Ni no Kuni: Wrath of the White Witch [PS3]

Jæveltango

Pepperoni Playboy
#41
Kom gjerne med en tripreport så lenge!



Det er garantert de på forumet som har mer inngående kjennskap til sjangeren enn meg. Siste JRPGet jeg oppriktig dedikerte tid til var FFXII på Playstation 2. Jeg vet med andre ord ikke hva som "forventes" av et JRPG i 2013, men jeg har slengt i sammen en liten tekst likevel, siden spillet har grepet meg.

Er du glad i Studio Ghibli så er dette en no-brainer. Punktum. Spillet er som en animasjonfilm, der du selv har kontrollen. Spillet ser rett og slett utrolig bra ut. Jeg trodde Halo 4 kom til å være toppen denne generasjonen, men så kommer dette spillet å blåser alt annet av banen. Selvsagt en helt annen grafisk stil, men ja. Det samme gjelder musikken: De har hanket inn mannen fra Ghibli-filmene, og fått Tokyo-filharmonien til å spille musikken. Storslagent når det må, og koselig når det trengs. Når det gjelder dubbingen, så har man tilgang til den japanske originalen, men den engelske er godt håndtverk, og da spesielt sidekicken din, som snakker walisisk! Tolererer du Ghibli på engelsk, så er dette grei skuring.

Spillet er strukturert som et konvensjonelt JRPG, på den måten at man har et verdenskart i miniatyr som man kan bevege seg rundt på (Alá FFVI-IX) som er delt inn i distinkte soner. Systemet fungerer bra, men jeg merker allerede tendenser til at det blir mye repetitive fetch-quests blant sideoppdragene. Jeg har gjort meg ferdig med første "sonen", og allerede da begynte ting å gjenta seg. Men det er vel et aspekt som gjerne følger med sjangeren. Et eksempel på dette er huler, skoger og andre områder, som fungerer som spillets dungeons, der man på bakgrunn av layouten, alltid vet hva som venter i enden. Hva med å mikse det litt opp, for en gangs skyld? Spillet er med andre ord veldig linært, men nok en gang: Det følger vel med sjangeren. Det som ikke er repetitivt, er stilen på de ulike områdene! Dette gjør repetisjonen mer enn levbar. Jeg vil faktisk hevde at animasjonene er motivasjon nok i seg selv til fullføre spillet.

Kampsystemet er involverende og gøy. Spillet opererer med Familiars, som kort forklart kan sammenlignes med Pokémons, som du bruker for å kjempe for deg. Det er en hel bråte med ulike Familiars til din disposisjon, og alle har ulike styrker og svakheter. Kampene går i stor grad ut på å administrere disse i et turn-based system, der du samtidig kan bevege deg fritt rundt i kampsonen, blant annet for å plukke opp MP- og HP-Orbs. Familiarsene kan også vokse, gjennom at du forer dem med paier, iskrem, sjokolade og annet shizz.

Jeg har forøvrig lest at mange har opplevd spillet som vanskelig, men jeg har aldri følt det slik (Spiller på Normal, som sammen med Easy er de to vanskelighetsgradene i spillet). Dette kan komme av at jeg har hatt en relativt høy level hele veien til nå.
 
#42
Har spilt masse i dag og kosa meg, men det er uten tvil på grunn av presentasjonen og ikke gameplayet. Hadde det ikke oset Ghibli av hver eneste pixel som fyller skjermen så hadde jeg ikke vært like tolmodig med det som jeg er.

Spillet er treeegt i starten og når de forskjellige systemene endelig begynner å åpne for litt valgmuligheter så føles det plutselig bare uhåndterlig. Kampsystemet var selvmosigende fra tidlig av i spillet, men på det punktet jeg har kommet til nå så føles det direkte schizofrent. Det foregår i sanntid, men alle valg blir gjort ved å bla seg gjennom menyer, noe som er unødvendig tidkrevende og tungvindt. Spillet vil at du skal ta raske avgjørelser og posisjonere deg taktisk, men det legger absolutt ikke opp til at dette skal være intuitivt. Det vil også at du skal være noenlunde defansiv, men dette er kun mulig for ett lagmedlem av gangen. Jeg har aldri sett AI-partneren min bruke defend- eller evade-manøveren sin og større fiender som bosser har naturligvis sine dommedags-angrep som treffer alle uansett. Ja, jeg har forsøkt å aktivere Defend på ett medlem og bytte fort over til det andre for så å gjøre det samme, men da tok mongo-AIen over og kansellerte dette rett før nevnte angrep trådde i kraft. Flott! AI-partneren din kan rett og slett ikke det å ta vare på seg selv og det føles som at jeg før vanskelige kamper må velge hvem av dem jeg vil at skal dø iløpet av kampen. For du kan banne på at den du selv ikke har kontroll på kommer til å gå ned tidlig. ...Håper egentlig at det er ett eller annet jeg overser. Det er veldig lett å se potensialet til utrolig god dybde her, selv om det føles som at designerne har forsøkt å gjemme denne dybden bak et unødvendig komplekst kontroll-system.

Så joa. Jaggu bra at grafikken er nydelig og at Drippy er bra skrevet. Får se om jeg får en aha-opplevelse med kampsystemet eller om jeg møter veggen.
 
