Nintendo har mer enn doblet fortjenesten
- Trådstarter Lodin
- Startdato
For meg virker det som om du tror at Nintendo kun er ute etter å tilfredstille gamere. Tro meg Shadar. Nintendo, akkurat som Sony, tenker mest på en ting. Det er å tjene mest på kortest mulig tid. Mulig jeg har misforstått, men har du virkelig noe i mot at Sony finner opp nye ting for å appelere til et bredere publikum? Ikke misforstå meg. Jeg er også en smule skeptisk til dette med å gjøre en spillkonsoll til et såkalt "mediasenter", men jeg synes ikke st det er skitten marketsføring av Sony. Jeg synes det er litt drastisk og si at Sony ikke har peiling på spill. De har mange gode spill, men det er tross alt konsollen de produserer. Ja, De er opptatt av kraftig maskin som kan levere bra grafikk men de har jo mange gode spill. De vil ikke vise frem alle spillene sine enda siden det er så lenge til utgivelsen av konsollen. Personlig synes jeg Ninty var mer opptatt av specs og salgstall enn Sony. Dessuten viste de ikke et spill til Revolution, men 4 nye mariospill ble slengt opp til GC.
Skal skrive mer og bedre senere. Har litt dårlig tid akkurat nå.
Alle selskaper har som hovedmål å tjene penger, men det betyr ikke at de ikke kan ha kultur og prinsipper. En av Nintendo sine prinsipper er at spillene skal egne seg for hele familien. De vet utmerket godt at om de hadde laget en GTA-klone kunne de tjent utrolig mye mer penger.
Og ikke kom å si at spill som Pikmin blir laget for å tjene milliarder
Og ikke kom å si at spill som Pikmin blir laget for å tjene milliarder
Hvorfor i alle dager vil Sony bestemme at alle spill som skal lanseres paa demmers konsoll skal folge en spesiel profil ? Og hvor er bevisene paa at dem kommet til aa gjore det ? Ette min mening er det minst like stor variasjon paa spillene som er lansert paa PS2 som paa GC og XB. Dette makes no sense. Dem hadde kommet til aa miste mange utviklere som dem hadde paafort et slikt system.
Greit maskina er dyrere, men som sagt, jeg slapp aa kjope meg CD spiller naar PS1 kom, og jeg slapp aa legge ut for en DVD spiller naar PS2 kom (dem var dyre paa den tiden). Det er ogsaa greit aa ha "alt" paa en boks i stedet for aa switche scart plugger og annet dritt hele tiden.
Saa Nintendo har rett hvordan et spill SKAL vaere ? Et spill kan vaere akkurat hva utvikleren vil at det skal vaere. Naermere film, eller saa langt unna som man faar det. Paa PS2 har man da spill som er saa langt unna film som det gaar an, men man har ogsaa dem som er saa naerme at dem nesten skulle bli vist paa kino.
Har ikke sett noe til at Sony har diktert utviklere til aa lage spill som film bare fordi maskinen demmers spiller DVD og slikt ogsaa.
Greit maskina er dyrere, men som sagt, jeg slapp aa kjope meg CD spiller naar PS1 kom, og jeg slapp aa legge ut for en DVD spiller naar PS2 kom (dem var dyre paa den tiden). Det er ogsaa greit aa ha "alt" paa en boks i stedet for aa switche scart plugger og annet dritt hele tiden.
Saa Nintendo har rett hvordan et spill SKAL vaere ? Et spill kan vaere akkurat hva utvikleren vil at det skal vaere. Naermere film, eller saa langt unna som man faar det. Paa PS2 har man da spill som er saa langt unna film som det gaar an, men man har ogsaa dem som er saa naerme at dem nesten skulle bli vist paa kino.
Har ikke sett noe til at Sony har diktert utviklere til aa lage spill som film bare fordi maskinen demmers spiller DVD og slikt ogsaa.
Ordene "hva om" var liksom litt kritiske i eksemplet mitt. Ja, jeg innser at det er farfetched, men har du satt deg inn i restriksjonene Sony legger på sine utviklere?
