D
Test Drive Unlimited
Konsoll: 360
Sjanger: Bilspill
Releasedate: 8. september
Interesser: Lange gåturer langs stranda
De fleste som har 360 har vel hørt om TDU, men for de som ikke har det så er det i bunn og grunn et racing-MMO. Du starter spillet med å velge en tilfeldig sjarlatan som setter seg på et fly til en øy rundt Hawaii som heter Oahu. Når du lander leier du en bil, kjøper et hus, kjører litt rundt og lærer deg hvordan ting fungerer, så kjøper du din første bil og starter spillet ordentlig. Øya har, ifølge coveret, "over 1,000 miles of open road" å kjøre på. Det er jo strengt talt en hel del, og siden du ikke kan teleportere deg til steder uten å ha vært der én gang allerede, kommer du til å sette ut på kjøreturer som varer en god stund nå og da. Greia er jo selvfølgelig at du ikke er den eneste som er på øya: Siden du mest sannsynlig er koblet til Internett mens du spiller det, så møter du på andre spillere fra det vide verdensvevet som kjører rundt på øya med deg. Du kan utfordre andre spillere til løp, starte klubber sammen, eller bare kjøre rundt og leke. Du har også en rekke "quests" å gjøre, der de fleste går på å kappkjøre (enten mot maskinen, andre spillere eller klokka), eller levere en bil eller en eske. Du møter også på en haug damer som har vært ute å handla, som du da skal levere til et eller at punkt innen tidsfristen er omme (og uten å kjøre såpass dårlig at de hopper ut). Du tjener etterhvert opp penger (og kuponger) slik at du kan kjøpe flere biler (og klær). Veldig kort sagt så har Atari prøvd å fuse en singleplayerverden med en multiplayerverden, og gjøre det slik at alle de andre sportsbilene du forbipasserer når du kjører fra ett quest til et annet er andre spillere som også farter rundt for å tjene penger.
Jeg kjøpte spillet på torsdag og har spilt nok nå til å ha gått fra den skitne Audi TT-en jeg valgte å begynne med over til en Lamborghini Murciélago. Målet ditt er jo å til slutt ha bygd opp en bilsamling stor nok til å gjøre alle de andre gutta misunnelige, og for at det skal gå an, trenger du å kjøpe flere hus hvor du kan oppbevare dem. Sånn sett kommer det til å ta en god stund før du er helt tilfreds med situasjonen. I tillegg kan jeg med glede meddele at selve kjøringen i spillet er ypperlig. Bilene er morsomme å kjøre, og ligger akkurat godt nok mellom arcade- og realisme-handling. Spillet har også en unik følelse av at det faktisk er farlig å kjøre fort, ettersom de raskere bilene i spillet blir jævlig vanskelige å holde styr på, og det at du øker får purken på ræva om du kræsjer i nok sivile biler. Sistnevnte bør du faktisk unngå også, ettersom du kan få meget heftige bøter, og siden spillet autosaver ved hver eneste hendelse, bør du passe på. Opplevde selv at en kamerat av meg tok en kjøretur igår kveld og skaffet meg en bot på 50,000. I tillegg er det også motorsykler i spillet, men jeg har ennå ikke kjøpt en ennå så jeg kan ikke kommentere på dem, gitt.
Skal komme med flere inntrykk iløpet av dagen.
Konsoll: 360
Sjanger: Bilspill
Releasedate: 8. september
Interesser: Lange gåturer langs stranda
De fleste som har 360 har vel hørt om TDU, men for de som ikke har det så er det i bunn og grunn et racing-MMO. Du starter spillet med å velge en tilfeldig sjarlatan som setter seg på et fly til en øy rundt Hawaii som heter Oahu. Når du lander leier du en bil, kjøper et hus, kjører litt rundt og lærer deg hvordan ting fungerer, så kjøper du din første bil og starter spillet ordentlig. Øya har, ifølge coveret, "over 1,000 miles of open road" å kjøre på. Det er jo strengt talt en hel del, og siden du ikke kan teleportere deg til steder uten å ha vært der én gang allerede, kommer du til å sette ut på kjøreturer som varer en god stund nå og da. Greia er jo selvfølgelig at du ikke er den eneste som er på øya: Siden du mest sannsynlig er koblet til Internett mens du spiller det, så møter du på andre spillere fra det vide verdensvevet som kjører rundt på øya med deg. Du kan utfordre andre spillere til løp, starte klubber sammen, eller bare kjøre rundt og leke. Du har også en rekke "quests" å gjøre, der de fleste går på å kappkjøre (enten mot maskinen, andre spillere eller klokka), eller levere en bil eller en eske. Du møter også på en haug damer som har vært ute å handla, som du da skal levere til et eller at punkt innen tidsfristen er omme (og uten å kjøre såpass dårlig at de hopper ut). Du tjener etterhvert opp penger (og kuponger) slik at du kan kjøpe flere biler (og klær). Veldig kort sagt så har Atari prøvd å fuse en singleplayerverden med en multiplayerverden, og gjøre det slik at alle de andre sportsbilene du forbipasserer når du kjører fra ett quest til et annet er andre spillere som også farter rundt for å tjene penger.
Jeg kjøpte spillet på torsdag og har spilt nok nå til å ha gått fra den skitne Audi TT-en jeg valgte å begynne med over til en Lamborghini Murciélago. Målet ditt er jo å til slutt ha bygd opp en bilsamling stor nok til å gjøre alle de andre gutta misunnelige, og for at det skal gå an, trenger du å kjøpe flere hus hvor du kan oppbevare dem. Sånn sett kommer det til å ta en god stund før du er helt tilfreds med situasjonen. I tillegg kan jeg med glede meddele at selve kjøringen i spillet er ypperlig. Bilene er morsomme å kjøre, og ligger akkurat godt nok mellom arcade- og realisme-handling. Spillet har også en unik følelse av at det faktisk er farlig å kjøre fort, ettersom de raskere bilene i spillet blir jævlig vanskelige å holde styr på, og det at du øker får purken på ræva om du kræsjer i nok sivile biler. Sistnevnte bør du faktisk unngå også, ettersom du kan få meget heftige bøter, og siden spillet autosaver ved hver eneste hendelse, bør du passe på. Opplevde selv at en kamerat av meg tok en kjøretur igår kveld og skaffet meg en bot på 50,000. I tillegg er det også motorsykler i spillet, men jeg har ennå ikke kjøpt en ennå så jeg kan ikke kommentere på dem, gitt.
Skal komme med flere inntrykk iløpet av dagen.
Deet blir rimlig tomt i lommeboka snart
Var spesielt artig å høre over chat at "THE MUSTANG IS COMMING! SHIT!" GO GO GO! NOOO!" Da jeg ramma han og motorsykkelkameraten hans
