Spillfisletråden

  • Trådstarter Deleted member 91
  • Startdato

Shinra85

Spillegals effort emo
http://m.huffpost.com/us/entry/5595244?utm_hp_ref=transgender

D&D har lansert nye regler som oppfordrer spillerne til å tenke mer rundt figurens seksualitet. Personlig synes jeg det er knallfett at de gjør det i en offentlig greie, og jeg tror det vil bidra til å skape mer åpenhet og forståelse for homofile, transer og ellers personer med trøbbel med å finne sin seksuelle identiet. Nerder ER de mest aksepterende folka. Kanskje ikke så rart når tentakkelporno er en helt akseptert greie
 
Allerede på 80-tallet ble det gitt ut flere uoffisielle bøker med regler om ikke bare sex, men og alternative livsstiler. Dette er dog et bedre alternativ siden de og handla veldig mye om regler rundt voldtekt og annen faenskap. :ras:
 

Shinra85

Spillegals effort emo
Det at det gjøres offisielt er jo det jeg synes er bra. Drar man inn uoffisielle ting og tang i alle mulige smale univers snakker man jo plutselig om Transformers-fanfiction med robotkuker og voldtekt. Uoffisielle regler, bøker, filmer, etc er i mine øyne bare bakgrunnsstøy, så hipp hipp hurra-nyheten er at det er gjort offisielt
 

Shinra85

Spillegals effort emo
Ja, Lodin. Du tok virkelig essensen i begge innleggene mine. Du har helt rett
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
Titta på saken, det er ikke nye regler på noen som helst måte, da må du ha de sex- og voldtektreglene som vi ikke snakker om. Det Wizards of the Coast har gjort er å legge til et avsnitt om at å spille "annerledes" kjønnsidentitet og seksualitet kan være en ide.

Unødvendig, for folk har da gjort det siden spillet kom ut, men kult gjort av Wizards. :)
 
Penn og papir fungerer jo uansett sånn at spillerne finner på reglene for karakterene selv. Om du ikke får lov til å være en ork som kler seg i damerustning og vil være rogue mens hen har på seg rouge så er DM en dick.
 

Terje

mostly harmless
Hadde ikke vi en egen tråd en gang i hine hårde hvor vi la ut og brifet med de siste nerdetinga vi hadde anskaffet oss? Finner den isåfall ikke.

Uansett, dette er hva jeg fikk i posten i dag:

20140724_194406_zpsnffg5ghv.JPG


Begynte med at da jeg og Ganon gikk rundt og kikka på Retromessa i Sandefjord så nevnte jeg for han at en slik skulle jeg likt å ha tak i. For et par-tre uker siden tipsa han meg om en på finn. Akkurat den fikk jeg ikke kloa i, men ble inspirert til å tråle e-bay etter en. Har aldri vært veldig glad i e-bay, det er for mye bøff. Men skitt au, fant denne hos en tysker. Endte på et par tusen når frakta var inkludert (tyskeren var kul og hjalp meg med å smyge unna toll og avgifter). Egentlig litt for mye for denne, men det skulle følge med et tyvetalls spill. Viste seg at de aller fleste av de han lista opp var kjipe homebrew titler inkludert på tre demoplater fra det kortlivede CD32 Gamer magasinet. Jeg burde kanskje lukta lunta selv da de fleste titlene han lista opp var ukjente for meg, men likevel: E-bay! :argh:

Ikke så fryktelig nøye, jeg har allerede et komplett arkiv på harddisken som jeg.. eh.. fant. Og siden det er null form for kopibeskyttelse her så er det bare å brenne de ut og de vil funke fint. Men hadde vært kult å eid litt fler originaler da.

