Det ble så kjedelig mot slutten at jeg rett og slett bare spilte gjennom for å komme gjennom. Brukte stort sett samme våpen og samme taktikk hele tiden. Fiendene var kjedelige og forutsigbare, jævla hackinga som bare ble en pain in the ass etter femhundredehack og jævla lite interessante miljøer. Eneste jeg kan trekke frem og si "det stedet husker jeg, der koste jeg meg" var i Cohens sted, hvor du måtte gjøre ulike ting for ham. Synes miljøene var trykkende, men ikke i den forstand at det er positivt: jeg tenkte såvidt på at jeg var kilometervis under havet. Med trykkende mener jeg at jeg alltid hadde vegger og rennende vann rundt meg, samme kjedelige miljøene med litt art noveau og jævla old fashien trevegger og what. Argh. Jeg har vanskelig for å uttrykke meg klart her. For å si det enkelt så var jeg en av dem som ikke bet på den "fantastiske storyen" og den pene grafikken. Gikk rundt og tenkte på ammunisjon og å oppgradere meg, finne shit og sjekke alle kroker - ikke fordi det var spennende å oppdage et skjult rom med en forbanna turret siktende inn i trynet, men fordi jeg ville ha med meg helse og skudd og penger. Ble besatt av det.
Vet at enkelte vil blir forbanna fordi jeg ikke deler deres spillsmak eller komme med argumenter som hele verden er enige med, men dette er min mening om Bioshock. Det ble rett og slett kjedelig. Forutsigbart og kjedelig. Samme fiendene. Samme besettelsen for å finne Big Daddyes, drepe dem og luske rundt og ta alt jeg kom over. :/
Trøtt. Svarer dere i morgen. Mistenker at Yeti vil komme og fortelle meg at jeg tar feil, og at jeg egentlig liker spillet men jeg er for dum til å innse det.

[/b]