Og dette med at noen påstår at Nintendo bestemmer hvordan et spill skal være... skjerp deg. Og du tror det er pga. DVD-mulighetene at Sony kunne finne på å diktere innholdet i spill...? Skjerp deg. Igjen.
Og dette med at noen påstår at Nintendo bestemmer hvordan et spill skal være... skjerp deg. Og du tror det er pga. DVD-mulighetene at Sony kunne finne på å diktere innholdet i spill...? Skjerp deg. Igjen.
Tror du misforsto meg litt. Det jeg mente var at det virker som om visse personer her sier at Sonys approuch til aa lage spill er feil og at dem forvirrer forbrukerne, mens Nintendo lager spill som spill skal lages. Det mener jeg er feil. Det er ikke kun en set maatte aa lage spill paa.
Det med DVD mulighetene var mer rettet mot det at det virker utifra visse kommentarer at pga av at Sony vil heller lage en multimedia maskin i stedet for en dedikert spillmaskin saa betyr det at dem vil ha spill mere i retning film.
Og ved at du paster ut kommentarer som "skjerp deg" ser jeg paa som veldig usaklig.
Det med DVD mulighetene var mer rettet mot det at det virker utifra visse kommentarer at pga av at Sony vil heller lage en multimedia maskin i stedet for en dedikert spillmaskin saa betyr det at dem vil ha spill mere i retning film.
Og ved at du paster ut kommentarer som "skjerp deg" ser jeg paa som veldig usaklig.
Shodan: Tjaaaa ... Sony nektet blant annet The Behemoth lisens til å gi ut Alien Hominid på PS2 opprinnelig, siden det var i 2D, og de følte ikke at det representerte deres konsoll godt nok. Etter at det var gitt ut på GameCube, og solgte temmelig anstendig, fikk de likevel lisens. Det er et greit eksempel på at Sony forsøker å moderere hva utviklere gir ut på deres konsoll. En utvikler intervjuet i Edge for noen måneder siden uttrykte frustrasjon med Sony ettersom de bortimot krevde at et spill skulle ha online-modus nå om dagen, selv om spillet ikke var designet for det. Han mente at det bidro til å senke kvaliteten på spill.
Alt på en boks ... den gjør alt, og funker ikke særlig bra til noe av det. Dette er selvsagt et smaksspørsmål: jeg har brukt PS2-en min til DVD-spiller et par ganger, og med tanke på kvaliteten det resulterte i, skjer det ALDRI igjen. Forferdelig bilde. Jeg er heldigvis så priviligert at jeg har DVD-spillere og konsoller om hverandre, og en AV-switch i surroundforsterkeren min, så det er mulig jeg ikke er istand til å se dette poenget. Uansett: greit nok, en spillkonsoll kan like gjerne spille av DVD-er. Men jeg ville ikke savnet muligheten.
Du ser ... det er noe som heter spilldesign, og noe som kalles interaktiv underholdning. Interaktiv underholdning spiller etter veldig annerledes regler enn hva film gjør. Der film i stor grad baserer seg på fortellerteknikk og spenningsoppbygning for å skape underholdning, fungerer ikke dette på samme måte i videospill. Joda, en del kvasi-spill som RPG-er og survival horror-spill bruker filmatiske teknikker (dårlig) til å bygge spenning, og begrenser dermed underholdningsverdien i interaktiviteten. Faktum er at det er hvor underholdende selve interaksjonen med spillet er som bestemmer hvorvidt et spill er godt eller ikke. Og det kan du ikke komme og påstå at er en smakssak. Akkurat som det finnes regler for hva som skaper en god film og ikke, finnes det regler for hva som gjør et spill bra. Spill som forsøker desperat å etterape filmen, og på den måten undergraver sin egen interaktive design, vil være dårlige. Dermed vil du aller helst unngå å blande inn inspirasjon fra et lineært medium til et medium der det er spillerens kontroll over enhver situasjon som er i sentrum.
