Skaffa meg endelig Zelda: The Minish Cap og runda det for noen dager siden. Spillet er absolutt veldig bra, masse å gjøre, gode puzzles og Kinstone sub-questene var en morsom vri. Masse kjente fjes for de som spilte Oot, altså ''alle''. Spillet var akkurat passe langt til å kunne holde på oppmerksomheten uten å bli kjedelig, og det var fint å se at det klarte å holde på det beste og introdusere en god del nytt til serien. Bedre enn A link to the past, ikke fult så bra som Link's awakening. Min mening.
Så, da var emnetittelen og -beskrivelsen litt justert.
For å bidra litt: Siste var Postal 2: Apocalypse Weekend.
Veldig kort, altfor lineært. De har tatt vekk en del av det som gjorde Postal 2 morsomt. Isteden har vi høyst middelmådige (og til dels ikke engang det) standard FPS-sekvenser som bare er løst knyttet sammen. Redningen kommer i form av den alltid like skamløst harry humoren og gladvolden.
Ja, og sistebossen ER faktisk verdt å spille gjennom for.
For å bidra litt: Siste var Postal 2: Apocalypse Weekend.
Veldig kort, altfor lineært. De har tatt vekk en del av det som gjorde Postal 2 morsomt. Isteden har vi høyst middelmådige (og til dels ikke engang det) standard FPS-sekvenser som bare er løst knyttet sammen. Redningen kommer i form av den alltid like skamløst harry humoren og gladvolden.
Ja, og sistebossen ER faktisk verdt å spille gjennom for.
Klarte Onimusha 3: Demon Siege på fredag. Tok ca 15 timer, og jeg endte opp med en B-ranking. Orket ikke fullføre treninga for å få den siste vesten til Ako (jeg suger litt på Issen).
Det har vært mye snakk om å få spill til å ligne på film i det siste; Oni3 tar skrittet et steg videre, og putter digitaliserte kjendiser i hovedrollene. Du får spille som både Takeshi Kaneshiro (fra House of Flying Daggers) og Jean Reno (Léon himself). Veldig kult. Jean Reno har også stemmen til karakteren sin i sekvensene hvor han snakker fransk.
Gameplayet er bra, med fire våpen per person og en god del forskjellige teknikker og magier blir man ikke lei med det første. Og selv om spillet prøver å være film-aktig, blir det aldri så mange cutscenes at man irriterer seg over det (når man møter en viktig boss får man servert et par linjer om motivasjonen deres, og ikke hele livshistoria, som i visse andre spill). Selv om du blir pushet framover hele tiden føles det langt mindre lineært enn det mildt sagt usammenhengende Onimusha 2.
Capcom har laget det hittil beste spillet i serien, og Onimusha 3 fortjente virkelig å selge bedre.
Det har vært mye snakk om å få spill til å ligne på film i det siste; Oni3 tar skrittet et steg videre, og putter digitaliserte kjendiser i hovedrollene. Du får spille som både Takeshi Kaneshiro (fra House of Flying Daggers) og Jean Reno (Léon himself). Veldig kult. Jean Reno har også stemmen til karakteren sin i sekvensene hvor han snakker fransk.
Gameplayet er bra, med fire våpen per person og en god del forskjellige teknikker og magier blir man ikke lei med det første. Og selv om spillet prøver å være film-aktig, blir det aldri så mange cutscenes at man irriterer seg over det (når man møter en viktig boss får man servert et par linjer om motivasjonen deres, og ikke hele livshistoria, som i visse andre spill). Selv om du blir pushet framover hele tiden føles det langt mindre lineært enn det mildt sagt usammenhengende Onimusha 2.
Capcom har laget det hittil beste spillet i serien, og Onimusha 3 fortjente virkelig å selge bedre.
Det siste spillet jeg runda var Resident Evil 4. Jeg brukte rundt 13 timer på å fullføre det.
Advarsel, dette innlegget inneholder spoilere.
