Jeppers, da har jeg vært eier av dette spillet i ca 20 timer. Foreløpig har jeg kun rota meg frem til verden nummer to, men iom at jeg har fått med meg alle gullmyntene så langt, har jeg lagt ned en del timer i det.
Det aller første som slo meg var hvor likt spillet var det aller første Super Mario Bros. En smule logisk med tittelen tatt i betraktning. For meg var dette en liten skuffelse. Mine to favoritt 2d-Mariospill er Bros 3 og SMWorld. Begge de to har store, stilige verdenskart med mange tøffe snarveier. Dessuten har begge de to ganske avansert leveldesing. Brettene der utnytter de 2 dimensjonene til det fulle. Banene kan by på mange ruter, både høyt og lavt, og dermed mye utforsking. I New (og forsåvidt det gamle) Super Mario Bros er banene mye mer rett-fram. Man har selvsagt rør-veier og alternative ruter i ny og ne, men det kan ikke måle seg med det brede designet som treern og World har. Grafikken er derimot veldig pen. Hver karakter er modellert i 3d og det passer faktisk utmerket inn i omgivelsene, som også er veldig stilige.
Et bevis på hvor streit leveldesignet er i dette spillet, er faktumet at de har fjernet fjøra/vaskebjørnhalen, som altså lot oss fly. Man sitter igjen med fire forskjellige power-ups. En av dem er den gode, gamle blomsten, som fungerer som den alltid har gjort. To nye er sopper som enten lar Mario bli knallstor, eller veldig liten. Den større varianten er nærmest ubrukelig. Morsom som en gimmick, da det er en liten fest for øyet å la Mario løpe rett frem og ødelegge omtrent alt han støter på. Dessverre er den svært lite praktisk. Man ødelegger alle klosser og rør man støter på, og ødelegger dermed mange potensielle snarveier eller objekter som trengs for å få tak på gullmyntene. Å bli liten er dermed veldig meningsfullt. Som liten kan man løpe på vannet, nærmest sveve i luften, gå gjennom trange passasjer og hoppe svært høyt på fiender. Den siste power-upen er et blått skall, som forvandler Mario til ... Skall-Mario..? Som "Skall-Mario" kan man gjøre seg om til et skall på bakken, akkurat som skallene man selv kan kaste, og fly frem og tilbake. Praktisk i enkelte omgivelser.
Annet som er nytt i spillet er evnen til å slenge seg og klatre i tau, hoppe fra vegger og å kunne trampe-hopp på bakken. Tydelig inspirert av Mario 64 altså. Alle disse nye evnene fungerer svært godt og gjør gameplayet mye mer variert og dynamisk. Med disse evnene kan utviklerne skape svært originale baner og det har de altså gjort. Man møter ofte på områder hvor man må enten hoppe mellom vegger eller trampe-hoppe på bakken for å komme seg videre. Dermed blir New Super Mario Bros et unikt spill i forhold til de andre 2D-Mariospillene. Ikke grensesprengende unikt, men såpass unikt som det bør være.
Spillet har mer dybde enn tidligere 2D-Mariospill. Man har tilgang til en rekke minispill (de fleste fra Mario 64 DS), som enten kan spilles alene eller med andre. Man har også en morsom to-spiller-modus hvor Mario og Luigi skal kappløpe etter stjerner. Veldig morsomt.
Alt i alt er New Super Mario Bros et veldig komplett Mario-spill.