Jeg kan ikke påstå at Sony forsøker å blande spill og film, men jeg kan si at jeg oppfatter deres markedsføringsbeslutninger som det. De forsøker å pushe PS3 og PSP som mediastasjoner fremfor noe, og det tror jeg formidler feil bilde av spillbransjen til prospektive forbrukere. Spill har ingenting med film og musikk å gjøre. Det er ikke den samme fokusen i det hele tatt. I motsetning til film og musikk er spill en opplevelse som krever noe fra spillerne, og som sådanne er det ikke nødvendigvis for alle. Hva om massemarkedet kjøper PS3-en men ikke spillene? Hvilke signaler sender det til Sony? Jo, spill er ikke noe satsningsområde. Det er som med PS2: det er et veldig stort marked, men likevel er det et veldig oppblåst marked. Halvparten av alle som har en PS2 bruker den til FIFA 2003 etter noen pils med gutta, også ser de film på den. Kanskje de plukker opp et spill i ny og ne når hypen trenger gjennom til deres virkelighet, men de synes vel egentlig ikke det er så hot shit, fordi de får høre at det er en "filmatisk opplevelse", noe det generelt SLETT IKKE ER. At spilldesignere forsøker å pushe spill som cinematiske opplevelser, og at konsollutviklerne forsøker å pushe mot fotorealisme, er skadende for bransjen som helhet fordi det ganske enkelt ikke er det interaktiv underholdning handler om! Bah.
SulkyIce Jew: Ikke anta at du kan noe bedre enn meg før du har bevist det. Selvsagt er Nintendo ute etter å tjene penger, og det gjør de også. Men de er et firma med lange tradisjoner, med en intens stolthet rundt det de driver med. Sony er først og fremst et elektronikkfima. De er stolte av maskinene sine. Merker du det? De viser frem maskinene, viser frem hva maskinene kan gjøre, men ikke hva du skal spille på dem, fordi de egentlig ikke bryr seg så mye om spillene? Spill er noe andre lager til deres konsoller. Deres spillutviklere er dyktige studioer som er blitt kjøpt av Sony for å fremme deres konsoll, det er ikke en tradisjon som har ligget med Sony særlig lenge. Hva med Microsoft? Du ser at de interesserer seg mest for systemet sitt, infrastrukturen. Sony viste ikke frem menyskjermer og skrøt ikke av koblingsmuligheter mellom PC og PS3. MS fokuserte intenst på online-arkitekturen sin, mulighetene konsollen deres hadde for å fungere som en PC, den smarte programvaren som tillot brukeren en unik opplevelse. Og så viste de frem maskinvaren sin. Mektig. Enda bedre enn PC-er!
Nintendo viste frem spillene sine. De viste frem konsollen sin også. Den var fin, men de fortalte ingenting om den, for de mente de hadde noe stort på gang som de ikke ville avsløre helt riktig enda. De viste frem spillene de ville satse på det neste halve året. Viste Sony og MS frem noe annet enn tech-demoer på konsollene sine? Viste de frem noen spill til sine nåværende konsoller? Viste de at de hadde noen interesse for spill som medium for annet enn intens inntjening? Fortalte J Allard at han elsket spill? Fortalte Ken Kutaragi at han var stolt over å få designe interaktive opplevelser? Nei, det gjorde de ikke. De la vekt på helt andre ting. Hverken J Allard eller Ken Kutaragi har noensinne vært involvert i spilldesign. De har jobbet med henholdsvis forretningsplaner, markedsføringsstrategi og mikrobrikkedesign. Satoru Iwata begynte som programmerer hos Hal Laboratories under Nintendo i 1985. Han sluttet på universitetet og ble kastet ut av familien sin fordi han ville jobbe med videospill. Mulig dette ikke er så viktig, men jeg synes det sier en hel del om Iwata og hans forhold til spill. Han arbeider ikke utelukkende etter forretningskalkyler. Han, og firmaet han styrer, virker å være interessert i å utvikle videospill som medium. Det synes jeg er sympatisk. Det betyr at de setter like mye pris på mediet som hva jeg gjør. Microsoft og Sony avslører gang på jævla gang at de egentlig ikke gjør det.
Var det noe mer dere lurte på da?