I begynnelsen ble jeg litt skuffa over spillet - det er jo veldig forskjellig fra de tidligere RE-spillene. Det er veldig dumt at det ikke er så mange puzzles som tidligere, og de som er der er veldig lette. Begynnelsen var ikke særlig skummel, heller, men med én gang natten falt på ble det plutselig mye skumlere. ^_^
Jeg likte veldig godt gameplayet i dette spillet - det var et friskt pust i serien, men allikevel var ikke underholdningsfaktoren så veldig jevn. Begynnelsen var litt kjedelig og lite skummel. Når mørket falt på ble det hele mye bedre, men det var fortsatt ikke like skummelt som tidligere. Så kom jeg til slottet, som jeg likte veldig godt. Det minte meg veldig om remaken av enern - samme stemning. Men det var fortsatt ikke så veldig skummelt, bare intenst - fiendene kom jo i horder.
Senere i spillet derimot, kom jeg til den skumleste spillopplevelsen min noensinne - Regenerators. De skremmer livskitten utav meg. De var ikke særlig vanskelige å overvinne, jeg mistet aldri liv av dem, men den pustingen deres. Hver gang jeg kom til et rom hvor det var en Regenerator kunne jeg høre pustingen, og da ble jeg vettskremt. Det var også noen bosskamper som var litt skumle, men de fleste var, for det meste, intense. Det er vel den største forskjellen fra de gamle spillene - det har gått fra å være skummelt til intenst. Jeg vet ikke helt om jeg liker denne vendingen, men vi får se hvordan det neste spillet blir.
Jeg anbefaler uansett spillet, både for de som liker de tidligere RE-spillene, og for de som ikke gjøre det.
Advarsel, dette innlegget inneholder spoilere.
I begynnelsen ble jeg litt skuffa over spillet - det er jo veldig forskjellig fra de tidligere RE-spillene. Det er veldig dumt at det ikke er så mange puzzles som tidligere, og de som er der er veldig lette. Begynnelsen var ikke særlig skummel, heller, men med én gang natten falt på ble det plutselig mye skumlere. ^_^
Jeg likte veldig godt gameplayet i dette spillet - det var et friskt pust i serien, men allikevel var ikke underholdningsfaktoren så veldig jevn. Begynnelsen var litt kjedelig og lite skummel. Når mørket falt på ble det hele mye bedre, men det var fortsatt ikke like skummelt som tidligere. Så kom jeg til slottet, som jeg likte veldig godt. Det minte meg veldig om remaken av enern - samme stemning. Men det var fortsatt ikke så veldig skummelt, bare intenst - fiendene kom jo i horder.
Senere i spillet derimot, kom jeg til den skumleste spillopplevelsen min noensinne - Regenerators. De skremmer livskitten utav meg. De var ikke særlig vanskelige å overvinne, jeg mistet aldri liv av dem, men den pustingen deres. Hver gang jeg kom til et rom hvor det var en Regenerator kunne jeg høre pustingen, og da ble jeg vettskremt. Det var også noen bosskamper som var litt skumle, men de fleste var, for det meste, intense. Det er vel den største forskjellen fra de gamle spillene - det har gått fra å være skummelt til intenst. Jeg vet ikke helt om jeg liker denne vendingen, men vi får se hvordan det neste spillet blir.
Jeg anbefaler uansett spillet, både for de som liker de tidligere RE-spillene, og for de som ikke gjøre det.
Hm. For å diskutere litt med deg: Resident Evil har jo, siden RE2, egentlig ikke handlet om snikende frykt à la Silent Hill. Det første spillet gjorde temmelig effektiv horror, kanskje mest fordi det var første gang vi så noe som liknet på det på en spillkonsoll. Men så kom RE2, og horder av fiender. Det skumle var ikke lenger å vente, vite og forvente en fiende som aldri kom før angsten din nådde helt ville høyder, det var panikken som var greia. Mengder med fiender, våpen som lades tregt, lite ammunisjon, tungvint kontrollsystem.
Syntes RE4 gjorde en veldig spennende balanse, jeg. Det bygger voldsomt med stemning, men ikke nødvendigvis frykt. Spillet er jo egentlig et actionspill, en klar forbedring fra kvasi-skrekk-knotet i de fem andre spillene, men kanskje en skuffelse for folk som liker å bli skremt hele tiden. Senere i spillet, og til tider, er det skrekkelig skummelt. Mest panikkartet frykt, som for eksempel når du slåss mot Mr. monster-i-bur-over-avgrunn og den Alien-aktige bossen. Hadde den samme stemningen som dominerer de kampene vært karakteristisk for resten av spillet, hadde jeg ikke klart å spille det, på samme måte som jeg slet skikkelig med å spille gjennom mer intense partier i Silent Hill 3 og på samme måte som jeg egentlig ikke har noen sjanse på Forbidden Siren.
