Spillmusikk!
- Trådstarter Finkelroy
- Startdato
Gått å nynna på denna I hele dag. Melodilinja nynnes såklart som en gitar fra et hvilket som helst 80talls hårmetallband.
E: Herrejemini, plutselig spratt det inn i hodet mitt at jeg la til tekst da jeg var yngre.
"tell me what you want to dri-iink?
You want a God damn Pina Colada-aaa?!
Why are you so weird, boy?
I can't understaaaaand"
90 tallet var en rar og ødeleggende tid
E: Herrejemini, plutselig spratt det inn i hodet mitt at jeg la til tekst da jeg var yngre.
"tell me what you want to dri-iink?
You want a God damn Pina Colada-aaa?!
Why are you so weird, boy?
I can't understaaaaand"
90 tallet var en rar og ødeleggende tid
Kom tilfeldigvis over denne igår selv:
Visste ikke engang hva den het og har aldri tenkt så nøye over den før, men det er egentlig et veldig sterkt stykke musikk. Kanskje hjelper barndomsnostalgien litt, men jeg føler denne sangen alene fanger hvordan FFVII gikk inn i steder og følelser de færreste spill gjør.
Visste ikke engang hva den het og har aldri tenkt så nøye over den før, men det er egentlig et veldig sterkt stykke musikk. Kanskje hjelper barndomsnostalgien litt, men jeg føler denne sangen alene fanger hvordan FFVII gikk inn i steder og følelser de færreste spill gjør.
fine låta fra fine musikern til spillet jeg ikke bryr meg om
Forøvrig relatert til avataren min.
https://i.kym-cdn.com/photos/images/original/000/999/390/bae.jpg
bare noe jeg kom på
Forøvrig relatert til avataren min.
https://i.kym-cdn.com/photos/images/original/000/999/390/bae.jpg
bare noe jeg kom på
Maximiian Dood kjører en Ken Legacy på kanalen sin siden Ken kommer i Smash. Og en av de siste videoene per dags dato er fra Capcom vs SNK 2,og jeg hørte åpningstona i denna låta og fikk tidenes flashback til god spillmusikk. Detta var den tida jeg var helt besatt av Sophie Ellis Baxtor - Murder on the Dance Floor (fortsatt en JÆVLIG bra låt), og denna fikser den kløa.
Jeg nevnte i Black Crypt innlegget at det er litt å snakke om rundt tittellåta. Jeg nevnte og at den er nok ikke så bra som den en gang var lenger, så det er lov å drite i det. Men den satte sine spor for den var liksom sånn mørk og litt kul da og passet vel inn i atmosfæren spillet prøvde å bygge. Gi den først en lytt, den er bare drøyt halvannet minutt lang:
Merka du at det var et eller annet... galt med trommene der? Som om trommisen ikke helt hang med? Det har ihvertfall jeg syntes siden første gang jeg hørte den. Jeg har da rota nok med protracker til å ha en sterk mistanke om hva grunnen er og har tenkt at en dag skal jeg til bunns i det der. Så nå som jeg har dykka ned i spillet i det siste så passet det jo. Fikk tak i lydfilen og det viste seg at det ikke var en tracker-mod, men en med-fil. Så måtte jeg skaffe OctaMED også da, den er freeware for lengst og lett å få tak i. Og ikke særlig annerledes enn protracker. Tipper både Fetthesten og Tomas har vært borti MED også.
Anyway, fikk da åpna den til slutt og kikka på trommesamplet, og jeg hadde helt rett. Det er en brøkdel av et sekund med stillhet i starten på det, som gjør at trommeslaget alltid vil komme de millisekundene for sent:
Det der er en regelrett amatørfeil. Hvis ikke det av en eller annen grunn er gjort med vilje, men det er tvilsomt. Det er og tvilsomt at musikeren som var en av de fem grunnleggerne av Ravensoft ikke oppdaga det her i løpet av de to åra det tok å gjøre ferdig spillet. Det som og kan hende er at en produsent hos Electronic Arts bytta ut samplene i låta med noe han syntes hørtes bedre ut fordi det var plass til det, og gjorde en elendig jobb. Dette vet jeg om et annet klassisk eksempel på nemlig. Men jeg vet jo ikke hva grunnen er her.
