Persona: How I learned to stop being emo and love JRPGs

Shinra85

Spillegals effort emo
#64
Hnnnngh.

Må få skaffa Persona4 før den tid, men Persona 2 og 3 på psp er altfor god sort.
 

Lodin

Der Waaaah
#66
Evt. kjøpe en PSTV fra USA siden de går for 25 dollars for tida. Ubrukelig maskin, men den spiller Persona 4 og Dangan Prompa.
 
#70
Persona 5 da, dere! Har spilt i fem timer etter jobb nå, og det virker å være knalle gode saker. Bruker som vanlig laaang tid på å få ballen til å rulle skikkelig (spesielt gameplay-messig), men plottet og figurene er spennende fra første stund. Fortsatt frustrerende når spillet bruker lang tid på å få persongalleriet i spillet til å forstå det samme som spilleren har skjønt for lenge siden, da.

Uansett, det er mørkere enn forventet og jeg håper at det tar seg friheten til å ha noen story threads (hva er en god oversettelse på det?) med litt lystigere tone også. Persona 4 var både dystert og creepy det, men dette tar et svalestup med påfølgende dypdykk rett ned i det depressive iløpet av den første timen. Stemningen føles rett og slett mer trykkende og kjip og jeg er så langt kraftig imponert av hvor bra stemmeskuespillet klarer å bære dette. Spesielt han som har stemmen til Ryuji fortjener masse kudos.
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#71
Spiller du med originalstemmer eller engelsk?

Min collector's edition ble sendt på mandag, håper å få hentelapp i morgen og plukke det opp på vei til jobb. hnngh
 

Nabbe

Har fin hatt.
#72
Internett sier at det er en litt for stor andel av greier som ikke er tekstet om man spiller med japansk VA, så jeg dreit i det og gønna på med engelsk. Har ikke noe særlig å klage på til nå... er noen som utmerker seg veldig positivt, men ingen i andre enden av skalaen.

Er altfor trøtt til å si noe særlig mer enn at dette er nøyaktig så bra som jeg håpet det ville være. Spilte rundt seks timer etter jeg kom hjem fra jobb i kveld... og det er minst et par timer for mye, men samtidig sånn ca. ti timer for lite.

... jeg har to uker fri fra og med søndag. omg. promp lyfe.
 

Lodin

Der Waaaah
#73
Dramalama på gang. Atlus vil sende ut DMCAer til folk som spoiler ting under streaming og Youtube og Twitch logrer med.

Også er allerede PS3-utgaven "perfekt" emulert allerede.
 
Sist redigert:

Nabbe

Har fin hatt.
#77
Fullført. Savefila mi sier ca 160 timer, men det er nok en del idle time inkludert der. Har dog ikke gjort stort annet enn å spille, sove og ete siden mandag forrige uke ...

Uten å spoile noe, så synes jeg det snublet et par ganger i siste innspurten. Hovedsaklig et par avsløringer som du i god Persona-stil blir banket over skallen med til du er svimmel, til tross for at det er lite sannsynlig at man ikke har skjønt tegninga allerede. Pacinga er også til tider litt mindre vellykka, men i et spill som tok meg godt over hundre timer å komme meg gjennom gjorde det for det meste en fantastisk jobb med å holde meg interessert. Mye av grunnen til det er såklart at jeg med ett hederlig unntak digger alle folka, og når historien virkelig fyrer opp etter å ha ulmet i bakgrunnen en god stund, så var jeg rett og slett gira på se hvordan dette ville ende for disse idiotene jeg hadde hengt med i noen døgn.

De som utmerket seg spesielt for meg var Morgana og Ryuji. Morgana er... maaaan, jeg digger den dumme katten. Til tider en skikkelig dick (og i overkant opphengt i å legge seg før klokka syv på kvelden), men mye takket være jævlig bra VA ble jeg oppriktig glad i dusten etterhvert. For å si det sånn, så regnet jeg med en Teddie-situasjon, men der Teddie for det meste var comic relief er Morgana så mye mer. Ryuji på sin side er enkelt og greit bro. Han er temmelig tett i pappen, men litt som Yosuke i 4 er han til toss for feil tilsynelatende en jævlig god kompis. Dessuten er han et perfekt mål for halvslemme kommentarer fra resten av partyet, og du kan banne på at jeg valgte "du er en idiot, Ryuji" i dialogene hver gang det var mulig.

Likte for all del Ann også, men jeg kom meg ikke så langt inn i S-linken hennes, og jeg følte litt at hun bare var der mye av tida.

