Jeg har starta et eget lite prosjekt. Jeg har tenkt å prøve og få samla meg all spillmusikken av Tim Follin i god kvalitet, rubb og stubb. Han er jo godt kjent av de fleste, likevel er en del av materialet hans fortsatt temmelig obskurt. Særlig det tidlige. Rips av det mer kjente han har gjort går relativt greit å få tak i, men kvaliteten varierer veldig. Og spør man fem personer hvordan sånt skal gjøres riktig så får man minst elleve fremgangsmåter forklart. Og hver og en mener de ti andre metodene ødelegger sangene. I mange tilfeller går det greit å få tak i de originale lydfilene som noen har rippa på et tidspunkt, og avspillere som kan spille de av i Windows eksisterer også. Men hadde det ikke vært greit å ha alt samla i et brukbart format som mp3 eller flac? Jeg synes nå det. Dessuten, selv om man lett finner NES-lydfiler og bra avspillere så har Follin jobba med andre plattformer som ikke har vært fullt så populære og dermed ikke har like god støtte for sånt i ettertid. Og selv de mer populære har sine problemer, skal det vise seg.
Så for å få en sånn samling i noenlunde jevnt bra kvalitet så har jeg tenkt å gjøre konverteringen av det aller meste selv. Og starte kronologisk. Det er også en anledning til å utforske en del spill og plattformer en bare har overfladisk eller ingen kjennskap til. Så jeg tenkte det kunne være artig å dokumentere prosessen underveis. Vurderte først å bare gjøre dette i spillmusikk-tråden, men jeg er ambisiøs og tror jeg skal holde det gående og ikke bare miste interessen etter fire-fem innlegg. Som tross alt ikke er usannsynlig. Heh. Jeg vil og dele filene her underveis, så andre og kan skaffe seg samlinga om en vil. Tim Follin er kreditert i over femti spill, og med tanke på at han leverte til flere ports av samme spill så anslår jeg at vi snakker om typ åtti-nitti soundtracks her. Det her vil med andre ord ta tid, og jeg garanterer ikke at jeg blir å fullføre. Jeg starta riktignok for en stund siden og er godt igang, så jeg har materiale for en god del innlegg alt. Gadd ikke starte denne tråden uten å være sikker på det i det minste. Vi får se hvordan det bærer i vei.
Jeg har rippa og konvertert spillmusikk selv i en god del år og veit å gjøre det noenlunde bra. Synes jeg selv ihvertfall. I hovedsak Commodore 64 og Amiga musikk, og begge byr på egne utfordringer. Som gjør at særlig på Amiga er ofte den eneste måten å ta opp lyden direkte fra ekte maskinvare, fordi det eksisterer så mange unike og sære format som enkelte musikere brukte og som ingen emulatore spiller riktig. Og Tim Follin er en av dem. Ellers snakker vi musikk fra Spectrum, Amstrad, Atari ST og de kjente konsollene etterhvert også. Jeg kommer i størst grad til å bruke windows-avspillere som emulerer lydbrikkene, men har tilgang på mye av hardwaren og om det er eneste løsningen som blir riktig så blir det sånn. Jeg kommer ikke til å "pynte" på lyden med equalisere og slikt, det vil bli så nær original lyd som mulig. I noen tilfeller mikser jeg sammen høyre og venstre kanal litt. For å ta Amiga som eksempel igjen, den har fire lydkanaler der to av dem spilles i høyre og de andre to spilles i venstre. Dette høres nesten aldri bra ut på stereoanlegg og ihvertfall ikke i headset. Så jeg mikser sammen kanalene en del og bringer lyden mye nærmere senter, uten å gjøre den mono og miste den særegenheten helt. Purister vil antagelig synes at dette også er å ødelegge men de kan suge meg. Jeg lager filene slik jeg vil ha dem i min musikksamling og driter egentlig i hva andre synes utover det. De fleste tidlige lydbrikkene er mono likevel, og noen av avspillerne jeg blir å bruke spytter også ut lyden i mono uansett. Det blir som det blir. Jeg har noen tommelfingerregler om hvordan jeg gjør ting, men vurderer alltid sangene individuelt om hva som fungerer og ikke. Går nærmere inn på det underveis etterhvert som det blir aktuelt.
