For min del satt kontrollen som et skudd etter bare en liten stund med spilling, jeg hadde ikke store problemer med noe som helst med unntak "uber-tricksene", men dog, de kom også med tiden. Følte spillet hadde små-rotete menyer og jeg skjønte ikke helt hvordan jeg skulle starte turnamenter, men dette var vel heller fordi jeg ikke helt hadde fulgt med i begynnelsen. (Kjør på skiltene!)
Musikken er en smule forskjellig fra forgjengerene. Der de som regel hadde solide soundtrack, har dette spillet.. uh.. vet ikke helt hva jeg skal kalle det. Trance-lignende musikk som sitter opp tempoet og bpm etterhvert som man bygger opp boosten sin - jo fortere man kjører, jo heftigere blir musikken, og dette ga ihvertfall meg et større kick av fartsfølelse o.l.
Etterhvert som kontrollene satt som fot i sokk ble spillet mer og mer fornøyelig og jeg tror ikke jeg helt ville vendt meg til å gå tilbake til de vanlige, "dølle" kontrollene på PS2. Wii-kontrollen fungerte helt fantastisk, og det er faktisk relativt underholdene å virre på kontrollen for å utføre triks, og lære deg akkurat hvordan man skal vippe den for å få til trippel baklengssalto med skru og en eller annen tweak på brettet.
Jeg gjorde meg aldri helt ferdig med Blur (jeg tror det var fordi et annet spill ble kjøpt inn.), men jeg har lurt lenge på i det siste om jeg skal ta det opp igjen og gjøre meg ferdig - replay value har det i store mengder. Absolutt et spill å skaffe tak i om man likte de gamle spillene, men dessverre, et av de største minusene.. brettene har man for det meste sett før, i SSX3. Men! Hadde det kommet ett SSX Blur 2, så hadde jeg ikke nølt et sekund på å gå til innkjøp.
