Suikoden is an RPG, it's the only game for me

[Yetipants]

Har du prøvd The World Ends With You, Yetipants? Der har du et JRPG hvor man faktisk får lyst til å entre kamper -frivillig. Kampsystemet er ikke turbasert, alt er styrt på pekeskjermen og det er ingen random encounters. Også et stort pluss at handlingen foregår i storbyen, fremfor nok et magisk kongedømme, og fordi det er blitt tatt en god del utradisjonelle valg i menysystemene som gjør at man faktisk vil eksprimentere litt Når det gjelder historie og karakterer var ikke det noe å skryte av, men siden resten av spillet er såpass fresht synes i hvert fall jeg det var helt greit. Eneste JRPG jeg virkelig har likt, ved siden av Papir Mario.

Sånn siden du skrev at

Har prøvd det, ja. Har tenkt å kjøpe det en gang i tida også, faktisk.

Og bare for å være enda teitere:

Når noen trekker fram et FPS som bra, så pleier jeg å prøve å finne ut hvordan kampsystemet er siden det alltid er størsteparten av spillet. Vanlige, pek-og-klikk kamper som følger Doom-formelen har jeg spilt noen tusen av i mitt liv og jeg synes ikke jeg trenger å oppleve enda fler bare med andre figurer og bakgrunner (angrepene pleier å være de samme, artig nok).

Jeg lo litt, men så tenkte jeg over at FPS har gått fra Catacomb 3D til Half-Life 2 på kortere tid enn det har tatt å gå fra Dragon Quest til Final Fantasy XII - et spill kjent for en nyvinning som går ut på at kampene spiller seg selv - og så ble jeg litt trist igjen.

 

[Thinaran]

Det gikk 5 år fra Dragon Quest til Final Fantasy IV, hvor kampene sluttet å være totalt turbaserte, og 9 år til Tales of Phantasia og Star Ocean, som begge hadde real-time-kamper.

 

[Yetipants]

Okay, to unntak til, da.

 

[justincase]

Samtidig er det bare rammene rundt gameplayet som har forandret seg, liker du point-and-click FPS liker man det nyeste og beste, fordi den type spillmekanisme treffer en personlig.

Sån er det desverre med JRPGs óg, jeg personlig har av en eller annen merkelig grunn tålmodighet og interesse nok til å sitte gjennom uttallige random encounters ved flere gjennomspillinger er spillet godt nok. Historien er i de fleste (alle lol) svada og dratt langt til helvete, men det er merkelig nok holdbart for noen.

Tror jeg skrev det engang i en lignende situasjon for et halvannet år siden, men spillmekanismen til en altfor stor del av JRPGs er basert på tur-basert slossing, som åpenbart ikke er noe for deg. Hvorfor whiner du da over å utsette deg selv for det? "Jamenn noen sa at dette var annerledes!" ok greit, men det er fortsatt et JRPG, du burde være rutinert nok i din alder til å da vite at dette antagelig ikke vil treffe deg som gamer, som åpenbart setter pris på andre ting (for eksempel at spillet er bra hæhæ) i et spill.

Litt brisen, men overraskende få skrivefeil. Tror jeg ihvertfall, før gjennomlesing.

 

[Yetipants]

Ehm ja hehe hvorfor skal man egentlig gidde å mene noe om noe som helst alle er vi jo forskjellige og det at en sjanger med potensial havna i grøfta da jeg gikk i bleier og enda ikke har kommet seg noen vei skal man jo bare gi faen i hehe.

 

[justincase]

Skjerp deg, det er åpenbart du misliker de grunnleggende elemtene ved JRPG sjangeren, hvorfor du da på død og liv må poste i denne tråden uten noen åpenbar interesse for verken nevnte sjanger eller spillserie, skjønner jeg ikke.

 

[Thinaran]

Jeg tror Yeti har en form for Asperger.

 

[Lodin]

Å nei, der blafret den opp igjen!
Sånn ellers liker heller ikke jeg denne serien.

 

[sheriffen]

Countdown til Yeti faktisk prøver spillet og finner ut at han digger det. Ref: World Of Warcraft.
Bare bytt ut "JRPG" med "MMORPG" i alle postene hans så er det stort sett de samme greiene han sa om WoW i sin tid også.

Når det er sagt er jeg heller ingen fan av Suikoden, men lar det være med det siden jeg bare spilt 15-20 minutter og det ikke fenget spesielt. Orker ikke legge ut i lange baner om noe jeg ikke har erfaring med.