Nuvel. Så hva faen er en CD32? Den var den siste spikeren i kista for Commodore er det den var. Det var Commodores forsøk på en 32-bits cd-basert spillkonsoll. Kom ut i '93 og var den aller første cd-baserte konsollen i unaiten og europa. I Japan kom det ut en sak som het FM Towns Marty noe tidligere, så først i verden var den riktignok ikke. Den floppa ganske grundig, den var igrunn bare en Amiga 1200 med en integrert cd-stasjon og fikk svært få egne titler. Det aller meste som kom ut til den var versjoner av spill som var klin like Amiga 1200 utgaven, som regel med et nytt cd-audio lydspor istedet for de originale tracka filene. Og det var det. Mange titler hadde ikke dét engang, men var bare 1200 spillet på en cd. Punktum.

Det eksisterte mange Amiga modeller som kom ut i tre generasjoner. Den første kalles OCS (Original Chip Set). Den virkelig dritpopulære Amigaen alle husker, Amiga 500, tilhørte denne. Tilgjengelige fra '85 (amiga 500 kom i '86) hadde disse en Motorola 68000 prosessor klokka til omtrent 7MHz og en grafikkbrikke som i standardmodus viste 32 farger fra en palett på 4096, i en standard PAL oppløsning. Amiga 500 kom med 512K RAM som standard, men så godt som alle oppgraderte dette til 1MB så den de facto standarden spillprodusenter programmerte til var 1MB. Med en noe unik maskinvaresammensetning som inkluderte andre spesialiserte brikker så var disse relativt på nivå med SNES og Megadrive spillmessig. En hel del år tidligere.

Så kom ECS (Enhanced Chip Set) Amigaene, en generasjon som ikke var rare oppgraderingen. Samme prosessor og relativt likt brikkesett med noe høyere spesifikasjoner som ingen benytta seg av fordi de ikke ville miste kompatibilitet med den populære Amiga 500. Et fåtall titler kom med mulighet til å benytte seg av den ekstra RAMen disse hadde til høyere kvalitet på lyden, og det var det. Ingen av disse solgte særlig bra, ikke i forhold til de tidligere modellene.

Siste generasjon var AGA (Advanced Graphics Architecture). Blant annet Amiga 1200 og dermed CD32 tilhørte denne. 1200 gjorde det bra, og var en verdig arvtager etter 500. Disse kom med Motorolas 68020 på 14MHz, og den vanligste grafikkmodusen viste 256 farger av en palett på nesten 17 millioner. På nivå med VGA-modusen til DOS maskinene som den konkurrerte direkte med. Amiga 1200 kom med 2MB RAM som de fleste oppgraderte til 4 eller 8, og var greit bakoverkompatibel med de eldre Amigaene og hadde derfor tilgang til nesten hele det eksisterende biblioteket. For å virkelig konkurrere med DOS maskiner da de begynte å komme med sånt som Doom så kunne man oppgradere med akseleratorkort som hadde 68030 -040 eller -060 prosessore med opptil 75MHz. Amiga kunne fortsatt å holde følge, enda en ny generasjon Amiga var under utvikling som ville hatt et 3D spesialisert brikkesett á la Playstation, men det var rundt da Commodore klappa sammen da alle de feil valga de hadde gjort opp igjennom endelig kom og beit de i ræva. Akkurat dét er en historie som fyller en 600-siders bok, så jeg lar den bare ligge.

Et av de ytterst få spilla som benytta seg av mulighetene cd-formatet ga og dermed kunne få folk til å få øya opp for konsollen var Microcosm fra Psygnosis. Og de benytta seg av det ved å inkludere masse FMV. Før man klasker seg hardt i panna må man huske at dette var helt nytt. For disse var det en original idé, og de utvikla all teknologien for å få det til selv. Så spillet de laga var en on-rails skyter lagt oppå en rendra FMV bakgrunn, mye samme prinsippet som Star Wars: Rebel Assault spilla benytta seg av med mye større suksess like etterpå. Folk hadde aldri sett detta i spill før. Handlingen var at du var krympa til mikroskopisk størrelse og fløy rundt i en menneskekropp og skøyt ned virus. Og effekten de fikk til så virkelig bra ut den gangen. Det virker ganske teit nå, men det var en skikkelig haka-i-gølvet opplevelse for alle som så det. Fremtiden liksom.