Alt på en boks ... den gjør alt, og funker ikke særlig bra til noe av det. Dette er selvsagt et smaksspørsmål: jeg har brukt PS2-en min til DVD-spiller et par ganger, og med tanke på kvaliteten det resulterte i, skjer det ALDRI igjen. Forferdelig bilde. Jeg er heldigvis så priviligert at jeg har DVD-spillere og konsoller om hverandre, og en AV-switch i surroundforsterkeren min, så det er mulig jeg ikke er istand til å se dette poenget. Uansett: greit nok, en spillkonsoll kan like gjerne spille av DVD-er. Men jeg ville ikke savnet muligheten.
Du ser ... det er noe som heter spilldesign, og noe som kalles interaktiv underholdning. Interaktiv underholdning spiller etter veldig annerledes regler enn hva film gjør. Der film i stor grad baserer seg på fortellerteknikk og spenningsoppbygning for å skape underholdning, fungerer ikke dette på samme måte i videospill. Joda, en del kvasi-spill som RPG-er og survival horror-spill bruker filmatiske teknikker (dårlig) til å bygge spenning, og begrenser dermed underholdningsverdien i interaktiviteten. Faktum er at det er hvor underholdende selve interaksjonen med spillet er som bestemmer hvorvidt et spill er godt eller ikke. Og det kan du ikke komme og påstå at er en smakssak. Akkurat som det finnes regler for hva som skaper en god film og ikke, finnes det regler for hva som gjør et spill bra. Spill som forsøker desperat å etterape filmen, og på den måten undergraver sin egen interaktive design, vil være dårlige. Dermed vil du aller helst unngå å blande inn inspirasjon fra et lineært medium til et medium der det er spillerens kontroll over enhver situasjon som er i sentrum.
Jeg kan ikke påstå at Sony forsøker å blande spill og film, men jeg kan si at jeg oppfatter deres markedsføringsbeslutninger som det. De forsøker å pushe PS3 og PSP som mediastasjoner fremfor noe, og det tror jeg formidler feil bilde av spillbransjen til prospektive forbrukere. Spill har ingenting med film og musikk å gjøre. Det er ikke den samme fokusen i det hele tatt. I motsetning til film og musikk er spill en opplevelse som krever noe fra spillerne, og som sådanne er det ikke nødvendigvis for alle. Hva om massemarkedet kjøper PS3-en men ikke spillene? Hvilke signaler sender det til Sony? Jo, spill er ikke noe satsningsområde. Det er som med PS2: det er et veldig stort marked, men likevel er det et veldig oppblåst marked. Halvparten av alle som har en PS2 bruker den til FIFA 2003 etter noen pils med gutta, også ser de film på den. Kanskje de plukker opp et spill i ny og ne når hypen trenger gjennom til deres virkelighet, men de synes vel egentlig ikke det er så hot shit, fordi de får høre at det er en "filmatisk opplevelse", noe det generelt SLETT IKKE ER. At spilldesignere forsøker å pushe spill som cinematiske opplevelser, og at konsollutviklerne forsøker å pushe mot fotorealisme, er skadende for bransjen som helhet fordi det ganske enkelt ikke er det interaktiv underholdning handler om! Bah.
SulkyIce Jew: Ikke anta at du kan noe bedre enn meg før du har bevist det. Selvsagt er Nintendo ute etter å tjene penger, og det gjør de også. Men de er et firma med lange tradisjoner, med en intens stolthet rundt det de driver med. Sony er først og fremst et elektronikkfima. De er stolte av maskinene sine. Merker du det? De viser frem maskinene, viser frem hva maskinene kan gjøre, men ikke hva du skal spille på dem, fordi de egentlig ikke bryr seg så mye om spillene? Spill er noe andre lager til deres konsoller. Deres spillutviklere er dyktige studioer som er blitt kjøpt av Sony for å fremme deres konsoll, det er ikke en tradisjon som har ligget med Sony særlig lenge. Hva med Microsoft? Du ser at de interesserer seg mest for systemet sitt, infrastrukturen. Sony viste ikke frem menyskjermer og skrøt ikke av koblingsmuligheter mellom PC og PS3. MS fokuserte intenst på online-arkitekturen sin, mulighetene konsollen deres hadde for å fungere som en PC, den smarte programvaren som tillot brukeren en unik opplevelse. Og så viste de frem maskinvaren sin. Mektig. Enda bedre enn PC-er!
