Eurogamer skriver om kulthiten Nier. Husker det ble prat om det her på forumen, jeg syntes det virka teit og sjekka en video som lot til å vise at systemene i spillet var ødelagte, og ga faen. Så gikk det litt lenger og noen jeg har glemt hvem var nevnte noe om en unik slutt som sletta hele saven din og litt annet rusk, så jeg ble litt nysgjerrig og skjøpte det. For å si det sånn så har jeg Platinum-trofeer i to PS3-spill; LittleBigPlanet og Nier.
For meg er det at et i utgangspunktet veldig enkelt og oppskriftsmessig action-RPG-opplegg ligger i bånn for en opplevelse som konstant gjør noe nytt og unikt, kaster inn helt bisarre ideer i gryta og på en eller annen måte alltid får det til å funke. Nesten, plattforminga er litt rass. Men Nier veksler mellom å være MMORPG (bare uten "MMO"-biten), shmup, teksteventyr, detektivfortelling, Final Fantasy-pastisj og Resident Evil-pastisj, for å nevne noe. Det har en drøss med gode ideer som f.eks. at du helt fint kan stille ned vanskelighetsgraden til Easy hvis du bare vil komme deg gjennom historien uten stress, og så stille opp på Normal eller Hard hvis du bestemmer deg for å grinde materialer (høyere drop rate med høyere vanskelighetsgrad). Historien er også jævla fet, velskrevet og herlig åpen for tolkning siden det ligger masse under den relativt platte overflaten. Ja, og du må spille gjennom fire ganger for å få med deg hele, og det er en fantastisk sammenfletting av alle de åtti timene (ymmv) du har brukt, historien og spillmekanikkene på slutten.
Selve grunngameplayet er igrunn ikke så spesielt, men det funker fett og med tanke på alt du opplever underveis er det en helt unik opplevelse og ett av mine favorittspill i samme kategori som Deadly Premonition.
Edit: Og fy faen, musikken.
Sjekk den ut på tuba om ikke annet.