Uansett, jeg redigerte det så det ble riktig og fikk endelig hørt låta med en trommis som hang med. Jeg innser at dette her er kanskje ikke særlig interessant for veldig mange andre enn meg, men jeg trengte å få det ut av systemet:
Merka du at det var et eller annet... galt med trommene der? Som om trommisen ikke helt hang med? Det har ihvertfall jeg syntes siden første gang jeg hørte den. Jeg har da rota nok med protracker til å ha en sterk mistanke om hva grunnen er og har tenkt at en dag skal jeg til bunns i det der. Så nå som jeg har dykka ned i spillet i det siste så passet det jo. Fikk tak i lydfilen og det viste seg at det ikke var en tracker-mod, men en med-fil. Så måtte jeg skaffe OctaMED også da, den er freeware for lengst og lett å få tak i. Og ikke særlig annerledes enn protracker. Tipper både Fetthesten og Tomas har vært borti MED også.
Anyway, fikk da åpna den til slutt og kikka på trommesamplet, og jeg hadde helt rett. Det er en brøkdel av et sekund med stillhet i starten på det, som gjør at trommeslaget alltid vil komme de millisekundene for sent:
Det der er en regelrett amatørfeil. Hvis ikke det av en eller annen grunn er gjort med vilje, men det er tvilsomt. Det er og tvilsomt at musikeren som var en av de fem grunnleggerne av Ravensoft ikke oppdaga det her i løpet av de to åra det tok å gjøre ferdig spillet. Det som og kan hende er at en produsent hos Electronic Arts bytta ut samplene i låta med noe han syntes hørtes bedre ut fordi det var plass til det, og gjorde en elendig jobb. Dette vet jeg om et annet klassisk eksempel på nemlig. Men jeg vet jo ikke hva grunnen er her.
Uansett, jeg redigerte det så det ble riktig og fikk endelig hørt låta med en trommis som hang med. Jeg innser at dette her er kanskje ikke særlig interessant for veldig mange andre enn meg, men jeg trengte å få det ut av systemet:
Sist redigert:
Kan jo utdype det eksempelet litt også da. Det kom ut et spill på Amiga som het Agony, og det bedritne 2018-spillet har forøvrig ingen verdens ting med det å gjøre. Det ble populært, mye takket være fantastisk grafikk og lyd. Det er egentlig en ganske simpel shoot'em-up gameplaymessig, men det så dritbra ut så det var greit. Tittellåta av Tim Wright er en nydelig pianogreie som har satt seg fast i bevisstheten på omtrent alle amiganerder:
Men, det var ikke sånn det egentlig låt. Tim Wright gjorde dette freelance, og en fyr i spillstudioet tok i etterkant og byttet ut samplene med noen han syntes låt bedre. Originalt så låt den sånn her:
Jeg kan jo ikke nekte for at jeg er enig med spillstudiofyren, låta låter mye bedre slik som den endte opp i spillet. En ting dog, ifølge Tim Wright så er en av pianosamplene som ble bytta ut i feil oktav. Mulig jeg har et elendig musikkøre, men jeg har hørt den låta noen millioner ganger og klarer ikke plukke ut hvilket sample det er snakk om. Det er en tidlig i låta om høres ut som den skjærer ut, men den er sånn i originalen til Tim Wright også.
Tim Wright fortsatte å lage spillmusikk, han begynte å bruke artistnavnet CoLD SToRAGE og laga blant annet de av låtene på de tidlige Wipeout-spilla som ikke var lisensierte fra andre artister.
En triviabit til, denne pianolåta fra Agony var det fler som likte. Dimmu Borgir plagierte den til sangen Sorgens Kammer på originalutgivelsen av Stormblåst-albumet. Tim Wright kontakta dem men fikk bare unnskyldninger tilbake, og han syntes ikke det var verd å prøve å saksøke dem "for the pennies I'd get back." Men sangen ble ihvertfall fjerna fra alle påfølgende utgivelser av det albumet.