 

[Jostein]

Suikoden 1 & 2 er gull, der nr.2 klart tar seieren. Suikoden 3 er også veldig bra, men mangler litt av sjarmen til de to første. Suikoden 4 synes jeg klart er det svakeste i serien, (hvis man da ser bort fra Suikoden tactics) mens Suikoden 5 går mye høyere igjen. Det skal sies at selv jeg, en hardbarka fan av serien begynte å kjenne at starten på suikoden 5 begynte å tære på tålmodigheten min (nesten 10 timer før historien kom igang?) men etter den trege starten ble spillet bare bedre og bedre. Suikoden 2 er enkelt å greit det beste jrpg spillet jeg noen gang har spilt.

sheriffen: Hvilket spill i serien hadde du spilt da?

 

[sheriffen]

Husker ikke helt, men det er mange år siden. Det var til PSX ihvertfall.

 

[Yetipants]

Countdown til Yeti faktisk prøver spillet og finner ut at han digger det. Ref: World Of Warcraft.

Det du unnlater å nevne er at Blizzard faktisk fiksa det jeg klagde mest på (at det tok så jævla lang tid å kuke rundt før du fikk gjort noe vettugt) mellom da jeg klagde og da jeg begynte å spille ordentlig. Nå venter jeg bare på at de skal fikse levlinga i 60+-området siden det var alvorlig drit å komme noen vei der.

Grunnen til at jeg gidder å klage så jævlig på JRPG-er er fordi det ikke skal så innmari mye til før sjangeren blir levelig, egentlig. Grinding kan bli morsomt hvis du for eksempel får styre folka i sanntid, som i Castlevania-spill av nyere dato. Greit nok at man gjør mye det samme om og om igjen der også, men man har i det minste kontrollen hele tida istedenfor at spillet hele tida skal forstyrre med små klipp som signaliserer begynnelsen og slutten på kamper. Dette er enda flere eksempler på anti-underholdende, ubrukelige greier som fortsatt er med i JRPG-er fordi det alltid har vært sånn.

 

[sheriffen]

Enig med mye av sistnevnte. Forbedringspotensialet i JRPGer er enormt, men fansen blir loco bare man bryter den minste tradisjon. Bare se på FF XII, var det ikke mange som var misfornøyd med det fordi det ikke var "typisk" Final Fantasy? Det virker som den store av majoriteten ikke er interessert i fornyelser av sjangeren bortsett fra bedre grafikk og større pupper på de kvinnelige rollene.

FF XII syns ihvertfall jeg var dritbra, og er det eneste JRPGet jeg har giddet å spille siden Final Fantasy X, mye fordi det gjorde det mye morsommere å spille. Men inntil JRPGer slutter å ha endeløse tåpelige dialoger og ekstremt lineære historier så skal det mye til før jeg gidder å begynne å spille det igjen.

 

[Klaymen]

Det som er viktig med Jrpg for meg, er stemningen. Musikk, områder, folk du blir glad i og bryr deg om, føler at du tar del i noe stort. Det klarte ikke FFXII, og er derfor drit i mine øyne.

 

[Thinaran]

Tja, har dere prøvd japanske Roguelikes? F.eks Shiren the Wanderer eller Izuna the Unemployed Ninja eller tilogmed Pokemon's Mysterious Dungeon?

Basert på det gamle spillet Rogue og arvtakeren Nethack, handler de mye mindre om story og mer om utforskning … og dødsfall. Mange mange dødsfall.

Shiren the Wanderer shot dead today by a rapidly evolving tank, at the senseless level of 16.

Famed adventurer Shiren the Wanderer dead at level 14 after mistaking an unlabeled Walrus jar for a much needed Chiropractic jar. FDA to investigate.

Dead Wanderer found naked and without supplies in mountain cavern. Witnesses report the victim began acting erratically in battle and began disrobing and consuming provisions without regard for the monsters attacking him. Eyeball Creature sought for questioning.

Tragedy today, as Shiren the Wanderer was turned into a rice ball. He was delicious.

Shiren wiped the sweat off his brow, took a deep breath, and stepped inside -- and to his delight, found himself in the middle of a wild party! With lots of Chainheads! As our hero threw away all pretense and greeted them with HAY GUYZ WHATS GOIN ON, they responded by inviting him to their drunken festivities! Namely, by slamming their massive heads into his gut. For as much fun as he was having, it proved to be too hardcore a party for our hero -- and after one of the wayward heads slammed into his face, he collapsed onto the floor.

Our hero is now officially a Dead Dog.

 

[justincase]

Edit: Siste posten jeg så var Yetis, enig med sheriffen ang. FF12.


Det finnes nok ikke noen som ikke går dritt lei av in-og-ut av kamp sekvensene, men jeg antar de har en teknisk funksjon. Men jeg gir gjerne en bøtte med kred til de spillen som klarer å mikse det opp, alle vennene mine digger FF12, og det ville nok ikke vært like populært med den "gamle" type kampsystem.

