg anmeldte dette spillet så rulla creditsa, også plutselig så jeg en trailer for chapter 2, så det er visst ikke helt ferdig. Jaja.

9/10 - Skulle ønske Kojima ble kompis med en som kunne skrive. Og regissere. Idéer kan han godt ha selv.
Jeg ble endelig ferdig på EKTE idag. Tok meg syke trykkforspoiler timer. Går sikkert fortere for deg siden jeg også brukte veldig mye mer enn 30 timer på å komme dit du er nå. Lurer på hvem av oss som er den uvanlige. Vil anslå du har ca. trykkforspoiler% igjen. Ellers veldig enig i anmeldelsen din! Dette er det beste MGS gameplaymessig ... Storymessig tror jeg bare det er bedre enn MGS4 og det er muligens bare fordi ... jeg virkelig var misfornøyd med MGS4s historie. Jeg synes det er noe vakkert med hvordan MGS5 restrainer seg for harde livet da, og det har noen veldig effektive, cutsceneløse øyeblikk. Som når man først kommer til Afrika og det nesten er som om det spøker der og man ser barnesoldatene ... Noe av cutscenehistoriefortellingen er (for min del) utrolig gripende også, men på en veldig understated måte sammenlignet med de andre spillene. For eksempel når du tar på solbrillene til Miller når du redder ham i starten eller den fantastiske turen i bilen til Skull Face når han forteller deg planen sin. Tror jeg har mer å si om spillet, men venter til flere begynner å bli helt ferdige. Tror også jeg må sove en del på det. Kan være alt fra 8/10 til 10/10 for min del. Veldig vemodig egentlig da. Husker ikke sist jeg var så oppslukt av et spill og nå er det slutt ...
 
Sist redigert: