OoT har det beste overworld-området blant samtlige 3D-Zeldaspill (hvor f.eks. MM ofte fremstår som flatt og uinspirert), dessuten har det også det sterkeste og mest alvorlige narrativet. Historien er faktisk ganske så engasjerende og tidvis dyster.
Jeg sier ikke at historien er dårlig i de etterfølgende spillene (så lenge man kun snakker konsoll-Zelda, Oracle-spillene og Minish Cap er underlegne på dette området), bare at OoT er et lite hakk over dem. Risikoen fremstår som mye større og episk, Link er selv mer integrert og har en direkte sammenheng i historien (noe han ikke har i MM, men derimot i WW). Til sammenligning virker historien i MM litt tøysete. Det er jo kun en liten guttunge man har med å gjøre. Selvfølgelig digger jeg historien, at månen faller ned er så utrolig ikonisk og stilig som man bare kunne drømme om, og integrasjonen av maskene er også sable stilig. Men igjen, så synes jeg at OoT er hakket over. Historien i Wind Waker er virkelig stilig. Den integrerer overworld-kartet iom at det kun er er toppen av Hyrule som stikker opp av vannflaten. Problemet med historien her er at den virker litt oppstykket og litt for avslappet i forhold til OoT. Den er ikke hele tiden like tilstedeværende slik at man ikke alltid får følelsen av at man kjemper for det ultimate målet (å redde verden og sånt) men heller prøver å hjelpe dragen som har vondt i halen sin. Igjen en knall historie selvsagt, men jeg foretrekker den i OoT.
Et annet punkt hvor OoT er bedre, er Hyrule, altså overworld-kartet. Dette området er en fryd for øyet og en like stor fryd å utforske. Hele spillet preges av hvor konsekvent hver seksjon er, da den alltid har sin egen stil og funksjon samtidig som den er godt integrert med resten av spillet både geografisk (med alle de forskjellige rutene man kan ta for å komme hvor man vil) og rent visuelt. Noe som trekker ned ved inntrykket mitt er at hovedområdet - og mange av de andre seksjonene - er omgjerdet av store, stygge fjellvegger som ikke er tegnet med mye kjærlighet. Eskapismen man føler når man rir rundt på Hyrule forsvinner litt når man støter på disse veggene som hverken er pene eller troverdige. Heldigvis er Hyrule et veldig variert område med elver, broer, vegger, stier, trær, steiner og en bakke som er langt ifra flat, slik at helhetsinntrykket forblir veldig bra. Tar man steget ut av klokkebyen man starter ved i MM, blir man møtt av et langt flatere og kjedeligere område. Man ser at designerene har prøvd f.eks. ved å legge inn en gigantisk hul trestamme man kan løpe igjennom. Men i motsetning til alle detaljene i området i OoT, har den ingen hensikt eller funksjon. Man kan f.eks. ikke bruke den til å klatre opp på et annet område eller noe i den duren. Det må dog sies at OoT ikke er overlegent på dette punktet. For det gigantiske snøområdet i MM er vakrere, stiligere og mer sjamrfullt enn de aller fleste områdene i OoT. Men dette ene området klarer ikke å hjelpe det faktum at majoriteten av områdene er bedre i OoT. Wind Waker er det veldig delte meninger om. Enkelte mener at seilingen er noe av det mest geniale i hvilket som helst Zelda spill, mens andre mener at nettopp seilingen hindrer WW i å bli et av tidenes aller besteste spill. Jeg befinner meg i den sistnevnte gruppen, og det gjør nok også majoriteten. For det første så må man jo innrømme at det er for designerne mye enklere å lage mange individuelle områder uten å måtte ta hensyn til hvordan de skal henge sammen med andre. Selv om dette har resultert i mange svært stilige øyer som nesten alle skiller seg ut fra hverandre. Allikevel synes jeg ikke dette veier opp for at man enten må varpe seg frem og tilbake eller bruke opp til et kvarter på å seile fra en øy til en annen. Jeg tror også at dette er en grunn for at folk flest foretrekker områdene i MM og OoT.
Jeg kan lett skjønne hvorfor alle synes at fangehullene (dungeon på Norzk, ikezantveL?) er bedre i både MM og WW da nesten alle er sabla bra designa i motsetning til i OoT, hvor kun halvparten holder like høy kvalitet. Spørsmålet blir da om folk hadde likt OoT bedre om de f.eks. hadde kutta ut Shadow-, Water Temple og enda et par til? Det tror jeg faktisk. Men sånn sett er jeg glad de er der. Svært frustrerende, men jeg liker belønningen man får ved å runne dem. Altså å få en ny tingest ved å kjempe for den, fremfor å f.eks. få den av en fe som i WW. Jeg mener også at de beste fangehullene i OoT kan måle seg med de beste i MM. Videre synes jeg at det første fangehullet i MM (skogsumpgreia) er dårligere enn både Water Temple og Shadow Temple kombinert. Det er jo i praksis kun en rekke tomme, sorte rom med objekter man skal hoppe over for å komme seg til døren på andre siden. Men samtidig har man det fjerde fangehullet i MM (det hvor man spaserer på taket), som jeg faktisk mener er hakket bedre enn alle i OoT. WW sine fangehull synes jeg er bedre enn både dem i OoT og MM. Men dette er mye på grunn av bedre grafikk og kontroll. For kreativiteten og kompleksiteten i det siste tempelet i MM (som jeg nevnte) klarer ikke de ikke å matche. Men rent underholdningswise er de bedre.
Et punkt som jeg synes OoT er overlegent på, er bossene. De er mye mer kreative og varierte i OoT, til tross for at spillet har dobbelt så mange av dem. Bossene i MM fremstår ofte som dårlige imitasjoner av dem i OoT. Et annet vinnende punkt ved OoT er den rene størrelsen og omfanget. Man kan finne mange forskjellige, sverd, skjold, drakter og items. Flere enn i de to følgende spillene. Jeg synes også OoT bør få kreditt for innovasjonen det brakte i sin tid. Særlig når det fremdeles er et sabla bra og spennende spill. Musikken er ikke så veldig ulik fra spill til spill, men OoT er allikevel bedre på også dette punktet. Det hadde med seg utrolig mye ny musikk som ingen senere Zelda-spill har matchet. Majoriteten av musikken i MM og WW er tross alt hentet fra nettopp dette spillet.
Jeg sier ikke at OoT på noen måte er overlegent de to andre, bare at det summa summarum er et spill jeg foretrekker fremfor MM og WW.
[/b]
Det jeg mener, er at jeg skjønner ikke hvorfor folk synes det er artig å få vite omtrent alt(ok, litt overdriving) om spillet, før man har det i sitt eget hus. Overraskelser og slikt er med på å drive spillet fremover samtidig som det er underholdene.