Jeg har spilt to JRPGs som ikke fulgte den alminnelige skolen (ihvertfall til en viss grad), nevnte Final Fantasy XII og Tales of Phantasia, begge spill jeg likte godt. Samtidig har jeg også spilt mange andre spill i sjangeren med åld skol tur-basert som jeg har likt minst like godt, ofte fordi den type velge-fra-meny kamper gir en mer taktisk dimensjon. I spillene hvor det fungerer*, føles jeg at jeg belønnes ved å bruke tid på krakterene i menyer som gir utslag i kampene med stats og abilities, og de evt. gode valgene jeg gjør i kampen.
Samtidig, når broren min og jeg spilte igjennom FF7 for mange år siden, brukte vi mye uttrykket "runding-kamp" om kamper man kunne gjøre hva som helst mens man trykket kun runding, selv om det var oftest ved det vi kalte "tjening" (grinding). Men jeg har sittet å trykket runding mange timer av den tiden jeg har lagt i JRPGs. Og som nevnt er det også en masse forbedringspotensiale i vanligvis halvveis elementer som historie og hvordan den fortelles (uendelig dialog).

Og jo, jeg skjønner ikke helt hvorfor det skal så mye til for at et JRPG blir levelig? Jeg bare lurer hva som gjør det for deg, at det i innpakning er så likt annet du har spilt, at det er tur-baserte kamper? Jepp =)

* jeg må føye til "for øyeblikket" eller noe. Kampsystemet i Lost Odyssey likte jeg veldig godt i begynnelsen, men la det fra meg og når jeg plukket det opp igjen virket det bar bæsj i dusjen.

 

[Sjutten]

Enig med mye av sistnevnte. Forbedringspotensialet i JRPGer er enormt, men fansen blir loco bare man bryter den minste tradisjon. Bare se på FF XII, var det ikke mange som var misfornøyd med det fordi det ikke var "typisk" Final Fantasy? Det virker som den store av majoriteten ikke er interessert i fornyelser av sjangeren bortsett fra bedre grafikk og større pupper på de kvinnelige rollene.

FF XII syns ihvertfall jeg var dritbra, og er det eneste JRPGet jeg har giddet å spille siden Final Fantasy X, mye fordi det gjorde det mye morsommere å spille. Men inntil JRPGer slutter å ha endeløse tåpelige dialoger og ekstremt lineære historier så skal det mye til før jeg gidder å begynne å spille det igjen.

Final Fantasy blir som Motörhead og ACDC for meg. Det de har gjort i alle år funker som bare faen og det er ikke nødvendig med store forandringer. Hvis jeg er ute etter forandring, oppsøker jeg bare en annen serie, for det er jo som kjent tusenvis av dem. Her i sommer spilte jeg gjennom Persona 3, som er noe helt annet enn FF, og det var jo dritbra. Persona 4 kommer i desember og for første gang på lenge føler jeg at jeg virkelig gleder meg til et spill.

Men nå likte jeg uansett FFXII, selv om det er en del jeg synes er negativt med det. Svakeste spillet i serien på en stund, men jeg hadde ikke spilt det i 120 timer om jeg syntes det var dritt.

 

[Yetipants]

Det finnes nok ikke noen som ikke går dritt lei av in-og-ut av kamp sekvensene, men jeg antar de har en teknisk funksjon. Men jeg gir gjerne en bøtte med kred til de spillen som klarer å mikse det opp, alle vennene mine digger FF12, og det ville nok ikke vært like populært med den "gamle" type kampsystem.

[...]

Og jo, jeg skjønner ikke helt hvorfor det skal så mye til for at et JRPG blir levelig? Jeg bare lurer hva som gjør det for deg, at det i innpakning er så likt annet du har spilt, at det er tur-baserte kamper? Jepp =)

Den tekniske funksjonen du tenker på er ikke noe mer fiffig enn at ettersom kampscenene blir mer detaljerte, trengs det å lastes inn mer data når man går fra verdenskartet til kamp. Dermed kommer det en horribel animasjon hvor en malstrøm dukker opp eller bildet går i knas eller noe tilsvarende mongo, sånn at vi skal ha noe å se på mens maskinen laster inn det som skal vises under kamp. En av de tinga Final Fantasy XII gjorde rett var å godtgjøre den feilen.

