Suikoden is an RPG, it's the only game for me

[Riou]

Hver sin smak, med ikke avvis noe før du har prøvd det. Du har da forsøkt deg på FF, så hvorfor kan du ikke gi Suikoden en chanse også?

Jeg tror du nettopp svarte på ditt eget spørsmål. Jeg har opplevd at i visse spill der NPC-er slåss side om side med protagonisten, med sin egen frie vilje og alt det der, så ender du opp med å måtte gjøre alt selv. Du må springe rundt på spillfeltet for å passe på at alle andre har det bra, for du kan ikke stole på at de klarer å ta vare på seg selv. Med mer kontroll får man et taktisk element som man ikke har i slike spill du skisserer opp.

 

[Yetipants]

Jei kan godt give Suikoden een Chanse. Skal kun finne Torrent nu.

 

[Thinaran]

Nei, du missa poenget, den tegneserien handler ikke nødvendigvis spesifikt om [eM] -enchanT arM-. Du kan ikke klage på at en JRPG spiller som en JRPG, det hører til sjangeren. Strategi-RPG, som Tactics-serien er, er en annen sjanger igjen.

Det føles meningsløst å bruke tid på å svare på spørsmålene dine når du uansett avfeier alt med «åja, turbaserte kamper? RÆV.»

 

[Riou]

Torrent? Jeg er ikke så vel bevandret i nedlastingsverdenen, men er det mulig å laste ned Playstation 1-spill som torrenter?

 

[Jostein]

Dessuten er de ikke samme som i ff. Det er tur basert absolutt, men i ff så har hver karakter sin tur for seg selv. I suikoden må du for hver tur bestemme hva hver enkelt person i gruppa skal gjøre før turen kan starte, og før du vet hva motstanderen gjør. Man må derfor være hakket mer taktisk i suikoden.

Riou: Kortspillet i suikoden 3 er alt for lett til å være underholdene.

Edit: Fixed.

 

[Buggz]

Du kan laste ned (og opp) alt som kan lagres digitalt via bittorrent. Bittorrent er en protokoll på lik linje med http/ftp/ip/tcp/udp/ssh/telnet, men den er spesielt laget for å distribuere store mengder data over et stort antall maskiner.

 

[Thinaran]

Riou: Kortspillet i suikoden 3 er alt for lett.

Det er meninga. Du vet godt hvor mye det koster å oppgradere våpnene til folka dine.

 

[Riou]

Det var terningsspillet i Suikoden 1 også, men det var likevel morsomt å forsøke å tjene opp store pengesummer. Terningsspillet i Suikoden 2 er alt for vanskelig, men der kan du til gjengjeld tjene gode penger som handelsmann. Jeg fant det forøvrig underholdende nok. Litt mer tenkearbeid enn terningsspillet i Suikoden 1, men samtidig greie odds.

Men Playstation 1-spill? Da forsvinner litt av poenget med den omfattende Suikodenspill-samlingen min. Hvordan laster man opp Playstation-spill egentlig?

 

[Jostein]

Ordna det nå.

 

[Yetipants]

Nei, du missa poenget, den tegneserien handler ikke nødvendigvis spesifikt om [eM] -enchanT arM-. Du kan ikke klage på at en JRPG spiller som en JRPG, det hører til sjangeren. Strategi-RPG, som Tactics-serien er, er en annen sjanger igjen.

Det føles meningsløst å bruke tid på å svare på spørsmålene dine når du uansett avfeier alt med «åja, turbaserte kamper? RÆV.»

No u. Når noen trekker fram et JRPG som bra, så pleier jeg å prøve å finne ut hvordan kampsystemet er siden det alltid er størsteparten av spillet. Vanlige, turbaserte JRPG-kamper som følger Dragon Quest-formelen har jeg spilt noen tusen av i mitt liv og jeg synes ikke jeg trenger å oppleve enda fler bare med andre figurer og bakgrunner (angrepene pleier å være de samme, artig nok). Han sjorrnalisten PA gjorde narr av kalte Enchanted Arms dårlig fordi det var et JRPG, han gadd ikke gå så langt som å si noe mer.

Kan si hva du vil, det har ikke skjedd noe verdt mer enn et løftet øyenbryn innen kampsystemer i sånne derre JRPG-er på tjue år; du driver fortsatt og bruker ildmagi på ismonstre uten å gjøre noe annet enn å velge det fra en meny på en måte som er bittelitt forskjellig fra Final Fantasy, men ikke nok. Judgment Ring fra Shadow Hearts og hva nå enn systemet het i Chrono Trigger er vel de unntakene jeg kommer på. Og Square Enix kan reise til helvete for at de gikk tilbake på kampsystemet i Chrono Cross.