Om noen skulle ha et sterkt ønske om en egen versjon slik de vil ha den så går det an å spørre såklart.
---
Så, Tim Follin. Han er en britisk spillmusiker som var aktiv fra 1985 til litt utpå 2000-tallet, så var det stille før han plutselig bidro til et par nye spill i 2015 og 2020. Han er særlig kjent for Commodore 64, NES og SNES lydsporene han har laget, men har jobbet med en del fler plattformen enn som så og det er noen godbiter å finne. Dessuten, jeg for eksempel er ikke så godt kjent med Nintendo-materialet hans som jeg er med Commodore 64 greiene, og jeg gjetter at en del folk som er fan av Nintendo-musikken hans ikke har satt seg særlig inn i det andre han har laget, på samme måten. Så det her er min måte å gjøre meg mer kjent med musikken hans, og satser på at det kan være interessant for flere.
Tim havna i spillbransjen som femten-åring, sammen med de to brødrene hans; Mike og Geoff. Mike Follin programmerte mens Geoff Follin også skrev spillmusikk, ofte i samarbeid med Tim. De starta med å lage noen spill for Insight Software til ZX Spectrum før de alle begynte hos utvikleren Software Creations der de holdt seg i mange år. Tim hoppa over til utvikleren Malibu Interactive i et par år på midten av nittitallet, før han gikk freelance resten av karrieren.
Han har uttalt at han var og er blodfan av prog-rock, og det kjennetegner i stor grad spillmusikken hans som er preget av raske synthsoloer, temposkifter og utradisjonelle rytmer. I samarbeid med broren var han og en mester til å utnytte de begrensede lydbrikkene han jobbet med og få dem til å gjøre ting og låte helt annerledes enn folk ville trodd var mulig. Så musikken hans er som regel ikke bare godt komponert, men og teknisk imponerende for plattformen den er laget på.
Tross det så skal vi gjennom noen forglemmelige ting fra tidlig i karrieren hans før vi kommer til de virkelige godsakene. Men noe av dette tidlige greiene er likevel interessant. Derimot er det aller første han gjorde nok ikke akkurat en for historiebøkene, utover at det er det første han laget som ble gitt ut:
Subterranean Stryker, til ZX Spectrum, 1985.
ZX Spectrum var en populær maskin i Storbritannia der den kom fra, og i tillegg enkelte andre land i Europa. Særlig Spania for eksempel. Den ble laget av selskapet Sinclair, startet av Sir Clive Sinclair. Jada, adlet og greier. Kortversjonen er at prosessoren Z80 ble utviklet internt hos dem, som de satt i den første hjemmedatamaskinen deres; ZX80. Litt etter kom oppfølgeren ZX81 ut før ZX Spectrum kom på markedet i 1982 og ble en stor suksess i Storbritannia.
Det er en drittmaskin. Jeg pisser utover barndommen til en masse briter nå, men de leser heldigvis ikke dette. Mange britiske utviklere starta karrieren sin på denne og den har en del anerkjente titler, så den har sin plass i spillhistorien. Den kom ut i flere revisjoner, men de to viktigste er 48K og den senere 128K utgaven. Lydmessig har de tidlige kun en simpel beeper, som kan generere en firkantbølge i én kanal og det er alt. Den senere 128K hadde samme beeperen i tillegg til AY-8912 lydbrikke som jeg kan snakke mer om når jeg kommer til den.
Bror Mike Follin programmerte Subterranean Stryker og det er tydelig at det er inspirert av arcade-klassikeren Defender. Det er en sideskrollende shoot'em-up der man må plukke opp strandede arbeidere både på overflaten og inne i trange gruveganger, uten å bli drept av aliens. Det virker helt greit for et ZX Spectrum-spill i mine øyne, jeg har riktignok ikke særlig egen erfaring med plattformen.