Resident Evil er et glimrende actionspill med gode skrekkelementer jevnt fordelt utover spillet og en ofte dyp følelse av panikk hver gang du møter en flokk fiender. Works for me.
Syntes RE4 gjorde en veldig spennende balanse, jeg. Det bygger voldsomt med stemning, men ikke nødvendigvis frykt. Spillet er jo egentlig et actionspill, en klar forbedring fra kvasi-skrekk-knotet i de fem andre spillene, men kanskje en skuffelse for folk som liker å bli skremt hele tiden. Senere i spillet, og til tider, er det skrekkelig skummelt. Mest panikkartet frykt, som for eksempel når du slåss mot Mr. monster-i-bur-over-avgrunn og den Alien-aktige bossen. Hadde den samme stemningen som dominerer de kampene vært karakteristisk for resten av spillet, hadde jeg ikke klart å spille det, på samme måte som jeg slet skikkelig med å spille gjennom mer intense partier i Silent Hill 3 og på samme måte som jeg egentlig ikke har noen sjanse på Forbidden Siren.
Resident Evil er et glimrende actionspill med gode skrekkelementer jevnt fordelt utover spillet og en ofte dyp følelse av panikk hver gang du møter en flokk fiender. Works for me.
Jeg er enig med deg, og det skal også nevnes at jeg har spilt fint lite RE tidligere. RE2 lånte jeg på PSX en gang, men jeg lånte det aldri lenge nok til å spille igjennom det. Og det er en god stund siden, så jeg husker ikke så mye fra det. RE3 kjøpte jeg i Tyskland. Tabbe. REmaken spilte jeg på GC nylig, så det er der jeg har hentet mesteparten av sammenligningen min fra. :flau:
Edit: Men jeg må si at jeg syns det er mye skumlere når en haug zombier kommer mot deg enn noen galne landsbyfolk. Når man kommer lengre uti RE4, derimot. Da blir det mye skumlere. De to bosskampene du nevnte, regenerators, lite ammo. Steike!
Edit: Men jeg må si at jeg syns det er mye skumlere når en haug zombier kommer mot deg enn noen galne landsbyfolk. Når man kommer lengre uti RE4, derimot. Da blir det mye skumlere. De to bosskampene du nevnte, regenerators, lite ammo. Steike!
Siste spill jeg fullførte er Xbox versjonen av Grand Theft Auto: San Andreas. Måtte bare fullføre dette, siden jeg har rundet samtlige GTA spill tidligere. Dette er helt klart det største spillet i serien, og brukte ca. 30 timer på å fullføre det. Merk at jeg bare har komt ca. 70 % inn i spillet, 100% er uaktuelt. Så lang tid orker jeg bare ikke å bruke på ett spill. Nå holder jeg på med Conker: Live And Reloaded og Destroy All Humans.
Klarte God of War etter å ha spilt fire-fem timer i tre dager. Small spoilars:
Spillet er utrolig kos, og vanskelig å legge fra seg. Men som Shadar sa MSN – det tar aldri helt av, og det kunne trengt en eller to bosser til, da bossene uten tvil er det morsomste i spillet. Min favorittdel er fortsatt hydra-kampene helt i begynnelsen av spillet, som klimakser da du spidder skallen til hovedhydraen gjennom en ødelagt mast etter en utrolig velregissert og adrenalinpumpende minigame-sekvens.
Nå skal jeg hive meg i gang med Ratchet & Clank 3.
Spillet er utrolig kos, og vanskelig å legge fra seg. Men som Shadar sa MSN – det tar aldri helt av, og det kunne trengt en eller to bosser til, da bossene uten tvil er det morsomste i spillet. Min favorittdel er fortsatt hydra-kampene helt i begynnelsen av spillet, som klimakser da du spidder skallen til hovedhydraen gjennom en ødelagt mast etter en utrolig velregissert og adrenalinpumpende minigame-sekvens.
Nå skal jeg hive meg i gang med Ratchet & Clank 3.
En kompiss jeg ikke har vært sammen på en stund kom og besøkte meg i helgen, så for å få smake litt fortiden våres runnet vi Super Metroid.. Og vi var begge skuffa faktisk.. IKKE over spillet altså.. Spillet er som alltid... Fantastisk.. Men at vi var ferdig på 03.40 faen altså.. vi satsa på under 3 timer.. Men alt gikk etter hukommelsen våres da 
Fant alle energi tankene tilogmed
Beste opplevelsen var vel at vi faktisk en gang ikke husket hvor vi skulle så fartet litt rundt hit og dit før: "Åja faen, grapple beam
"
Neste gang han kommer hadde vi planer om A link to the past...