Nintendo viste frem spillene sine. De viste frem konsollen sin også. Den var fin, men de fortalte ingenting om den, for de mente de hadde noe stort på gang som de ikke ville avsløre helt riktig enda. De viste frem spillene de ville satse på det neste halve året. Viste Sony og MS frem noe annet enn tech-demoer på konsollene sine? Viste de frem noen spill til sine nåværende konsoller? Viste de at de hadde noen interesse for spill som medium for annet enn intens inntjening? Fortalte J Allard at han elsket spill? Fortalte Ken Kutaragi at han var stolt over å få designe interaktive opplevelser? Nei, det gjorde de ikke. De la vekt på helt andre ting. Hverken J Allard eller Ken Kutaragi har noensinne vært involvert i spilldesign. De har jobbet med henholdsvis forretningsplaner, markedsføringsstrategi og mikrobrikkedesign. Satoru Iwata begynte som programmerer hos Hal Laboratories under Nintendo i 1985. Han sluttet på universitetet og ble kastet ut av familien sin fordi han ville jobbe med videospill. Mulig dette ikke er så viktig, men jeg synes det sier en hel del om Iwata og hans forhold til spill. Han arbeider ikke utelukkende etter forretningskalkyler. Han, og firmaet han styrer, virker å være interessert i å utvikle videospill som medium. Det synes jeg er sympatisk. Det betyr at de setter like mye pris på mediet som hva jeg gjør. Microsoft og Sony avslører gang på jævla gang at de egentlig ikke gjør det.
Var det noe mer dere lurte på da?
Yetipants: Det eneste jeg ikke forstod poenget i var den frekke kommentaren din.
Shadar: Tja.....Bøyer meg i støvet :flau:. Mulig de har lange og rike tradisjoner, men jeg begynner å bli lei at remake etter remake av gamle klassikere. De var gode den gang, la de bli husket for det. Det er vel derfor jeg har et litt skarpt syn på nintendo.
Shadar: Tja.....Bøyer meg i støvet :flau:. Mulig de har lange og rike tradisjoner, men jeg begynner å bli lei at remake etter remake av gamle klassikere. De var gode den gang, la de bli husket for det. Det er vel derfor jeg har et litt skarpt syn på nintendo.
Nintendo Seal of Quality var der opprinnelig som en sikring mot at utviklere skulle kunne gi ut mer enn 5 spill i året, og på den måten hindre det enorme kvalitetstapet som drepte blant annet Atari på åttitallet. Ettersom videospillmarkedet på åttitallet ble større, begynte utviklere å gi ut drittspill som de visste ville selge uansett, fordi markedet var stort nok til at noen ville være dumme nok til å kjøpe det uansett. Du har helt sikkert hørt om E.T. til Atari 2600 som ble trykket opp i flere eksemplarer enn det fantes Atari 2600-er på den tiden. Nintendo forsøkte altså å sørge for en viss kvalitetskontroll for å hindre at markedet kollapset igjen. Senere brukte de dette som et middel for å kontrollere markedet istedet, noe som ikke er helt like bra, men som strengt tatt ble gjort for å sikre at de hadde en viss kontroll over hva slags spill som fantes til deres konsoll. Grunnen til det vil vi se på i neste avsnitt.
Nintendo forsøkte å opprettholde et barnevennlig image nettopp som en motsetning til andre mer "voksne" utviklere. På åttitallet og tidlig nittitall var spill veldig mye den nye djevelen blant moralens voktere, med spill som Wolfenstein 3D og Doom, samt veldig mange arkadespill, som satte sinnene i kok. Folk ville ha videospill forbudt. I Japan ble det gitt ut helt gale spill der du skulle drepe gud, Final Fantasy II inneholdt opprinnelig en sekvens med strippere, i Golgo 13 var det mulig å ha sex. Det var Nintendo of America, som også dikterte utgivelsene i europa, som sensurerte, fordi de visste at det var et småborgerlig moralpoliti i USA som ville forsøke å stanse dem om de gav ut noe som kunne sees på som moralsk forkastelig. Enda en grunn til at vi får mye dårlige oversettelser og rariteter i disse dager: japanerne sitter fortsatt med bildet av amerika som et land som ikke aksepterer noe som ikke er pent innenfor verdslige, kristne rammer. De klipper ganske enkelt i filler spillene sine før de kommer til USA for å unngå at noen forsøker å forby dem. Dermed: det var ikke Nintendo som opprettholdt et barnevennlig image, egentlig. Det var markedet i USA som bortimot tvang dem til det, og dermed ble det slik. Verdt å merke seg at Mortal Kombat 2, som kom ut halvannet år etter at Mortal Kombat ble sluppet i 1993, inneholdt alt som var av blod, gørr og faen. Da var bølgen på mange måter blåst over. Skaden var skjedd på alle de andre konsollene og i arkadehallene uansett, så det var ingen grunn for Nintendo til å opprettholde et strikt sensursystem.