Dette var skrevet for den tidlige 48K maskinen og lyden er derfor kun på en beeper. Tim follin var femten år gammel, og laget en tittellåt som var hele 25 sekunder lang. Og det er all musikken man finner her. De 25 sekundene imponerer i tillegg svært lite dessverre. Det er hva det er.
Det blir relativt raskt mer interessant enn dette. Jeg lover.
Rippen som bør være vedlagt innlegget her om jeg har gjort ting riktig, var enkel å lage. Her brukte jeg den ganske gamle avspilleren Deliplayer. Den var en ganske heftig sak som støttet et hav av format fra de fleste plattformer, inkludert rundt 200 av disse forskjellige, sære Amiga-formatene. Men, selv om den spilte de aller fleste av dem greit nok så var det veldig mange som ikke låt som de skulle. Den har i tillegg ikke blitt oppdatert siden 2006 og har nå sine finurlige bugs å håndtere. Men når det gjelder de simpleste brikkene som vi har med å gjøre å funker den bra. Den generer en wav for meg av hva enn den kan spille, så raskt som prosessoren min tillater. Og jeg hører ingen svakheter med resultatet, så den blir brukt for denne beeperen og den AY-8912 brikka vi kommer til.
Jeg konverterer til flac, som er tapsfritt. Om noen heller vil ha mp3 så er det jaggu ingen stor utfordring å finne et enkelt program som fikser biffen. Når det kommer til tagginga så er artisten selvfølgelig Tim Follin, album er spilltittelen og format. Album Artist bruker jeg til studioene som var involvert, opp til tre verdier. Henholdsvis utviklingstudio, utgiver og til sist lisenseier om det er en. Som coverart vet jeg mange velger å bruke spillcoveret. Personlig foretrekker jeg å ta et screenshot fra en tittelskjerm eller lasteskjerm. Det er en ganske effektiv visuell shorthand for at man har med en rip å gjøre, et spillcover ligner for mye på en offisiell utgivelse ved første øyekast. Screenshotet vil være det samme jeg illustrerer det relevante innlegget med. Om det ellers er ting med tagginga man ikke liker så får man fikse det sjøl.
Men nå er det vel bare de aller mest spesielt interesserte som laster ned denne første.
Archive.org: Subterranean Stryker (ZX Spectrum)
Så for å få en sånn samling i noenlunde jevnt bra kvalitet så har jeg tenkt å gjøre konverteringen av det aller meste selv. Og starte kronologisk. Det er også en anledning til å utforske en del spill og plattformer en bare har overfladisk eller ingen kjennskap til. Så jeg tenkte det kunne være artig å dokumentere prosessen underveis. Vurderte først å bare gjøre dette i spillmusikk-tråden, men jeg er ambisiøs og tror jeg skal holde det gående og ikke bare miste interessen etter fire-fem innlegg. Som tross alt ikke er usannsynlig. Heh. Jeg vil og dele filene her underveis, så andre og kan skaffe seg samlinga om en vil. Tim Follin er kreditert i over femti spill, og med tanke på at han leverte til flere ports av samme spill så anslår jeg at vi snakker om typ åtti-nitti soundtracks her. Det her vil med andre ord ta tid, og jeg garanterer ikke at jeg blir å fullføre. Jeg starta riktignok for en stund siden og er godt igang, så jeg har materiale for en god del innlegg alt. Gadd ikke starte denne tråden uten å være sikker på det i det minste. Vi får se hvordan det bærer i vei.
