Sekiro: Skuggar døyr to gongar

[Alyosha]

Ble også ferdig nylig! Har ikke nerver til dette til vanlig, men så ble det plutselig sommerferie og jeg slipper føle noe når jeg spiller det.

Synes nesten ikke disse spillene er verd efforten? Og litt for ensporet for min smak? Og historien lager ingen sense? Men tror Sekiro er det jeg liker best. Har fullført Dark Souls, Demon's Souls og Bloodborne til nå; spilt halve Dark Souls 3, fortsatt ikke rørt Dark Souls 2 som jeg er veldig nysgjerrig på fordi det høres skikkelig sært ut.

Jeg likte at Sekiro er mindre RPG og mer straight out actionspill. I de andre spillene var det veldig sånn, i hvert fall for meg, at det er skikkelig vanskelig at first. Og så begynner du å putte masse poeng i spillestilen din og så blir alt veldig overkommelig.

Sekiro pusher deg mye mer kontrollert lengre og lengre på én ting. Føler også at puzzle-elementet kommer litt sterkere frem når det er færre gyldige måter å komme videre på. For eksempel ser det ut som en sykt dårlig idé å være offensiv i den første fasen mot klikkegorillaen, men så er det akkurat det du egentlig bør gjøre. Eller oksen som du bare må løpe rundt hele tiden.

Det beste var egentlig at dette spillet fikser opp noe som har plaget meg veldig lenge med disse spillene. Og det er at alt skal være så mørkt og fælt nonstop. Fikk mer Twilight Princess-følelse av denne verdenen. Håper det ikke kommer DLC til dette spillet, eller at det i hvert fall bare er cutscenes.

 

[Nabbe]

Drar denne tråden opp fra grava med mitt årlige innlegg for å a) konstatere at dette lett er GOTY for min del og b) litt skamløst selvskryt.

At et spill fra From skulle være det beste spillet jeg spilte i 2019 er noe jeg ikke helt så for meg kunne skje. Prøvde Demon's Souls uten at det overhodet fenget. Ble ikke grepet av Dark Souls heller. Likte Bloodborne mye bedre, men da jeg gikk tom for blood vials på sistebossen bare la jeg det fra meg, for hele greia med begrensa healing man må grinde for å få mer av er så hinsides idiotisk at jeg bare ikke gadd å gjøre det for å gi fyren et forsøk til.

Sekiro derimot er my jam. Som de fleste andre her i tråden ble jeg knust opp og ned i starten. Den jævla oksen holdt på å knekke meg. Tror jeg sutra på discord om hvor mongo den var (og vel, helt ærlig, den er ganske dritt), men så sa noen at hei, du kan deflecte charge-angrepet hans og jeg kom meg forbi.

Genichiro var neste som nesten tok knekken på meg, men når den kampen var unnagjort bare klikka det, og nå er han bokstavelig talt en vits. Etter han så var det slutt på å feile hundreogørten ganger på én boss i ganske lang tid. Ikke at jeg cruisa gjennom uten å få deng, men frustrasjonen var borte. Og så kom sistebossen som sikkert tok meg flere timer å få knerta. Han virker først helt uoverkommelig, men som de fleste andre bossene i Sekiro så er det en smal sak å ødelegge han når man har forstått han. Skjønner at dette er punktet hvor enkelte kaster inn håndkleet og gir opp, for det virker som litt vel mye med tre faser, og angrepene hans kan være vanskelig å skjønne timining på, men faen for en bra en boss det er.

Så. Ferdig med spillet og rett inn i NG+. Endte opp med platinum trophy og la det fra meg. Var lett GOTY allerede da, selvom det for all del har sine mindre positive sider. Gjenbruken av noen av minibossene f.eks. er ganske lame (jeg ser på deg, fyllik), og de fleste skills og prosthetics er ganske verdiløse. Og jo, Demon of Hatred er fortsatt en gedigen haug med ræv. Neste verste bossen i hele spillet rett etter Kameraet og en jeg lett har hoppet over uten dårlig samvittighet.

Plukket det opp igjen for litt siden og fant ut at jeg skulle se om jeg klarte å komme meg gjennom hele dritten uten å dø eller resurrecte. Siden NG+ gir litt for store fordeler i at du ikke trenger å ta noen minibosser, pluss at du har masse, masse vit og posture, prosthetics og combat arts... så startet jeg et helt nytt spill fra scratch. Døde først på det dumme trollet og det latterlige grab-angrepet hans fordi jeg var litt for selvsikker. Døde to ganger på han Ashina Elite-duden før Genichiro fordi jeg fucka opp timinga på deflectsa, og en siste gang på sistebossen. Det var vel egentlig der jeg vurderte å gi faen, men ga det ett forsøk til og kom meg helt til siste boss igjen.

Spoiler

"]

... og så gikk jeg tilbake til hovedsaven min, gikk inn i NG+7 og leverte tilbake Kuro's charm. Kort sagt er det å sette på hard. Vanlig blokkering bare halverer skaden du ville tatt, så eneste veien er perfekte deflects. I tillegg har fiender mer posture og helse. Viser seg at det er ganske vrient. Et par bosser som virkelig har fått meg til å svette siden du mer eller mindre ikke har rom for å feile overhodet. Er kommet meg til siste boss, og vel, han er plutselig en skikkelig drittsekk igjen.

Genichiro derimot er fortsatt en vits, som jo er litt gøy med tanke på at han og siste bossen er de jeg sleit mest med første gangen gjennom.

Tutorial-kampen:

Spoiler

"]

NG+7 uten Kuro's charm:

Spoiler

"]

tldr: Sekiro er knallbra. Skrytevideo. Spill det. Sees neste år.