Av de som joiner gruppa senere er det kun en av dem jeg ikke helt falt for, men det er mye fordi vedkommende dukker opp altfor sent og ikke får nok tid til å bli en naturlig del av gruppa. Føles litt forced rett og slett. De andre er mer vellykka, da spesielt det nye medlemmet som hiver seg på på andre palace. Orker ikke styre med spoilertags og dritt, så jeg nøyer meg med å si min umiddelbare reaksjon var at jeg kom til å hate denne figuren, men istedet endte det opp med det motsatte. Den tilhørende s-linken er forøvrig favoritten min av de jeg kom meg gjennom. Tredje palace bringer med seg enda et medlem som fort føltes som en naturlig del av gjengen, med en ganske ålreit s-link og spillets beste awakening. Og så er det fjerde palace, som lett er et av de beste i spillet av mange grunner, og som igjen introduserer en ny figur det er vanskelig å ikke bry seg om.

Supportcastet er også for det meste ganske good shit. Sojiro er på mange måter en ny Dojima, bare bedre. Mishima er den største dorken i verden, og jeg digger at spillet lot meg være en ulidelig pikk mot han hele tiden. Alt i alt var det vel bare to s-links jeg ikke investerte noe særlig tid i, men for å være ærlig var det mer fordi rank up-belønningene var ganske ræva på begge to. Får ta det igjen på new game plus.

Når det kommer til delen hvor du faktisk spiller, så er det en god del hakk over P4. Dungeons er ikke tilfeldig genererte rævhøl lenger. Nå er de håndlaget alle sammen, på godt og vondt. Det positive er at det blir langt mindre ensformig når hvert dungeon har et flunkende nytt tema og design, og det i tillegg blir noen innlagte pauser i skyggedrepinga for å løse puzzles. On the flip side, så er noen av puzzledelene ikke supervellykka. Noen av dem er ganske enkelt småfrustrerende. Ikke fordi de er vanskelige, men fordi de er relativt simple og gjerne dukker opp langt flere ganger enn de har noen som helst rett til å gjøre. Mulig dette ikke er et stort problem om man ikke gønner gjennom et palace i én omgang, men for meg ble det litt sånn "argh, ikke igjen" mer enn et par ganger. Spesielt ille er det om du ikke finner et safe room på en stund, blir instakilled i en kamp og må gjøre alt på nytt bare fordi.

Rent mekanisk er kampene mye mer snappy enn i P4, med én knapp for hver mulige action. Seriøst. Det eier å ikke måtte rote i menyer hele tiden. Persona? Trekant. Skyte noen? Opp piltast. Vanlig Angrep? X.
På toppen av dette er det en ny funksjon på R1 som automagisk finner en skill som treffer weaknessen til fienden om du har en tilgjengelig. 99% funker dette som en drøm og sparer deg for en del knoting. Resultatet av disse forbedringene er uansett at kampene går unna i et tempo som ikke var mulig i 4.

De har også lagt til noen nye elementer, samt element-komboer som gir deg Technicals. Vind på brennende fiende, psio-angrep på fiender med ailments osv. Er ganske ålreit å kunne gjøre brukbar skade på fiender uten åpenbare svakheter ved å f.eks. sette fyr på dem og så garulae dem til helvete.

Skytevåpen på sin side føles litt half assed. Kjøpte aldri nye gønnere fordi det eneste jeg brukte dem til var å slå ned fiender med svakhet mot gun fire. Fra starten av synes jeg de gjorde for lite skade, og kombinert med begrensa ammo førte det til at aldri føltes som et fornuftig valg å bruke dem til noe annet. Er dog et par s-links som muligens kan gjøre gønnere litt mer brukbare, men de dukker opp ganske sent og på det punktet bare gadd jeg ikke.

Om jeg skal si noe negativt, så er det kanskje litt for lett etter en stund. Spilte på hard, og det føltes sånn passe de første to palassene. Andre bossen plundret jeg faktisk litt med før jeg knakk koden og utslettet den. Men som i forrige spill, så endrer alt seg så snart man får noen persona med gode buffs/debuffs, få svakheter og brukbare phys-skills. Nå er for all del litt av moroa å fuse til du har noe som nesten er game breaking, men de har nesten gjort det litt for lett her. I motsetning til tidligere spill, så kan du her enkelt og greit velge hvilke skills du fører videre i en fusion. Der du før måtte sitte og rerolle et persona ørten ganger før du kanskje fikk de skillsa du ville ha, så kan du her bare håndplukke. Hver gang jeg fuset et persona jeg ikke nødvendigvis kom til å faktisk bruke, så kunne jeg uten problem drite i alle offensive skills til fordel for å raske med meg alle tilgjengelige passive, og dermed kunne jeg etterhvert dytte inn f.eks. repel/null physical på ... alt. I tillegg kan man mate persona med andre persona så de blir sterkere, så det å unlocke nye skills er betraktelig mye lettere enn det pleide å være (eksempelvis hadde jeg en lvl 99 Satan innen jeg var ferdig). Tidlig i spillet er det ikke spesielt vanskelig å i det minste få noen resists og evades, og senere er det kanskje litt for enkelt å dra med seg en håndfull repel og null. For å gi et litt ræva eksempel, så fikk jeg dyttet inn null elec, repel phys og resist wind på Black Frost som allerede har repel fire, drain ice, null nuke og repel curse. I andre tilfeller skal det litt mer jobb til for å få inn så mye, men repel/drain/null phys fikk jeg dyttet inn på nesten alt, og vel, det er mildt sagt ganske kjekt.