Slik jeg ser det så er JRPG blitt en sjanger hvor man må spørre "hvor ille er det?" og ta det derfra. Er det fullstendig kreativt bankerott, eller bare delvis? Er det komplett på ræva, men har mye som veier opp (sånn som for eksempel Persona 3 hvis den lille timen jeg orka å spille det var noe å gå ut ifra)? Hvis utviklerne klarer en double-whammy med "Nesten like avansert som kampsystemet i Pokémon!" og "Denne historien ble skrevet av fem forskjellige japanske forfattere som alle har det til felles at ingen vil utgi bøkene deres!" så er det bare å gi faen.

Riou: Den ville veien gjennom piratkopieringens land er en vei vi alle går aleine. Står noe i forumreglene om det der har jeg hørt.

 

[Thinaran]

Men Playstation 1-spill? Da forsvinner litt av poenget med den omfattende Suikodenspill-samlingen min. Hvordan laster man opp Playstation-spill egentlig?

Skrev et innlegg men fant ut at det ble litt vel på kanten mht forumreglene.


edit: Pantsu, jeg er enig med mye av det du skriver, og unngår selv de aller fleste av disse klin like spilla. Unntaket er dessverre Final Fantasy-serien, som jeg mener likevel er verdt å spille på grunn av de skyhøye produksjonsverdiene. De er JRPG-enes summer blockbusters.

 

[Riou]

Jeg er ærlig talt litt skuffet over det som har med piratkopiering å gjøre. Det var greit nok på PC-spill, men jeg føler at noe av den gode følelsen av å eie et Playstation-spill du liker forsvinner med tanken om at mens du gikk på ebay for å sikre deg spillet for langt i fra en billig penge, så var det en rekke andre som lastet det ned gratis fra Bukten. Å samle på spill blir ikke akkurat det samme lenger.

Husk forresten at du må spille det med et åpent hjerte, og være åpen for en ny type spillopplevelse.

 

[Jostein]

Mulig jeg er stokk dum, men jeg ser ikke helt hvor det er bedre å kopiere PC spill. Og hvorfor snakke om piratkopiering når vi omsider har en suikodentråd.....?

 

[Yetipants]

Den logikken der var heller absurd, spør du meg. Om noen andre laster ned et spill så gjør ikke det at ditt betalte eksemplar blir mindre verdt på noen måte. Smaker brødet ditt vassent fordi du veit at ett sted der ute sitter det en dækel og momser stjålet kneipp?

Thinaran: Ser det poenget, men jeg er på nippet til å bli uvel hver gang det dukker opp en historiesekvens. Manusforfatterne i Final Fantasy-spillene er Japans svar på de som skriver CSI-seriene, bare med sønderskutt sans for timing. Subtiliteten og originaliteten er iallfall på samme nivå.

 

[justincase]

Jeg synes dette blir whinete.
Alle FPS på PC er for meg point-and-click, mens det føles som en mer helhetlig spillopplevelse på konsoll grunnet kontrollene.

Og bare for å være enda teitere:

Når noen trekker fram et FPS som bra, så pleier jeg å prøve å finne ut hvordan kampsystemet er siden det alltid er størsteparten av spillet. Vanlige, pek-og-klikk kamper som følger Doom-formelen har jeg spilt noen tusen av i mitt liv og jeg synes ikke jeg trenger å oppleve enda fler bare med andre figurer og bakgrunner (angrepene pleier å være de samme, artig nok).

 

[Riou]

Bare det at Suikoden II har omtrent har vært umulig å oppdrive, og jeg har selv punget ut 120 dollar for min brukte NTSC-versjon (PAL er sjeldnere). Fordi jeg likte å se på spillene på hyllen min, og tenke at jeg nå hadde fått en verdifull samling (ikke fordi jeg har lyst til å selge dem, men det er egent ved å gjøre gode investeringer).

Men dere har rett i at vi ikke må spore av for mye: Vi skal nå spille Suikoden. Vi får imidlertid med å diskutere elementer av handlinger til dere andre har spilt det; frem til da må diskusjonen gå ut på å overbevise deg om at serien er vel verd å bruke tid på.

Suikoden 1 (opprinnelig Genso Suikoden), er basert på et av de kinesiske klasisske verker, og for å bevare denne ånden i videre spill er historiene i hvert enkelt spill ganske like (Suikoden 3 skiller seg på mange måter fra resten av serien, da ingen av protagonistene bryter med sitt eget samfunn). I tillegg til spillene har vi en rekke tegneserier, litt novellelitteratur, samt noen Suikogaiden-spill man ikke får tak i i Europa. Sammen utgjør dette en imponerende fiksjonell verden, med en historie som går over flere hundre år. Noe av det beste med å spile et nytt Suikodenspill etter å ha spilt det første er hvordan man refererer til hendelsene fra dette tidligere spillet. Dette viser altså hvordan spillene henger sammen, både politisk og historisk. Fra og med Suikoden 2 har det også vært mulig å skaffe uni bakgrunnsinformasjon om alle de 108 krigerne du kan ha ved slottet ditt, noe som igjen tyder på at spillet er grundig gjennomarbeidet.

