Alt annet av spill kjører fint og flotters uten noen nevneverdig varmeutvikling(Max Payne, Diablo 3, SWTOR som jeg har spilt det siste halvåret). Nå skal det sies at jeg kjørte alt på fullt når dette skjedde. Men det er et problem som flere også har med dette spillet, med mindre de kjører over gjennomsnittet med kjøling. Har en svær noctua-ribbe stående som jeg bare ikke har orket å montere enda. Her skjer det såpass at temperaturen stiger betydelig bare på log-in skjermen.
The secret world
- Trådstarter crizzleee
- Startdato
Min anmeldelse. Dette er lastetiden min for å ankomme nye områder som jeg vil påstå tar lenger tid enn å starte spillen.
Neida. Joda.
Jo, nei, altså. Jeg fikk en 24-timers (
) trial av kameraten som jeg har dilla litt med, og det her er så sinnsykt ikke min greie. Jeg kunne ikke teame opp med kompisen siden du starter i en solo instance, det tar en god stund før du får sloss litt, og mesteparten av missionsene (så langt) er pur "gå til greia på kartet" eller "klikk på de indikerte objektene".
Også litt merkelig at dem skryter over hvor nivåløst spillet er, men du får ikke tilgang til visse områder før du er et visst nivå rank. Jeg føler mærkampene lider litt av Age of Conanitis også, hvor animasjonene i seg selv er kurante men det er liksom ingen kontakt mellom angrep og treff.
Skuespillet og dialogene er flotte (og lange), men det er så bak mål det jeg ser etter i en mmo. Samtidig ser jeg potensialet for de som er ute etter slikt, så raegen min er subjektiv.
Neida. Joda.
Jo, nei, altså. Jeg fikk en 24-timers (
) trial av kameraten som jeg har dilla litt med, og det her er så sinnsykt ikke min greie. Jeg kunne ikke teame opp med kompisen siden du starter i en solo instance, det tar en god stund før du får sloss litt, og mesteparten av missionsene (så langt) er pur "gå til greia på kartet" eller "klikk på de indikerte objektene".Også litt merkelig at dem skryter over hvor nivåløst spillet er, men du får ikke tilgang til visse områder før du er et visst nivå rank. Jeg føler mærkampene lider litt av Age of Conanitis også, hvor animasjonene i seg selv er kurante men det er liksom ingen kontakt mellom angrep og treff.
Skuespillet og dialogene er flotte (og lange), men det er så bak mål det jeg ser etter i en mmo. Samtidig ser jeg potensialet for de som er ute etter slikt, så raegen min er subjektiv.
Må nesten spørre hva du forlanger, fordi det der virker som noe helt fjernt i forhold til det jeg har opplevd. Greit nok, du starter alene, rett og slett for at du må komme deg til den første sonen, noe som tar maks en halvtime, med mindre man er treig i huet og trenger veiledning. Så fort jeg kom meg ut i selve spillet blei jeg presentert med et oppdrag som ba meg eksperimentere med zombier, noe som var en helt fantastisk start med tanke på hvordan jeg har opplevd andre MMO. Først skal man bli kjent med kampsystemet og drepe en neve zombier med de ferdighetene man har låst opp. Så skal man hoppe på en bil for å utløse alarmen slik at zombiene kommer til deg. Etterpå skal man antenne en jerrykane med bensin for å lure zombier inn i flammene. Dette var så utrolig mye bedre enn det jeg var vant til fra andre MMO der det egentlig bare handler om å drepe så og så mange for å avansere. Her er det sånn at du kan velge hvilke oppdrag du vil starte med og alt har sin egen historie(mange av disse er basert på historiske fortellinger eller filmer). Senere i spillet ble jeg introdusert til oppdrag som krevde at jeg måtte ta en pause fra spillet for å undersøke ulike ting på nettet. Når så man dette sist i et MMO? Når jeg kom enda mer uti måtte jeg dekryptere egyptiske runer og hebraisk fra virkeligheten som førte meg til sider fra virkelige folk som har studert dette. Dette var gåter som kunne holde folk i timesvis om de ville løse det på den ærlige måten.
Når det kommer til karakterprogressjon så må jeg si at jeg liker det. Du kan velge mellom 9 ulike "våpentyper" og disse kan sammenkjøres 2 av gangen, noe som gjør det hele mye mer unikt og spennende, selvom det er forhåndsvalgte "klasser" man kan kjøre, men det betyr ikke at disse er de beste valgene. Når du er ferdig med en klasse så kan man kjøre i gang med en ny, noe som gjør at du kan ha flere valg end game, uten å starte på ny. Sånn som det er nå så kan du i bunn og grunn kjøre alle klasser i spillet på en karakter, noe jeg ser på som positivt.