I det minste dukker det opp flere fiender og bosser etterhvert som veksler mellom flere elementer, så rein plankekjøring blir det jo ikke uansett. Og hei, Almighty er fortsatt umulig å ubrukeligjøre.

... og apropos bosser, så synes jeg de var alt fra helt okay til satans bra. Føler også for å nevne at musikken på siste bossen er latterlig perfekt. Altså. Det er helt tullete hvor perfekt det er.

Uansett da. Tldr: Jeg liker Persona 5. Det er nesten litt trist å være ferdig. Kanskje NG+ ... hmmm.


Helt til sist, bare for ordens skyld, så må jeg presisere noe. Dette er en spoiler om du ikke ikke er helt hundre prosent ferdig.

Snakker om musikken på Shido-fighten, ikke den egentlig siste bossen. Ikke at den var ræva eller noe, men Rivers in the desert er noe for seg selv.
 
#78
Jeg er også ferdig og er enig i alt Nabbe sier. Spillet klarer på samme måte som Persona 4 å skape et mikro-univers jeg kommer til å savne å bruke tid i. Det er på ingen måte perfekt i sin utførelse av hverken historie, pacing eller gameplay, men de gode delene overskygger de mindre gode så det holder. Jeg er imponert over hvor stolt spillet er av sin forgjenger, samtidig som det tør å være sin helt egne greie noe som gjør at jeg knapt klarer å vente på å finne ut hva Persona 6 blir å by på om... 10 år?

Ryuji er bae
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#79
Nabbe: Du kunne jo bare ha skrevet "låta som spilles på bossen i det syvende palasset". Herregud så mye den eier, jeg trodde ikke det ville komme en låt som overgikk Life Will Change.

Fullførte dette i dag. Pappa dukket opp for pizza da jeg slåss mot første formen til aller siste boss. Jeg merket at også han digga Rivers in the Desert, som spilles igjen på denne delen av fighten. Så måtte jeg ut igjen for spillquiz så jeg fikk gjort alt denoumentet etterpå, og det var det en del av. Min clear-tid er 116 timer, så drastisk mindre enn Nabbe. Jeg brukte nok ikke så mye tid jeg kunne gjort i Velvet Room for å lage nye Personaer, compendiet mitt sier 63 %.

Casten er herlig, og alle de engelske stemmene er veldig bra. Den ene jeg ikke liker er hu der "I am thou, thou art I"-stemmen. Jeg pulte alle jentene jeg kunne såklart, det var bare fem S-links jeg ikke fikk maxet (Emperor, Hanged Man, Empress, Tower, Fortune). En av dem er det siste gruppemedlemmet du får, fordi hun kommer inn ganske sent og jeg hadde ikke nok Proficency til å starte S-linken hennes. Jeg husket at Persona 4 slutta i mars, og tenkte at dette spillet ville foregå lengre enn det gjorde. Pga det dreit jeg meg ut angående å få gjort de siste Mementos-questene samt ta den Reaper-trophyen før cutoff-datoen.

Den nye dungeon-varianten er bra, men ikke alle er like bra designet. F.eks det tredje palasset går altfor lenge uten en save point fordi noen tydeligvis har glemt det, mens det fjerde palasset er laget sånn at du skal tilbake til en trapp flere ganger, og hver gang du kommer tilbake til trappa får du et nytt safe room som sparer deg for kanskje 10 sekunder vandring vs å gå til forrige. Pluss … jeg sier bare mus og dører. Fy faen. Men hvis du er en raring som likte de kjipe tilfeldig genererte korridorene i Tartarus så har du Mementos i tillegg.



Jeg ELSKER også at de har gått bort ifra at du slåss mot Shadows som i 3 og 4, og istedet paret P5 med et mainline Shin Megami Tensei-spill og du istedenfor slåss mot de klassiske demonene, samt får gjøre demon negotiations. De er heldigvis dumma en del ned vs hvordan de fungerer i mainline SMT, hvor du må passe på månefaser og livsholdning, samt gi bort liv, SP, penger og items for å rekruttere. Tematikken og stemninga og the True Final Villain og all dritten som går ned på slutten av spillet er også veldig Shin Megami Tensei.

At du nå får egenskaper fra S-links er også fett. Enkelte, som Star (party member swap i kamp) og Moon (alle får full EXP selv uten å være i aktivt party) bør maxes fortest mulig fordi det du får hos dem er nesten livsnødvendig. Temperance sin egenskap er også ekstremt nyttig, og oppgradert Bullet Hail fra Tower (level 8 tror jeg?) gjorde at jeg iblant kunne halvere HP-en til de sterke fiendene på slutten av spillet før kampen hadde startet.

Akkurat nå føler jeg at jeg liker dette best i serien, og det er det første spillet jeg merker som 5/5 stjerner i Backloggery siden The Witcher 3.



Makoto er best girl.