Vi spilte på snesen min
Fant alle energi tankene tilogmedBeste opplevelsen var vel at vi faktisk en gang ikke husket hvor vi skulle så fartet litt rundt hit og dit før: "Åja faen, grapple beam
"Neste gang han kommer hadde vi planer om A link to the past...
Vi spilte på snesen min
Det siste spillet jeg rundet var God of War.
Det er utvilsomt ett av de bedre spillene jeg har spilt på lenge. Det er, på mange måter, ganske dynamisk. Du kan skifte retning når som helst i kamper, og det er igrunn ikke «brett» i spillet, i så måte. De visuelle detaljene er nydelige, og musikken samkjører perfekt med situasjonen du er i. (f.eks. er det helt stille, eller litt ambient i bakgrunnen når det er helt rolig rundt deg, mens det er intens musikk så fort det kommer en fiende, eller du er rundt noen feller.) Iløpet av kamper mot litt sterkere fiender, eller bosser, får man også muligheten til å utføre såkalt «minigames», når det dukker opp ikon av sirkelknappen over hodet til en fiende. ***SPOILER***Da kan man f.eks. se at Kratos river hodet av Medusa, kjører sverdene sine ned i munnen på en minotaur, eller spidder hodet til Hydra på en brukket seilmast***/SPOILER***
Om ikke spillet er nyskapende, har det ihvertfall virkelig klart å perfeksjonere action/adventure-sjangeren.
Jeg holder forøvrig på med min andre gjennomgang, denne gangen på et vanskeligere nivå.
Det er utvilsomt ett av de bedre spillene jeg har spilt på lenge. Det er, på mange måter, ganske dynamisk. Du kan skifte retning når som helst i kamper, og det er igrunn ikke «brett» i spillet, i så måte. De visuelle detaljene er nydelige, og musikken samkjører perfekt med situasjonen du er i. (f.eks. er det helt stille, eller litt ambient i bakgrunnen når det er helt rolig rundt deg, mens det er intens musikk så fort det kommer en fiende, eller du er rundt noen feller.) Iløpet av kamper mot litt sterkere fiender, eller bosser, får man også muligheten til å utføre såkalt «minigames», når det dukker opp ikon av sirkelknappen over hodet til en fiende. ***SPOILER***Da kan man f.eks. se at Kratos river hodet av Medusa, kjører sverdene sine ned i munnen på en minotaur, eller spidder hodet til Hydra på en brukket seilmast***/SPOILER***
Om ikke spillet er nyskapende, har det ihvertfall virkelig klart å perfeksjonere action/adventure-sjangeren.
Jeg holder forøvrig på med min andre gjennomgang, denne gangen på et vanskeligere nivå.
Ho!
Nå blei jeg ferdig med Metal Gear Solid 3 Snake Eater.
E må si dette spille var bra. Gleder meg til MGS 4.
Ok, beklager.
Syns spille var litt komplisert, til å begynne med.
Siden det er lenge siden sist jeg prøvde Metal Gear Solid på PS2.
Ellers var det spille veldig bra. grafikken, var veldig bra. Rart å se at PS2 kan ta i mot sånn grafikk. (Overasket)
Styringen var passe bra. Du fikk brukt alle knappene, så med det kan du tenke
deg hvor mye man kan gjøre på dette spille.
Score: 8/10
Noe mer? :svette:
Nå blei jeg ferdig med Metal Gear Solid 3 Snake Eater.
E må si dette spille var bra. Gleder meg til MGS 4.
Ok, beklager.
Syns spille var litt komplisert, til å begynne med.
Siden det er lenge siden sist jeg prøvde Metal Gear Solid på PS2.
Ellers var det spille veldig bra. grafikken, var veldig bra. Rart å se at PS2 kan ta i mot sånn grafikk. (Overasket)
Styringen var passe bra. Du fikk brukt alle knappene, så med det kan du tenke
deg hvor mye man kan gjøre på dette spille.
Score: 8/10
Noe mer? :svette:
Runna God of War... 8 timer....
