Per Pusling sitter hjemme i stua og spiller FF fordi han er intenst glad i spillserien.
Gyda Gälgèn blir forbanna fordi Per spiller og faktisk liker et spill hun hater like intenst som Per elsker det.
Hvilken rolle spiller du?
Forståelig? Håper det

-----------------------------------------------
Hvorfor fenger Final Fantasy?
For min del dreier det seg om å ha en interessant historie , som gjør gjennomgangen mindre forutsigbar enn SMB1-3. Final Fantasy 4,5,6,7 og 8 klarte dette på en god måte med bruk av vridninger i uante retninger. Historien trenger ikke være hyperavansert, men kan godt være enkel så lenge den inneholder utvikling blandt karakterene og miljø, og den må være åpen for tolkninger. De jeg har snakket mye med om FF er de som liker å spekulere i mulige tolkninger utenfor selve historien.
Final Fantasy har et veldig enkelt og begrenset gameplay, og særlig i kamp der poenget bare er å trykke på en knapp for å få alt til å gå av seg selv. Men det er nok ellers i spillet som får meg til å vandre rundt på kartet i timesvis for å fullføre alt spillet har å by på. Jeg vil påstå at hele meningen med FF er nettop dette med letingen etter de siste GF-ene, de beste formularene, de beste våpnene, de siste typer fiender osv. osv.. Suget etter å finne alt er det som driver FF-gamere til å spille utenom historien, og side quests er ikke noe FF har manglet gjennom tidene.
Hvorfor spillet en spillserie som ha så lite variasjon i kampene når det bare er å hamre på X-knappen for å vinne?
Om dette er noens mening om FF viser det bare at vedkommende har spilt det alt for lite til å kunne uttale seg om det. Noe av essensen for å være en vellykket FF-spiller er å kjenne systemet; kjenne til hvilke kombinasjonene mellom våpen som sverd, eksplosiver, pil og bue, pistoler og bruk av magi f.eks. ild, is, vind, meteorregn for å presse frem de riktige tilstandsendrende angrepene som er de mest effektive for en fiende.
Hvorfor i all verden gidder noen å spille et spill der kartet praktisk talt er tomt for fiender!?
Det er nettop dette som gjør Final Fantasy til et spennende spill når historien ikke er alt. Det at jeg sitter i spenning og har et håp om å nå rfem til neste lagringspunkt før fienden dreper meg hjelper meget godt på spillbarheten, og gjelder selv om jeg har spilt gjennom flere av FF-spillene opp til flere ganger hver.
Fanboys/fangirls eller ikke. Et større miljø for en spillserie skader ikke når det gjelder å finne hver minste krik og krok av et spill.
Enkel historie som er åpen for spekulasjoner
+ Enkelt gameplay
+ Enkelt å fatte
+ Spenning utenfor historien
+ Ekstra sidemål med spillet - FÅ-TAK-I-ALT-NOIA!!
+ Stort miljø
= vidunderspill
Dette er, etter min mening, hva som gjør FF interessant.
Om du ikke er en fan av slik endeløs vandring skal jeg ikke klandre deg for det, og i enda mindra grad poengtere hvor dårlig smak du har.

Hver sin smak. Noen deler den bare litt mer enn andre :svette:
Btw: Holdberg var smart. Jeg er også smart, men den type sammenligning har ikke hold.