Det vanskeligste med spillet er første brett første gang. Spillet er veldig konsekvent hele veien i mekanikkene, så man bruker første brett til å lære seg spillet å kjenne og vil dermed dø en del ganger, som oftest fordi man fra andre spill er for vant til å løpe med hodet først inn i kamper. Spillet belønner observasjon, tålmod og taktikk. For det andre er det faktisk ikke krise å dø, spillet har tvert imot det som en egen mekanikk. Man spawner på nytt i sjeleform, hvilket har fordeler (du gjør mer skade) og ulemper (du har halv helse). I tillegg er brettene delt opp i seksjoner som er korte nok til å ikke gjøre spillet frustrerende, pluss at endringer, som f.eks. at man åpner en port, er permanente slik at man ved senere forsøk kan bruke disse som snarveier.
Jeg vurderte faktisk å lage meg en ren fighter, kan bli interessant..