Har spilt litt mer nå, og... jeg liker dette. Med forbehold. Estetikken er veldig sånn skrikemetall med synth-opplegg, og sjokk og overraskelse når det er et skrikemetall med synth-band som har mekka musikken. Og så er det Noisia som har mekka den andre halvparten av musikken, så da går det opp i opp (for min del). Jeg er ikke kjempebegeistra for designen på ting; personene ser veldig ålreite ut (ansiktsanimasjonen og mocap-en er av sedvanlig, upåklagelig Ninja Theory-nivå), men fiendene er ofte bare et sammensurium av tjære, dokkedeler og biter fra enten engler eller demoner (det varierer litt). Unntakene er bossene (den ene jeg har tatt i spillet så langt (fjerde brett eller der omkring) pluss den jeg tok i demoen), som har litt mer egenartet monsterestetikk. Når det er sagt er det tydelig at noen har kost seg på jobb med å mekke shadere og effekter, så omgivelsene ser fete ut og siden Dante til stadighet blir dratt inn i Limbo varierer de hele tiden. Overgangene mellom den virkelige verden og Limbo (eller bare forskjellige områder i Limbo) er gjort i sanntid og in-engine, og de får den scena i Inception hvor Paris blir brettet rundt seg selv til å virke uambisiøs (selv om skalaen er mindre i DmC). Puzzles er for det aller meste traversal, og da er det greit at Dante har sine sedvanlige gripekroker å loffe rundt med i tillegg til dobbelthopp og en veldig begrenset i-lufta-boost. Alt sitter godt skrudd sammen, og selv om det innimellom blir litt vrient å sortere fingrene når du skal dra evades og komboer og hva nå enn du måtte ønske, er grunnprinsippene lette å få tak på.
Også positivt er at det ikke varer lenge før du har låst opp alt av grunnleggende ferdigheter, i motsetning til de fleste andre spill av denne typen hvor det kommer små drypp innimellom. Andrebrett er flashback city og der vanker det nye egenskaper hvert tredje minutt, omtrent. Snart har du alle fire grunnvåpen komplett med et ryddig kombosett, og så er det bare å slå seg løs.
Og så er det tid for det som ikke funker helt. Kampene er så klart møljer, og det er aldri spesielt vanskelig å prioritere eller holde oversikten, men de er så vanvittig enkle. Selv fiender med skjold eller spesielle egenskaper lar seg velvillig sjonglere med lite innsats, og da er det bare å juggle seg til S-rank. Har dog ikke klart SSS ennå, så jeg skal ikke si jeg er utlært ennå, men likevel. Jeg har ennå til gode å ha hatt bruk for mer liv i løpet av et brett, for eksempel, og dette er med min patenterte "knus ting med hammer først, tenk på forsvar etterpå, som i når jeg spiller et annet spill"-teknikk. Du har intet mindre enn tre ulike dodges, jeg tror jeg har brukt dem fire ganger til sammen bare for å teste dem.
Meeen, ja. Plattformbitene er langt fra så skrot hittil som jeg fikk inntrykk av i demoen, men det kan jo hende at de sparer noe dritt til seinere. Dessuten er kampsystemet i samme klasse som i Devil May Cry 4, så det er skikkelig ålreit. Hvis det bare var noe skikkelig motstand, så hadde det vært ennå mer ålreit.
Uansett, skal ikke klage. Det er veldig slick og lettspilt, og med massevis av hemmeligheter og ekstraoppdrag å finne. Det høye tekniske nivået på grafikken er også veldig positivt, og selv om det er snakk om en ekstern PC-port er det eneste jeg har merka av grums at det innimellom er litt hakking under lastepauser i selve spillet (stort sett i filmklipp og mellomsekvenser). Portefolka (polakker, later det til) har også lagt til ordentlige hi-res-teksturer og -shadowmaps, så det er bare å kose seg hvis man har et fett skjermkort. Kan dog si at det nok kan være greit å satse på å spille med kontroller, jeg har ikke testa mus-og-tastatur-kontrollene men ærlig talt.
En spesiell liten shoutout til folka som har skrevet historien, som ikke er bra men som i det minste er godt spilt (de har brukt skuespiller-mocap, sånn at skuespillerne framfører dialogen samtidig som de fysisk spiller rollene til figurene, som i Uncharted), har en vettug oppbygning og ikke bruker FOR mye tid på fjas. Jeg gidder å følge med, og det er veldig sjelden i spill.
Så, ja, hvis du liker spill mekka for liksom-sinna emo-tenåringer, med litt småjalla demonestetikk og masse fancy effekter, pluss et artig kampsystem og litt lett utforsking, så er ikke DmC noe dårlig kjøp. Det blir ikke GOTY med det første, men det er kos at det kommer nye, solide brawlere.