Du har selv snakket om hvordan stemningen i Dreamfall gjør det helt spesielt, og stemning er det nok av i Suikodenspillene også; jeg tipper det er flere enn meg som fikk gåsehud da tittellåten ble sunget i Suikoden 2.

 

[Tutankoopa]

Har du prøvd The World Ends With You, Yetipants? Der har du et JRPG hvor man faktisk får lyst til å entre kamper -frivillig. Kampsystemet er ikke turbasert, alt er styrt på pekeskjermen og det er ingen random encounters. Også et stort pluss at handlingen foregår i storbyen, fremfor nok et magisk kongedømme, og fordi det er blitt tatt en god del utradisjonelle valg i menysystemene som gjør at man faktisk vil eksprimentere litt Når det gjelder historie og karakterer var ikke det noe å skryte av, men siden resten av spillet er såpass fresht synes i hvert fall jeg det var helt greit. Eneste JRPG jeg virkelig har likt, ved siden av Papir Mario.

Sånn siden du skrev at

Kan si hva du vil, det har ikke skjedd noe verdt mer enn et løftet øyenbryn innen kampsystemer i sånne derre JRPG-er på tjue år

 

[Riou]

I hvilken genre går Kingdom Hearts?

Hva mener dere om Zerase da? Hun har åpenbart tilknytning til både Jeane og Leknaat (nok to mystiske personer, selv om Leknaats historie allerede er forklart). Og hvilken tilknytning har Jeane til denne mystiske byen (jeg merker at jeg bare har spilt Suikoden V en gang).

Jeg visste at Suikodenspillt bygde på romanen, men jeg visste ikke at den japanske oversettelsen av boken også bar tittelen Suikoden. Jeg er nesten nødt til å lese den boken. Er et noen som har lest den? Hvilket inntrykk hadde dere av den?

Jeg vet ikke hva dere synes, men jeg mener nå at dette er et eksempel på en vellykket bok-blir-spill-historie.

 

[Jostein]

Åssen bok?

En stund siden jeg har spilt disse spillene nå, dyptgående detaljer ved historien husker jeg ikke. Det hadde dog ikke forundret meg stort om Jeane og Zerase er fra Sindar. Det har vært alt for mye om sindar, og alt for lite som har blitt forklart til til at jeg tror at ingen av disse, som tydligvis har levd i flere hundre år, ikke har noe med det å gjøre. Kan hende jeg bare sier det åpenbare nå, hehe.

Er det noe rykter om et nytt Suikoden spill i det heletatt? Hadde vært konge med et spill der historien handler mer om Sindar. Kanskje til og med at historien fant sted i Sindar sine glansdager. Det hadde vært konge synes jeg.

 

[Riou]

Det var en fugl som hvisket noe om at det ville komme til Wii, men ryktet ble tilbakevist.

Jeane har jo tilknytning til denne mystiske byen fra Suikoden V, og dette var ikke Sindar, men et gammelt konngedømme som blomstrert under beskyttelse fra The Sun Rune. Kongen brukte dessverre kraften galt, og kongedømmet ble utslettet. Falenas bitreste fiender skal opprinnelig ha kommet fra denne byen. Det passer vel egentlig ikke at Jeane og Zerase kommer fra Sindar, da byen tross alt lider under «The Rune of Change». Å ikke eldes vil jeg heller si er det motsatte av å endres. Harmonia og Sindar er jo på mange måter to motsatte poler. Hikusaak har jo «Circle Rune» eller «Rune of stability and stagnation».

Det er vel egentlig Sindar og Harmonia som står igjen, hvis vi ser bort fra områder som «Nameless Lands» og «Kanakaan», samt en stor ørken som ble til under en duell mellom Mazus og Crowley (en duell som ble avholdt lenge før noen av dem ble født).

Suikodenspillene bygger på en bok som på japansk har samme navn. Det kinesiske navnet på boken er Shui hu Zhuan, eller Water Margin. Den andre om 108 opprørere under Song-dynastiet, og ble skrevet mens vi her i vesten hadde renessansen.

Sindar har forresten sine glansdager rundt Suikoden 2: «The Rune of Change» sørget for at folket måtte forlate byene etter å ha bygd en sivilisasjon der, men nå skal de visstnok ha funnet et sted å slå seg til ro.