Spillet holder meg fanget den dag i dag, men det er klart. MMO-er skal jobbe hardt for å holde meg fanget i lengden.
Når det kommer til karakterprogressjon så må jeg si at jeg liker det. Du kan velge mellom 9 ulike "våpentyper" og disse kan sammenkjøres 2 av gangen, noe som gjør det hele mye mer unikt og spennende, selvom det er forhåndsvalgte "klasser" man kan kjøre, men det betyr ikke at disse er de beste valgene. Når du er ferdig med en klasse så kan man kjøre i gang med en ny, noe som gjør at du kan ha flere valg end game, uten å starte på ny. Sånn som det er nå så kan du i bunn og grunn kjøre alle klasser i spillet på en karakter, noe jeg ser på som positivt.
Spillet holder meg fanget den dag i dag, men det er klart. MMO-er skal jobbe hardt for å holde meg fanget i lengden.
Jeg er bare allergisk mot kvesting generelt. Med en gang jeg blir fortalt helt konkret hva og hvordan jeg skal gjøre noe så mister jeg motivasjonen - sikkert fordi jeg ikke er så veldig innpå det å ta til meg verdenen og bakgrunnshistorien og slikt. Mye av samme grunnen til at jeg ikke klarte komme innpå swtor. Det blir såpass subjektivt at det kanskje blir litt urettferdig av meg å kritisere en sjanger jeg i utgangspunktet ikke liker.
Men men. Så sånn er det.
Men men. Så sånn er det.
Hadde det fett i EVE ei god stund, men synes det ble litt skjevt fordelt mellom gøy/kjipt. Men avhenger sikkert litt på hvilket corporation/alliance man var i og sånt da. Å drive å skirmishe gates, asteroidebelter og stasjoner i fiendtlig 0.0-space sammen med et lite disiplinert crew var noe av det mest intense jeg har gjort i et MMO. Som regel kom vi unna med det også..
Planetside 2 tror jeg blir fett.
Planetside 2 tror jeg blir fett.
HEH
http://www.dagensit.no/article2450204.ece
Ikke for å være hater mchatersen, men jeg skjønner virkelig ikke hva målgruppen til denne spillen er. Jeg er spillegal og likte det ikke, wow-spillere liker det ikke, virker som det krever for mye fra casuals, ikke gamey game enough for hardkjernere.
http://www.dagensit.no/article2450204.ece
Ikke for å være hater mchatersen, men jeg skjønner virkelig ikke hva målgruppen til denne spillen er. Jeg er spillegal og likte det ikke, wow-spillere liker det ikke, virker som det krever for mye fra casuals, ikke gamey game enough for hardkjernere.
Har kanskje spilt det i nærheten av 40 timer nå, og er bare på det andre området, dvs. fortsatt på Solomon Island, men jeg elsker ennå spillet, selv om jeg langt fra spiller det aktivt. Spillet har imidlertid, for min del, ett stort problem, og det er at hver fiende tar så sykt lang tid å drepe, og det blir bare verre dess lenger man kommer, så hvis jeg for eksempel blir bedt om å drepe fem Silent Hill-aktige monstre på en magiskole fordi zombieinvasjonen har jaget vekk elevene som ellers holder dem under kontroll, så føles det ofte snart som om jeg ikke får like mye igjen fra spillet som jeg gir det. Og så slår jeg av, det går en stund, og så kommer jeg tilbake igjen, for det er likevel noe helt spesielt med spillet.
Altså, jeg synes ikke skrivingen er så perfekt som mange andre tilhengere vil ha det til. En periode hang jeg meg veldig opp i at nesten alle NPC-er lider av GTA-syndromet, og at når de har beskrevet noe etter et komma nesten alltid kjører på med en ny beskrivelse av det samme, selv om jeg nå har begynt å tro at det ikke er forfatterne som tror det er litterært å drive på sånn, men et bevisst, stilistisk valg. Men begge deler er egentlig noe som passer med hele denne greien spillet har gående med å gjøre verden mystisk igjen. For da gir det mening at NPC-ene snakker som om de er noen. Verden er en skrekkfilm, og de er hardkokte overlevende. Men det jeg uansett vil frem til er at jeg ikke vet om noe annet spill hvor verdenen føles så levende. Oppdragene er lagt opp slik at man blir kjent med hele området, og gjennom dem lærer man også å kjenne opphavet og historiene til alle plassene. Det store bildet har ikke i nærheten av begynt å bli klart for meg, men jeg sitter liksom igjen med kjennskapen til flere og flere plasser, sammen med deres forbindelser, og jeg kan på en måte løpe gjennom dem nå, og tenke at i det huset bodde det en dame som ikke helt passet inn i nabolaget, ikke ble begravet som hun ba om i testamentet og derfor ble et spøkelse før jeg begravde henne skikkelig, og der gikk hun sikkert på skole, og så videre, og så videre. Det er litt spesielt. Jeg var kanskje borte i dette allerede sist jeg skrev, men erfaringspoengene er på en måte underlagt en slags emosjonell valuta. Etter hvert betyr mer og mer av verdenen noe for deg. Å si at jeg spiller The Secret World for historien er kanskje ikke helt riktig, men for følelsene.