Såh. Er det noe mer dere lurer på, slik at jeg kan gjøre ting klart en gang for jævla alle?
Nintendo forsøkte å opprettholde et barnevennlig image nettopp som en motsetning til andre mer "voksne" utviklere. På åttitallet og tidlig nittitall var spill veldig mye den nye djevelen blant moralens voktere, med spill som Wolfenstein 3D og Doom, samt veldig mange arkadespill, som satte sinnene i kok. Folk ville ha videospill forbudt. I Japan ble det gitt ut helt gale spill der du skulle drepe gud, Final Fantasy II inneholdt opprinnelig en sekvens med strippere, i Golgo 13 var det mulig å ha sex. Det var Nintendo of America, som også dikterte utgivelsene i europa, som sensurerte, fordi de visste at det var et småborgerlig moralpoliti i USA som ville forsøke å stanse dem om de gav ut noe som kunne sees på som moralsk forkastelig. Enda en grunn til at vi får mye dårlige oversettelser og rariteter i disse dager: japanerne sitter fortsatt med bildet av amerika som et land som ikke aksepterer noe som ikke er pent innenfor verdslige, kristne rammer. De klipper ganske enkelt i filler spillene sine før de kommer til USA for å unngå at noen forsøker å forby dem. Dermed: det var ikke Nintendo som opprettholdt et barnevennlig image, egentlig. Det var markedet i USA som bortimot tvang dem til det, og dermed ble det slik. Verdt å merke seg at Mortal Kombat 2, som kom ut halvannet år etter at Mortal Kombat ble sluppet i 1993, inneholdt alt som var av blod, gørr og faen. Da var bølgen på mange måter blåst over. Skaden var skjedd på alle de andre konsollene og i arkadehallene uansett, så det var ingen grunn for Nintendo til å opprettholde et strikt sensursystem.
Såh. Er det noe mer dere lurer på, slik at jeg kan gjøre ting klart en gang for jævla alle?
Shadar:
Greit at DVDn til PS2 ikke har den hoyeste standaren til en DVD spiller, spesielt ikke i dag med tanke paa at PS2n er 4-5 aar. Men den var slett ikke saa ille naar den kom ut. Skulle du ha en DVD spiller med top-top kvalitet maatte du betale mye.
Jeg kan rett og slett ikke si meg enig i at alle spill som bruker filmatiske teknikker for aa bygge spenning er daarlig dette er bare tomme paastander og viser til at du har en annen smak en mange andre. Du kan ikke bare putte ut dine meninger og si at alt annet er dritt. Det er bare dumt og jeg ser deg gjore det gang paa gang. Men dette blir siste gangen jeg sier noe imot deg for det, jeg gidder bare ikke aa kaste bort tiden min paa aa rakke ned paa din mening om den saken. Alle har rett til aa ha sine egne meninger, allikevel om jeg ikke er enig i dem.
Personlig liker jeg meget godt saa interaktive spill som mulig, men jeg synes ogsaa at det finnes en stor mengde filmatiske spill som er helt fantastiske. Smakssak!
Om Sony har hindret noen spill aa komme gjennom demmers kvalitets test pga av at det er 2D er jo det derimot trist, men hvorfor finnes da en mengde andre 2D spill allerede til PS2, til og med en stor del 2D budget spill.
At Sony presser for Online er jo i og forsei forstaaelig, med tanke paa konkurranse. Men de fleste spill som kommer paa PS2 i dag har jo ikke online modus, hvordan kom dem da gjennom Sonys online policy ?