Syntes spillet var ganske enkelt, startet på normal og trodde jeg fullførte det på normal, men etter en laaang serie med "you are dead" kom det visst opp en "vil du prøve på easy mode istede neger"... Så frustrert og ute av fokus som jeg var klarte jeg å trykke "yes" uten å legge merke til det... Dette var noe jeg merket når lillebroren min lo av meg siden jeg ikke startet på normal som han... Jeg trodde ikke på han i førsten, men han fikk vist meg det og jeg tok en "do'h!"
Vel, vel, nå gjennstår bare "challenge of the gods" som forøvrig er dritvansklig, hvertfall lvl 8, og med tanke på at de andre levelene er like irriterende vet jeg ikke helt om jeg tar opp utfordringen igjen etter at en dum mor klarte å rive med seg ledningen til stikk-kontakten etter å ha gått forbi...
Får kanskje teste ut "God" som vansklighetsgrad istede, føler jeg har fått en god del trening etter level 8...
Syntes spillet var ganske enkelt, startet på normal og trodde jeg fullførte det på normal, men etter en laaang serie med "you are dead" kom det visst opp en "vil du prøve på easy mode istede neger"... Så frustrert og ute av fokus som jeg var klarte jeg å trykke "yes" uten å legge merke til det... Dette var noe jeg merket når lillebroren min lo av meg siden jeg ikke startet på normal som han... Jeg trodde ikke på han i førsten, men han fikk vist meg det og jeg tok en "do'h!"
Vel, vel, nå gjennstår bare "challenge of the gods" som forøvrig er dritvansklig, hvertfall lvl 8, og med tanke på at de andre levelene er like irriterende vet jeg ikke helt om jeg tar opp utfordringen igjen etter at en dum mor klarte å rive med seg ledningen til stikk-kontakten etter å ha gått forbi...
Får kanskje teste ut "God" som vansklighetsgrad istede, føler jeg har fått en god del trening etter level 8...
Siste spillet jeg fullførte er Conker: Live and Reloaded til Xbox.
Dette spillet overrasket meg stort, og tok meg på sengen. Har ikke spilt Bad Fur Day på Nintendo 64, så det er naturlig nok derfor. Conker ser nok liten og uskyldig ut på skjermbilder, men skinnet kan bedra. Faktisk er det ganske blodig til tider, og humoren passer ikke for de minste. En mer absurd historie skal man lete lenge etter, og lo høyt flere ganger! Grafikken er noe av det peneste jeg har sett, og Conkers pels er til å spise opp. Brukte i underkant av 12 timer å fullføre LaR, noe som ikke er i det lengste laget, men man kan vel ikke forvente mer av et "plattform" spill. I hermetegn fordi at spillet blander forskjellige genrer. Har ikke fått sjangs å teste mulitplayer enda, er vel på tide. Til slutt en liten advarsel til de som har tenkt å kjøpe spillet; det kan til tider være frustrerende vanskelig.
Karakter: 9/10
Edit: Startet ett nytt game, og spillet ble ikke usensurert.
Dette spillet overrasket meg stort, og tok meg på sengen. Har ikke spilt Bad Fur Day på Nintendo 64, så det er naturlig nok derfor. Conker ser nok liten og uskyldig ut på skjermbilder, men skinnet kan bedra. Faktisk er det ganske blodig til tider, og humoren passer ikke for de minste. En mer absurd historie skal man lete lenge etter, og lo høyt flere ganger! Grafikken er noe av det peneste jeg har sett, og Conkers pels er til å spise opp. Brukte i underkant av 12 timer å fullføre LaR, noe som ikke er i det lengste laget, men man kan vel ikke forvente mer av et "plattform" spill. I hermetegn fordi at spillet blander forskjellige genrer. Har ikke fått sjangs å teste mulitplayer enda, er vel på tide. Til slutt en liten advarsel til de som har tenkt å kjøpe spillet; det kan til tider være frustrerende vanskelig.
Karakter: 9/10
Edit: Startet ett nytt game, og spillet ble ikke usensurert.
Fullførte Kirby: Canvas Curse [DS] nettop. Spillet sier det tok meg i underkant av fem timer, selv om jeg syns jeg har brukt ganske lang tid. Spillet forteller meg også at jeg bare har fullført under 30% av det, så jeg har vel litt igjen likevel. Moro var det i allefall, og ikke minst unikt. Anbefales.