Jeg har rippa og konvertert spillmusikk selv i en god del år og veit å gjøre det noenlunde bra. Synes jeg selv ihvertfall. I hovedsak Commodore 64 og Amiga musikk, og begge byr på egne utfordringer. Som gjør at særlig på Amiga er ofte den eneste måten å ta opp lyden direkte fra ekte maskinvare, fordi det eksisterer så mange unike og sære format som enkelte musikere brukte og som ingen emulatore spiller riktig. Og Tim Follin er en av dem. Ellers snakker vi musikk fra Spectrum, Amstrad, Atari ST og de kjente konsollene etterhvert også. Jeg kommer i størst grad til å bruke windows-avspillere som emulerer lydbrikkene, men har tilgang på mye av hardwaren og om det er eneste løsningen som blir riktig så blir det sånn. Jeg kommer ikke til å "pynte" på lyden med equalisere og slikt, det vil bli så nær original lyd som mulig. I noen tilfeller mikser jeg sammen høyre og venstre kanal litt. For å ta Amiga som eksempel igjen, den har fire lydkanaler der to av dem spilles i høyre og de andre to spilles i venstre. Dette høres nesten aldri bra ut på stereoanlegg og ihvertfall ikke i headset. Så jeg mikser sammen kanalene en del og bringer lyden mye nærmere senter, uten å gjøre den mono og miste den særegenheten helt. Purister vil antagelig synes at dette også er å ødelegge men de kan suge meg. Jeg lager filene slik jeg vil ha dem i min musikksamling og driter egentlig i hva andre synes utover det. De fleste tidlige lydbrikkene er mono likevel, og noen av avspillerne jeg blir å bruke spytter også ut lyden i mono uansett. Det blir som det blir. Jeg har noen tommelfingerregler om hvordan jeg gjør ting, men vurderer alltid sangene individuelt om hva som fungerer og ikke. Går nærmere inn på det underveis etterhvert som det blir aktuelt.
Om noen skulle ha et sterkt ønske om en egen versjon slik de vil ha den så går det an å spørre såklart.
---
Så, Tim Follin. Han er en britisk spillmusiker som var aktiv fra 1985 til litt utpå 2000-tallet, så var det stille før han plutselig bidro til et par nye spill i 2015 og 2020. Han er særlig kjent for Commodore 64, NES og SNES lydsporene han har laget, men har jobbet med en del fler plattformen enn som så og det er noen godbiter å finne. Dessuten, jeg for eksempel er ikke så godt kjent med Nintendo-materialet hans som jeg er med Commodore 64 greiene, og jeg gjetter at en del folk som er fan av Nintendo-musikken hans ikke har satt seg særlig inn i det andre han har laget, på samme måten. Så det her er min måte å gjøre meg mer kjent med musikken hans, og satser på at det kan være interessant for flere.
Tim havna i spillbransjen som femten-åring, sammen med de to brødrene hans; Mike og Geoff. Mike Follin programmerte mens Geoff Follin også skrev spillmusikk, ofte i samarbeid med Tim. De starta med å lage noen spill for Insight Software til ZX Spectrum før de alle begynte hos utvikleren Software Creations der de holdt seg i mange år. Tim hoppa over til utvikleren Malibu Interactive i et par år på midten av nittitallet, før han gikk freelance resten av karrieren.
Han har uttalt at han var og er blodfan av prog-rock, og det kjennetegner i stor grad spillmusikken hans som er preget av raske synthsoloer, temposkifter og utradisjonelle rytmer. I samarbeid med broren var han og en mester til å utnytte de begrensede lydbrikkene han jobbet med og få dem til å gjøre ting og låte helt annerledes enn folk ville trodd var mulig. Så musikken hans er som regel ikke bare godt komponert, men og teknisk imponerende for plattformen den er laget på.
Tross det så skal vi gjennom noen forglemmelige ting fra tidlig i karrieren hans før vi kommer til de virkelige godsakene. Men noe av dette tidlige greiene er likevel interessant. Derimot er det aller første han gjorde nok ikke akkurat en for historiebøkene, utover at det er det første han laget som ble gitt ut:
Subterranean Stryker, til ZX Spectrum, 1985.
ZX Spectrum var en populær maskin i Storbritannia der den kom fra, og i tillegg enkelte andre land i Europa. Særlig Spania for eksempel. Den ble laget av selskapet Sinclair, startet av Sir Clive Sinclair. Jada, adlet og greier. Kortversjonen er at prosessoren Z80 ble utviklet internt hos dem, som de satt i den første hjemmedatamaskinen deres; ZX80. Litt etter kom oppfølgeren ZX81 ut før ZX Spectrum kom på markedet i 1982 og ble en stor suksess i Storbritannia.