Microsoft viste jo en god del spill fremme paa E3 ettersom jeg saa, ikke at alle dem fristet meg, men det er en annen sak (smaksak). PS3 viste lite av spillene, men som jeg har sagt tidligere er jo maskinen langt ifra ferdig enda og de fleste utviklerne har ikke Dev-kits enda, men vi kan nok regne med at vi kommet til aa faa se nok spill naar launchen naermer seg. Dem bor i allefal det om dem skal klare aa konkurrere.
Alt i alt, tror jeg bare jeg er lei av at mange mener og tror at Nintendo er dem snille som bare prover aa lage spill og gjore oss alle glade. Mens Sony og MS er dem store slemme som bare er ute etter aa presse oss for penger og levere dritt.
Alle firmaene er som sagt ute etter penger, men jeg kan ikke se for meg at dem ogsaa er med paa det for aa lage noe som kan glede andre i samme slengen.
Ta for eksempel det ny oppstarta firmaet jeg jobber hos, saaklart ledelsen er ute etter aa tjene penger, men vi har alle ogsaa store ambisjoner om aa lage noe som vi har lyst til aa gjore.
Greit at DVDn til PS2 ikke har den hoyeste standaren til en DVD spiller, spesielt ikke i dag med tanke paa at PS2n er 4-5 aar. Men den var slett ikke saa ille naar den kom ut. Skulle du ha en DVD spiller med top-top kvalitet maatte du betale mye.
Jeg kan rett og slett ikke si meg enig i at alle spill som bruker filmatiske teknikker for aa bygge spenning er daarlig dette er bare tomme paastander og viser til at du har en annen smak en mange andre. Du kan ikke bare putte ut dine meninger og si at alt annet er dritt. Det er bare dumt og jeg ser deg gjore det gang paa gang. Men dette blir siste gangen jeg sier noe imot deg for det, jeg gidder bare ikke aa kaste bort tiden min paa aa rakke ned paa din mening om den saken. Alle har rett til aa ha sine egne meninger, allikevel om jeg ikke er enig i dem.
Personlig liker jeg meget godt saa interaktive spill som mulig, men jeg synes ogsaa at det finnes en stor mengde filmatiske spill som er helt fantastiske. Smakssak!
Om Sony har hindret noen spill aa komme gjennom demmers kvalitets test pga av at det er 2D er jo det derimot trist, men hvorfor finnes da en mengde andre 2D spill allerede til PS2, til og med en stor del 2D budget spill.
At Sony presser for Online er jo i og forsei forstaaelig, med tanke paa konkurranse. Men de fleste spill som kommer paa PS2 i dag har jo ikke online modus, hvordan kom dem da gjennom Sonys online policy ?
Microsoft viste jo en god del spill fremme paa E3 ettersom jeg saa, ikke at alle dem fristet meg, men det er en annen sak (smaksak). PS3 viste lite av spillene, men som jeg har sagt tidligere er jo maskinen langt ifra ferdig enda og de fleste utviklerne har ikke Dev-kits enda, men vi kan nok regne med at vi kommet til aa faa se nok spill naar launchen naermer seg. Dem bor i allefal det om dem skal klare aa konkurrere.
Alt i alt, tror jeg bare jeg er lei av at mange mener og tror at Nintendo er dem snille som bare prover aa lage spill og gjore oss alle glade. Mens Sony og MS er dem store slemme som bare er ute etter aa presse oss for penger og levere dritt.
Alle firmaene er som sagt ute etter penger, men jeg kan ikke se for meg at dem ogsaa er med paa det for aa lage noe som kan glede andre i samme slengen.
Ta for eksempel det ny oppstarta firmaet jeg jobber hos, saaklart ledelsen er ute etter aa tjene penger, men vi har alle ogsaa store ambisjoner om aa lage noe som vi har lyst til aa gjore.
No Revolution for you!!!
Utsatt til 2007 i Europa.
Hvorfor må Nintendo alltid være så slemme mot oss Europeere?
Utsatt til 2007 i Europa.
Hvorfor må Nintendo alltid være så slemme mot oss Europeere?