Jeg tror faktisk ikke spillet har noen spesiell målgruppe. Jeg husker jeg leste et kort intervju med Tørnquist hvor han sa de ikke hadde noen som sensurerte dem, som mange andre spillfirmaer, og derfor bare hele tiden gjorde det de syntes var kult, uten grenser, selv når det ble rart. Jeg tror liksom ikke heller de har satt seg ned og tenkt på hvilke mennesker dette kommer til å appellere til. Og det er kanskje noe av det som gjør det så spesielt også. Men etter det jeg har erfart er det svært mange litt eldre folk som spiller det. Liksom folk i 30-, 40-årene, gjerne. Er også veldig mange kvinnelige spillere, og da er det tatt i betraktning at ikke alle spiller som sitt egentlige kjønn. Jeg vet uansett ikke helt. Får litt lyst til å kjøpe aksjer egentlig. Hvis det går bra, så tjener jeg ikke bare penger, men får også bekreftet min smak.
Altså, jeg synes ikke skrivingen er så perfekt som mange andre tilhengere vil ha det til. En periode hang jeg meg veldig opp i at nesten alle NPC-er lider av GTA-syndromet, og at når de har beskrevet noe etter et komma nesten alltid kjører på med en ny beskrivelse av det samme, selv om jeg nå har begynt å tro at det ikke er forfatterne som tror det er litterært å drive på sånn, men et bevisst, stilistisk valg. Men begge deler er egentlig noe som passer med hele denne greien spillet har gående med å gjøre verden mystisk igjen. For da gir det mening at NPC-ene snakker som om de er noen. Verden er en skrekkfilm, og de er hardkokte overlevende. Men det jeg uansett vil frem til er at jeg ikke vet om noe annet spill hvor verdenen føles så levende. Oppdragene er lagt opp slik at man blir kjent med hele området, og gjennom dem lærer man også å kjenne opphavet og historiene til alle plassene. Det store bildet har ikke i nærheten av begynt å bli klart for meg, men jeg sitter liksom igjen med kjennskapen til flere og flere plasser, sammen med deres forbindelser, og jeg kan på en måte løpe gjennom dem nå, og tenke at i det huset bodde det en dame som ikke helt passet inn i nabolaget, ikke ble begravet som hun ba om i testamentet og derfor ble et spøkelse før jeg begravde henne skikkelig, og der gikk hun sikkert på skole, og så videre, og så videre. Det er litt spesielt. Jeg var kanskje borte i dette allerede sist jeg skrev, men erfaringspoengene er på en måte underlagt en slags emosjonell valuta. Etter hvert betyr mer og mer av verdenen noe for deg. Å si at jeg spiller The Secret World for historien er kanskje ikke helt riktig, men for følelsene.
Jeg tror faktisk ikke spillet har noen spesiell målgruppe. Jeg husker jeg leste et kort intervju med Tørnquist hvor han sa de ikke hadde noen som sensurerte dem, som mange andre spillfirmaer, og derfor bare hele tiden gjorde det de syntes var kult, uten grenser, selv når det ble rart. Jeg tror liksom ikke heller de har satt seg ned og tenkt på hvilke mennesker dette kommer til å appellere til. Og det er kanskje noe av det som gjør det så spesielt også. Men etter det jeg har erfart er det svært mange litt eldre folk som spiller det. Liksom folk i 30-, 40-årene, gjerne. Er også veldig mange kvinnelige spillere, og da er det tatt i betraktning at ikke alle spiller som sitt egentlige kjønn. Jeg vet uansett ikke helt. Får litt lyst til å kjøpe aksjer egentlig. Hvis det går bra, så tjener jeg ikke bare penger, men får også bekreftet min smak.