Men, det var ikke sånn det egentlig låt. Tim Wright gjorde dette freelance, og en fyr i spillstudioet tok i etterkant og byttet ut samplene med noen han syntes låt bedre. Originalt så låt den sånn her:
Jeg kan jo ikke nekte for at jeg er enig med spillstudiofyren, låta låter mye bedre slik som den endte opp i spillet. En ting dog, ifølge Tim Wright så er en av pianosamplene som ble bytta ut i feil oktav. Mulig jeg har et elendig musikkøre, men jeg har hørt den låta noen millioner ganger og klarer ikke plukke ut hvilket sample det er snakk om. Det er en tidlig i låta om høres ut som den skjærer ut, men den er sånn i originalen til Tim Wright også.
Tim Wright fortsatte å lage spillmusikk, han begynte å bruke artistnavnet CoLD SToRAGE og laga blant annet de av låtene på de tidlige Wipeout-spilla som ikke var lisensierte fra andre artister.
En triviabit til, denne pianolåta fra Agony var det fler som likte. Dimmu Borgir plagierte den til sangen Sorgens Kammer på originalutgivelsen av Stormblåst-albumet. Tim Wright kontakta dem men fikk bare unnskyldninger tilbake, og han syntes ikke det var verd å prøve å saksøke dem "for the pennies I'd get back." Men sangen ble ihvertfall fjerna fra alle påfølgende utgivelser av det albumet.
Alt jeg har å si til dette er igrunn bare
Ok da, Marcel Donné er da en fyr som er dritgod til å etterligne den gamle stilen til Jarre og Vangelis og bruker de samme synthene. Først laga han et album midt på 2000-tallet med sine versjoner av C64-låter som han bare kalte Sidologie. Så for fire år siden dro han igang en kickstarter for å lage et par skikkelige album i samme stil. Det ene albumet ville bli Sidologie 12 - 26, og det gamle albumet hans har retroaktivt blitt til Sidologie 1 - 11. Dette prosjektet ble kalt Project Sidologie. Kampanjen tok helt av og det som skulle være et par album ble til syv CDer, en DVD med surround-mikser og en dobbel vinyl. Og de landa hos meg for et par dager siden. Jeg har for lengst fått låtene digitalt, de har blitt sluppet til backere etterhvert som albuma har blitt ferdig. Eneste jeg ikke har hørt er vinyl-utgavene siden de har egne mikser spesielt for dem. Jeg kan uansett gå god for at dette eier, dette er mange timer med deilig synth.
Ok, utover nostalgi og fine melodier så ligger også noe av spillmusikk-interessen min i hvordan noen av disse musikerne løste det å lage musikk som passet til spillene. Som oftest hadde de bare en vag idé om spillet og noen ganger ikke peiling i det hele tatt, med dertil artige resultat. Dermed er det ofte tittellåtene som var de mest passende og de vi gjerne husker best.
Men det er da én type musikkstil som er helt unik for spill og som jeg har lyst til å trekke frem, og det er game over/hi-score melodiene. Noen ganger valgte man å lage en litt upbeat greie, liksom for å si "Game over? Gjør ikke noe, dette gikk jo bra! Prøv igjen!". Som for eksempel Tim Follin gjorde til LED Storm:
Follin gjorde gjerne musikken for alle ports av spilla han jobba på og brukte samme melodiene, så denne låta har man sikkert hørt før om man spilte spillet på andre plattformer. Et annet eksempel på dette finner man og på verdens objektivt beste spillsoundtrack, Turrican 2 av Chris Hülsbeck. Denne virkelig hyller deg, og heter passende nok "The Hero":
En annen variant var ikke så uvanlig når selve spillet og soundtracket gikk i et ganske høyt og adrenalinfylt tempo. Da kom det gjerne en litt mer downbeat men fortsatt tempofylt sak, liksom for å roe ned pulsen litt og også eventuelt RAEGen som følge av det gikk til helvete, men den vil ikke at du skal slappe helt av heller. Prøv igjen! Her er Stardust et godt eksempel, et spill som er Stress City 95% av tiden og har et ellers sinnsykt rave/breakbeat ingame lydspor av finnen Risto Vuori:
Men de som tar virkelig kaka synes jeg er de som valgte å gi deg en skikkelig sorgfull ballade, for å virkelig understreke hvor kjipt det er at spillet er slutt. Jeg elsker disse og det bare halvveis ironisk, melodiene er jo ofte veldig gode men altså hallo. Det er et spill. Så forbanna trist at det gikk i dass er det virkelig ikke. En låt som dette føltes heller ofte som om jævlene gnir det inn at det gikk til helvete. Her finnes det nok av gode eksempler, Chris Hülsbeck igjen gjorde lydsporet til The Great Giana Sisters og game over var en sørgelig affære her. Jeg synes egentlig låta blir litt ødelagt når det kommer litt merkelig øh... slagverk? Sånn halvveis uti der. Men den tjener som et godt eksempel:
Ron Klaren skrev musikken til Battle Squadron, som var en god shoot'em-up og dermed huskes av mange Amigafolk og så godt som ingen andre. Det kom og ut på Megadrive, og relativt nylig på mobile enheter også. Dette her er faktisk en av favorittlåtene mine, en nydelig melodi som virkelig understreker hvor fryktelig, fryktelig trist det var at du føkka opp:
Den som etter min mening stikker av med premien er melodien som kommer når det er slutt i Rambo: First Blood Part 2 på C64. Martin Galway har her skrevet en ordentlig fungerende duett, en aldri så liten prestasjon på en plattform med bare tre lydkanaler, som hulker gråtkvalt om den fryktelige tragedien det er at ja, spillet er faktisk slutt. Om du ikke gadd spille av alt i dette innlegget, spill av denne. Det er episk.
Men det er da én type musikkstil som er helt unik for spill og som jeg har lyst til å trekke frem, og det er game over/hi-score melodiene. Noen ganger valgte man å lage en litt upbeat greie, liksom for å si "Game over? Gjør ikke noe, dette gikk jo bra! Prøv igjen!". Som for eksempel Tim Follin gjorde til LED Storm:
Follin gjorde gjerne musikken for alle ports av spilla han jobba på og brukte samme melodiene, så denne låta har man sikkert hørt før om man spilte spillet på andre plattformer. Et annet eksempel på dette finner man og på verdens objektivt beste spillsoundtrack, Turrican 2 av Chris Hülsbeck. Denne virkelig hyller deg, og heter passende nok "The Hero":
En annen variant var ikke så uvanlig når selve spillet og soundtracket gikk i et ganske høyt og adrenalinfylt tempo. Da kom det gjerne en litt mer downbeat men fortsatt tempofylt sak, liksom for å roe ned pulsen litt og også eventuelt RAEGen som følge av det gikk til helvete, men den vil ikke at du skal slappe helt av heller. Prøv igjen! Her er Stardust et godt eksempel, et spill som er Stress City 95% av tiden og har et ellers sinnsykt rave/breakbeat ingame lydspor av finnen Risto Vuori:
Men de som tar virkelig kaka synes jeg er de som valgte å gi deg en skikkelig sorgfull ballade, for å virkelig understreke hvor kjipt det er at spillet er slutt. Jeg elsker disse og det bare halvveis ironisk, melodiene er jo ofte veldig gode men altså hallo. Det er et spill. Så forbanna trist at det gikk i dass er det virkelig ikke. En låt som dette føltes heller ofte som om jævlene gnir det inn at det gikk til helvete. Her finnes det nok av gode eksempler, Chris Hülsbeck igjen gjorde lydsporet til The Great Giana Sisters og game over var en sørgelig affære her. Jeg synes egentlig låta blir litt ødelagt når det kommer litt merkelig øh... slagverk? Sånn halvveis uti der. Men den tjener som et godt eksempel:
Ron Klaren skrev musikken til Battle Squadron, som var en god shoot'em-up og dermed huskes av mange Amigafolk og så godt som ingen andre. Det kom og ut på Megadrive, og relativt nylig på mobile enheter også. Dette her er faktisk en av favorittlåtene mine, en nydelig melodi som virkelig understreker hvor fryktelig, fryktelig trist det var at du føkka opp:
Den som etter min mening stikker av med premien er melodien som kommer når det er slutt i Rambo: First Blood Part 2 på C64. Martin Galway har her skrevet en ordentlig fungerende duett, en aldri så liten prestasjon på en plattform med bare tre lydkanaler, som hulker gråtkvalt om den fryktelige tragedien det er at ja, spillet er faktisk slutt. Om du ikke gadd spille av alt i dette innlegget, spill av denne. Det er episk.