Uansett så er det ikke noe å diskutere at JRPG-er er nisjeprodukter så det synger etter. En kan spekulere i hvorfor det er sånn, men jeg mistenker at sjangeren har kjørt seg fast fordi horder av halvaper går ballistic hver gang man gjør noe annerledes enn Final Fantasy VII (bytt eventuelt ut FFVII med det første JRPG-et du spilte og dermed har en voldsomt overproporsjonert positivt holdning til). Det er ikke rart at mange velger å forsvare JRPG-formelen som Sannheten - se på Justins utmerkede lille innlegg om Groupthink her om dagen, for eksempel - siden det føles bra å kunne si til seg selv at man er en av de få utvalgte som virkelig forstår hva Cloud gjennomgår i løpet av FFVII og at de som ikke gjør det er undermennesker. Saken er den at JRPG-er kan fortsette å være for en liten, ukritisk klubb som hyller hva det skal være så lenge det ikke går an å begripe seg på verken historie eller level-system med mindre man har lagt ned femti timer i spillet, eller sjangeren kan åpne seg litt og se framover istedenfor bakover. Jeg kommer i farta ikke på noen spillsjanger jeg har vært borti med mindre grunnmekanisk utvikling enn JRPG-er, så jeg synes ikke det er urimelig å bli frustrert.

Hvis noen følte seg truffet av mine overdrevne, injurierende og bemerkelsesverdig presise karakteristikker av JRPG-fans så var faktisk ikke det meninga, sånn apropos. Prata bare på generelt grunnlag.

Moolers: Det er litt artig at du ser på det å spille en annen JRPG-serie som "forandring". Det er jo bare overflaten som er annerledes, for helvete. Men siden du har mer peiling enn meg: Veit du om et JRPG hvor man ikke spiller som en ung mann med ett eller annet slags sverd som våpen? Jeg kommer på Wild Arms 3, der kan man velge mellom tre figurer og bare en av dem er en ung mann som attpåtil har revolver istedenfor sverd.

 

[Riou]

Kan du ikke bare se å få spilt noen Suikoden-spill, Yetipants? Så kan du komme med dine meninger om JRPG etterpå.

Forøvrig er jeg åpen for nyvinninger innen genren, såfremt ikke disse ødelegger hva jeg vurderer til å være hovedpoengene med en god JRPG: Spillet skal ha sjarm, og dette knyttes da både til hvordan grafikken er og spillbarheten av det (du skal ha kontroll over flere av lagmedlemmene, slik at ikke spillet utvikler seg til en ren hack-n-smash), og hovedfokuset skal ligge på stemning og historie. Spillverdenen bør være omfattende, slik at ikke all handling knyttes til utviklingen av plottet; en skal få noe igjen for å bruke mer tid på det enn det som strengt tatt er nødvendig. Jeg for min del fortrekker meny-systemet, da jeg er flinkere på å legge strategier for hvordan kampen skal føres enn å reagere raskt.

Men jeg ser at det ikke er noen vits i å diskutere mer, da vi to har helt forskjellige syn på hva et godt spill vil si: Jeg vil hevde at et godt spill er et spill som gir deg lyst til å spille det lengre enn strengt tatt nødvendig; du synes et godt spill er et spill som gir maksimal underholdning, men som man slipper å bruke tid på. Min kritikk av din påstand blir da at du fullstendig ignorerer et element av spillenes interaktivitet, nemlig den som kommer av det båndet som opprettes mellom spill og spiller idet aktørene krever noe av hverandre for å utfylle sin rolle. Et godt spill er takknemlig, men gir deg ikke mer enn det du legger inn i det selv.

I Suikoden har hovedpersonens våpen variert med vært spill, og i Suikoden 3 kan man velge mellom en kvinnelig, en eldre mann og en ung mann som hovedperson (ettersom jeg synes det er et poeng å kunne identifisere seg med hovedpersonen valgte jeg det siste). Et pluss er også at protagonisten stort sett er taus, men ligner på Link idet det de sier alene bestemmes av spilleren selv. Det passer dessuten godt med historien; jeg hadde lett for å innbilde meg at hovedpersonens lavmælhet skyldtes målløshet grunnet sjokket over å bli leder for en egen motstandshær.

 

[Yetipants]

Tja, har dere prøvd japanske Roguelikes? F.eks Shiren the Wanderer eller Izuna the Unemployed Ninja eller tilogmed Pokemon's Mysterious Dungeon?

Har prøvd alle de der, og jeg hadde stor sans for Mystery Dungeon: Heroes of Darkness (fra nyeste par med Pokémon-roguelikes) og Shiren the Wanderer. Izuna var ganske så mye mer jalla, men Shiren skårer stort på sjarm helt fra start siden kompisen til Shiren er en snakkende røyskatt.

Riou: Tester Suikoden når jeg får kjøpt meg PSP, noe som antageligvis blir en gang til uka. Og jeg har ingenting imot å bruke mye tid på spill, men når spillmekanikkene er identiske hele spillet gjennom har jeg lett for å gå lei. Vi kan jo ta et moteksempel: Ninja Gaiden 2. Langt ifra noe perfekt spill, meeeen det gir iallfall meg lyst til å spille mer enn strengt tatt nødvendig (har runda det to ganger for Achievements og for å øve meg til vanskeligere modi). Og det gir iallfall ikke mer enn det du selv legger i det, siden det er så jævla vanskelig.