Det er en drittmaskin. Jeg pisser utover barndommen til en masse briter nå, men de leser heldigvis ikke dette. Mange britiske utviklere starta karrieren sin på denne og den har en del anerkjente titler, så den har sin plass i spillhistorien. Den kom ut i flere revisjoner, men de to viktigste er 48K og den senere 128K utgaven. Lydmessig har de tidlige kun en simpel beeper, som kan generere en firkantbølge i én kanal og det er alt. Den senere 128K hadde samme beeperen i tillegg til AY-8912 lydbrikke som jeg kan snakke mer om når jeg kommer til den.
Bror Mike Follin programmerte Subterranean Stryker og det er tydelig at det er inspirert av arcade-klassikeren Defender. Det er en sideskrollende shoot'em-up der man må plukke opp strandede arbeidere både på overflaten og inne i trange gruveganger, uten å bli drept av aliens. Det virker helt greit for et ZX Spectrum-spill i mine øyne, jeg har riktignok ikke særlig egen erfaring med plattformen.
Dette var skrevet for den tidlige 48K maskinen og lyden er derfor kun på en beeper. Tim follin var femten år gammel, og laget en tittellåt som var hele 25 sekunder lang. Og det er all musikken man finner her. De 25 sekundene imponerer i tillegg svært lite dessverre. Det er hva det er.
Det blir relativt raskt mer interessant enn dette. Jeg lover.
Rippen som bør være vedlagt innlegget her om jeg har gjort ting riktig, var enkel å lage. Her brukte jeg den ganske gamle avspilleren Deliplayer. Den var en ganske heftig sak som støttet et hav av format fra de fleste plattformer, inkludert rundt 200 av disse forskjellige, sære Amiga-formatene. Men, selv om den spilte de aller fleste av dem greit nok så var det veldig mange som ikke låt som de skulle. Den har i tillegg ikke blitt oppdatert siden 2006 og har nå sine finurlige bugs å håndtere. Men når det gjelder de simpleste brikkene som vi har med å gjøre å funker den bra. Den generer en wav for meg av hva enn den kan spille, så raskt som prosessoren min tillater. Og jeg hører ingen svakheter med resultatet, så den blir brukt for denne beeperen og den AY-8912 brikka vi kommer til.
Jeg konverterer til flac, som er tapsfritt. Om noen heller vil ha mp3 så er det jaggu ingen stor utfordring å finne et enkelt program som fikser biffen. Når det kommer til tagginga så er artisten selvfølgelig Tim Follin, album er spilltittelen og format. Album Artist bruker jeg til studioene som var involvert, opp til tre verdier. Henholdsvis utviklingstudio, utgiver og til sist lisenseier om det er en. Som coverart vet jeg mange velger å bruke spillcoveret. Personlig foretrekker jeg å ta et screenshot fra en tittelskjerm eller lasteskjerm. Det er en ganske effektiv visuell shorthand for at man har med en rip å gjøre, et spillcover ligner for mye på en offisiell utgivelse ved første øyekast. Screenshotet vil være det samme jeg illustrerer det relevante innlegget med. Om det ellers er ting med tagginga man ikke liker så får man fikse det sjøl.
Men nå er det vel bare de aller mest spesielt interesserte som laster ned denne første.
Archive.org: Subterranean Stryker (ZX Spectrum)
Sist redigert:
Det er visst blitt på tide for Software Creations å jobbe med Commodore 64 også, og det var jo en plattform å regne med i 1987. Commodore 64 kom ut i 1982 og ble en veldig populær plattform. Den ble produsert og solgt av Commodore i hele 11 år, og da de la ned produksjonen i 1993 så var det fordi de ikke greide å produsere den billig nok lenger til at det lønte seg, ikke fordi den ikke solgte noe mer. På de 11 årene solgte den rundt 17 millioner enheter, et tall som ingen annen datamaskin-modell slo før utpå 2010-tallet. Det har såklart med å gjøre at etter åttitallet så er ingen datamaskin-modeller i salg så lenge noe mer, men likevel.