Det var bare ett problem. Spillet i seg selv er en veldig basic on-rails skyter. Med andre ord, det er drit kjedelig å spille det. Dét, kombinert med en ræva markedsføringskampanje fra Commodore, gjorde at konsollen ikke kunne redde firmaet som allerede var i skikkelig trøbbel. Dermed var det kroken på døra for de under ett år senere. Det ble riktignok gitt ut titler til Amiga maskinene enda et par år til etter dét, og CD32 endte faktisk med et bibliotek på underkant 200 titler. Men 99% av disse var som sagt bare gamle Amiga 1200 spill, hvor noen igjen bare var grafiske oppdateringer av enda eldre Amiga 500 spill. Så konsollen er ikke særlig mer enn en kuriosa for gamle Commodore nerder som meg. Som synes det er dritkult å endelig ha en. :)

20140724_220042_zpswspdbsje.JPG


Funker også. The Chaos Engine her kjøpte jeg faktisk på QXL for en del år tilbake og har hatt liggende. Viste seg at denne hadde en mer forsegjort og animert intro i tillegg til cd-lydsporet. Ellers klin lik 1200-utgaven. <3
 
Sist redigert:

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Jeg har faktisk spilt på en heilt ækt CD32, på elektrosjappa på Notodden en gang på nittitallet (det kan ha vært Expert). Det må ha jobba minst en skikkelig geek der, for de hadde masse demoscene-stæsj på demo-PC-ene og en drøss med sære spill, inklusive masse nytt CD-ROM-opplegg som det ikke kan ha vært rare markedet for i en temmelig liten by på den tida. Uansett, CD32-opplevelsen min var at jeg testa en horribel plattformgreie som het Oscar eller noe (standard plattformspill med et desperat dyremaskotfrieri som eneste differensierende greie, opplegget var at du skulle styre gnageren Oscar gjennom ulike filmer for å redde... Oscar-statuettene. Jepp), og - det som faktisk satte spor - Diggers.


Det rare er at den videoen der ikke ligner på det jeg husker i det hele tatt (nei, det er ikke så rart). Jeg husker at jeg spilte med noen kappekledte nisser som grov seg nedover i et mørkt hulesystem på jakt etter gull, og det ble skikkelig bekmørkt og riktig så atmosfærisk etter hvert. Mer realistisk så forsto jeg ikke en pøkk av spillet og lot isteden fantasien spinne videre på den forholdsvis banale settingen. Har ikke tenkt å teste det en gang til for å sjekke om det stemmer.

Edit: Hah, huska feil angående Oscar, han var faktisk et slags lite grisestygt troll og ikke et dyr i det hele tatt. En briljant plan ingen kan begripe hvordan kunne mislykkes der altså.


Editedit: Fytti faen det ser enda jævligere ut enn jeg huska. Brrrr.
 
Sist redigert:

Terje

mostly harmless
Både Diggers og Oscar var bundla med konsollen. Oscar er også kriseræva ja. Diggers er en mer interessant greie hvor du helt riktig gravde gruveganger etter gull, og solgte det i en bank for penger du kunne bruke til masse management dill for å grave mer effektivt etter mer gull. Ikke så himla gæli den gangen, men ikke verd tida di i dag nei.

Edit: Konseptet til Oscar, plattformspill på Amiga med handling satt i et filmstudio hvor banene dermed er basert på forskjellige filmsjangre, ble forøvrig gjort mye bedre i Premiere:

 
Sist redigert:

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Elsker at logoen er et skråstilt "PREMIERE" i Times fucking New Roman. Husker også den småkleine hobbyromstegnefilmstilen der fra X antall spill som kom ut i de dager. Ah, nittitallet. ^^