#44
Visste ikke om den egenskapen da jeg skrev posten, nei. Hvordan kunne du ha oversett noe så åpenbart, spør dere? Vel, man får ikke tilgang til egenskapen før laaaangt ute i spillet. Etter tre til fire bosser hvor jeg virkelig savnet muligheten :qq:

Nuvel, nå som jeg har den føles alt ganske mye mer rettferdig. Fortsatt irritasjonsmomenter, som at AI-partnerne tilsynelatende må gjøre seg ferdig med det de driver med før de går inn i Defense, men hvis man følger med så gir bossene tegn i god tid når de skal gjøre noe slemt så hvis man er på hugget så går det bra.

Har spilt masse i dag også. Kommet til det punktet hvor man virkelig kan begynne å utforske verden og det er deilig. Trodde først at over worlden var pusla sammen av forskjellige "små" områder som så ble knytta sammen av dungeons, men jaggu viser det seg ikke at alt henger sammen når man får kloa i det riktige framkomstmiddelet. Bland de nye utforskingsmulighetene med at jeg har en bedre forståelse for hvordan man skal velge og trene familiars så koser jeg meg mye mer med spill-delen nå. Satser på at det bare blir bedre herifra!
 

Lodin

Der Waaaah
#45
Har bestilla dette siden det er fuck og all på vei ut i nær framtid. Blir spennende å se om dette er en av de få jørpergerne jeg liker, men jeg føler meg ganske sikker. ^^
 

Jæveltango

Pepperoni Playboy
#46
Da har jeg fullført hoveddelen av spillet. Orker ikke end-game greier foreløpig. Slutten føltes evigvarende, men var ganske bra. Alt i alt et helt utrolig bra spill. Sjeldent at jeg legger så mye tid i spill nå om dagen. 9/10.

Slik var level-fordelingen min ved fullført spill:

 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#47
Den der starter-lemuren til Esther har virkelig begynt å henge etter i statsa så den vurderer jeg å droppe. Har samme siste evolve som deg.

Og den greia til Swain i første slot, er det Gunther? Han kicka jeg av teamet med en gang fordi han bare bomma hele tiden.


Jeg er 40 timer inni spillet, Oliver er level 42 og jeg har funnet tre magiske steiner. Har også funnet 94 av de hemmelige skattene på verdenskartet. Har gjort rank E og D av Solosseum.

Har spilt i godt over 20 timer bare denne uka (har hatt en del fri), elsker spillet i alle sine klisjeer og jævlige ordspill.
 

Jæveltango

Pepperoni Playboy
#48
Günther, ja. Han har et helt infernalsk standard-angrep, så han fungerer perfekt som tank i perioder der jeg setter på "all-out attack". Lemhuren er grei, siden han har ganske høy hit-rate, men er der mest for å gi Esther et alternativ når hun ikke kan bruke magi. Fordele typene litt, med andre ord.

Husk at Familiars utvikler seg forskjellig, så de kan være medioker på et utviklingsstadie, mens de er gode på andre. Et godt eksempel er han som er lvl. 55 på bildet mitt. Han er allerede en av de beste jeg har, så lurer på hvordan er når han er oppe i 70-80...
 
#49
Jepp. Noen familiars er bare beint ut raua, dessverre. Designerne burde titta enda litt hardere på Pokemon og hvordan systemene funker der. La meg selv bestemme om jeg vil prøve å fange en familiar og legg opp levlinga slik alle kan være legitime valg igjennom hele spillet. Ikke straff meg fordi jeg digger Sore Boar :qq:
 

Sjutten

Piraten fra Sjuttavika
#50
Dette ser koselig og interessant ut. Tester demoen i morgen.
 

Lodin

Der Waaaah
#51
Ikke gjør det for den er vistnok ikke veldig representativ.
Har ikke spilla så mye pga. andre ting, men er kommi til ørkenbyen og skal tilbake til vår verden for å finne ut om hu zombieberta. Koselige spillen og jeg gleder meg til jeg kan begynne å fange pokeymans. ^^
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#52


Platinum! Antall timer brukt står også der.

Da jeg tok siste kamp i Solosseum for den siste gullen, så laget mitt slik ut:


Jeg ordnet meg en Adamantiger som Ronin foreslo, den har bra angrep og er veldig rask, men har dårlig defense. Hvis du vil ha easy mode, så stikk på fjellet bak Temple of Trials, det vandrer en dinosaur-aktig fiende der. Den blir helt sinnssvakt mektig, tredje metamorfose starter med over 300 i atk og ca like mye i def.

Den saken sist på andre rad er hva du får ved å vinne S rank i Solosseum, og all den expen er hva du får ved å denge Guardian of Worlds, den hemmelige superbossen som gir deg bonusendingen.

Ja dette var spillet sitt. Det har den herlige nostalgiske følelsen som Level-5 sine spill bruker å ha, og er bare supervellaget som eff. Skal man plukke på noe så er det at A.I.-en gjør dumme ting ganske ofte, og bare tømmer MP-en sin på et øyeblikk med mindre du setter dem til å ikke bruke abilities. En annen mongo ting er å lete etter rare drops fra rare spawns for å lage visse ting og det er bare ikke morsomt i det hele tatt. Gjorde det bare for én sidequest og det var nok.

9/10 sannsynligvis GOTY
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#54
Ja, det er en av level 3-evolutionene. Levler tregt men går masse opp i stats hver gang. Nederst til høyre er den opprinnelige formen. Den auroralynxen (lv 44) er en av veldig få familiars som har magi for å vekke folk til live igjen.