Kom gjerne med en tripreport så lenge!
Det er garantert de på forumet som har mer inngående kjennskap til sjangeren enn meg. Siste JRPGet jeg oppriktig dedikerte tid til var FFXII på Playstation 2. Jeg vet med andre ord ikke hva som "forventes" av et JRPG i 2013, men jeg har slengt i sammen en liten tekst likevel, siden spillet har grepet meg.
Er du glad i Studio Ghibli så er dette en no-brainer. Punktum. Spillet er som en animasjonfilm, der du selv har kontrollen. Spillet ser rett og slett utrolig bra ut. Jeg trodde Halo 4 kom til å være toppen denne generasjonen, men så kommer dette spillet å blåser alt annet av banen. Selvsagt en helt annen grafisk stil, men ja. Det samme gjelder musikken: De har hanket inn mannen fra Ghibli-filmene, og fått Tokyo-filharmonien til å spille musikken. Storslagent når det må, og koselig når det trengs. Når det gjelder dubbingen, så har man tilgang til den japanske originalen, men den engelske er godt håndtverk, og da spesielt sidekicken din, som snakker walisisk! Tolererer du Ghibli på engelsk, så er dette grei skuring.
Spillet er strukturert som et konvensjonelt JRPG, på den måten at man har et verdenskart i miniatyr som man kan bevege seg rundt på (Alá FFVI-IX) som er delt inn i distinkte soner. Systemet fungerer bra, men jeg merker allerede tendenser til at det blir mye repetitive fetch-quests blant sideoppdragene. Jeg har gjort meg ferdig med første "sonen", og allerede da begynte ting å gjenta seg. Men det er vel et aspekt som gjerne følger med sjangeren. Et eksempel på dette er huler, skoger og andre områder, som fungerer som spillets dungeons, der man på bakgrunn av layouten, alltid vet hva som venter i enden. Hva med å mikse det litt opp, for en gangs skyld? Spillet er med andre ord veldig linært, men nok en gang: Det følger vel med sjangeren. Det som ikke er repetitivt, er stilen på de ulike områdene! Dette gjør repetisjonen mer enn levbar. Jeg vil faktisk hevde at animasjonene er motivasjon nok i seg selv til fullføre spillet.
Kampsystemet er involverende og gøy. Spillet opererer med Familiars, som kort forklart kan sammenlignes med Pokémons, som du bruker for å kjempe for deg. Det er en hel bråte med ulike Familiars til din disposisjon, og alle har ulike styrker og svakheter. Kampene går i stor grad ut på å administrere disse i et turn-based system, der du samtidig kan bevege deg fritt rundt i kampsonen, blant annet for å plukke opp MP- og HP-Orbs. Familiarsene kan også vokse, gjennom at du forer dem med paier, iskrem, sjokolade og annet shizz.
Jeg har forøvrig lest at mange har opplevd spillet som vanskelig, men jeg har aldri følt det slik (Spiller på Normal, som sammen med Easy er de to vanskelighetsgradene i spillet). Dette kan komme av at jeg har hatt en relativt høy level hele veien til nå.