Tim Follin

[Terje]

Raw Recruit, ZX Spectrum, 1988

Nok et innslag i billigspill-utgitt-av-Mastertronic serien. Det her er en ren ripoff av Combat School, som kom ut året før på arcade og fikk diverse ports, også til Spectrum. Det er et events-basert spill som typiske sport-spill på den tiden der man spiller en del forskjellige øvelser som minispill. Forskjellen her er at man kan ikke velge diverse events selv, man må spille dem i en bestemt rekkefølge og klare dem. En fail er game over og betyr å starte fra den første igjen, og kravene for å klare dem er ganske høye. De forskjellige eventsa er sånt som skyting, hinderløp, armhevinger og kroppsløft. Det eneste som krever litt ferdigheter er skytinga, ellers handler det stort sett om å mashe knapper eller riste joysticken fra side til side raskt nok og lenge nok uten å bli gåen i henda. Som også var ganske typisk sportspill fra den tida. Det her er ikke spesielt bra, og tittelsporet til Tim Follin er nok eneste grunn til å heve øyebrynet litt når det blir nevnt. Det kom også ut til Commodore 64, der det ikke er noe bedre men også fikk musikk av Follin.

Lydsporet består bare av en tittellåt igjen, på beeper. Dette spillet var nok i hovedsak beregnet på de som fortsatt satt på 48K maskiner. Men som et par ganger tidligere så vil en 128K maskin igjen spille en egen versjon som gir en annen trommelyd men er ellers helt lik. Låta er over fire minutter og det er fortsatt sprøtt at det her foregår på en beeper. Men det er ellers ikke så mye å bemerke om den. Det høres ut som en Follin-låt fra denne tiden, men den tar ikke akkurat noen nevneverdige grep underveis. Videoen under her spiller 48K-versjonen.


Tok opp lyden fra AYE-avspilleren igjen, ingen utfordringer.

Archive.org: Raw Recruit (ZX Spectrum)

 

[Terje]

Raw Recruit, Commodore 64, 1988

C64-versjonen er veldig lik Spectrum gameplaymessig. Det er mer fargerikt enn på Spectrum men det er ellers de samme øvelsene og den samme spillestilen.

Tim Follin laget en helt annen tittellåt til denne versjonen. Den starter litt jazzy før den går over i noen raske trommerytmer. Låta er igrunn ganske utypisk Follin så langt. Det er i tillegg et annet spor i dataene som ikke dukker opp i spillet såvidt jeg kan se. Jeg spilte gjennom 1-player spillet for å finne den, men både tap og seier sender deg rett til tittelskjermen etter en kort tekst som indikerer hvordan det gikk. Det er en 2-player modus også og det er vel en ørliten sjangs for at sporet dukker opp der, men jeg merker det som ubrukt. Sporet i seg selv er litt artig. Det er ikke en egen låt, det kommer en kort trommemarsj før man hører lyden av en fallende bombe etterfulgt av et kjempedrønn. Mens rumlingen etter smellet pågår så hører man en spinkel melodi som spiller Star-Spangled Banner. Hehe.

Videoene under er de eneste jeg finner med lydsporet. Det er lyden av emulert SID 8580 av en eller annen grunn. Tittellåta høres ganske lik ut, men det ubrukte sporet og særlig drønnet i det høres mye bedre ut på 6581. Jeg vil nesten si at 8580 ødelegger det sporet. Men 6581 versjonen finnes ikke på youtube tydeligvis.



Så jeg tok opp tittellåta med en ekte C64, men det ubrukte sporet spilte jeg av på PC med Acid 64 og jsiddevice for å få tatt opp.

Jeg kutter ut dropbox og begynner å laste opp filene på archive.org istedet. Der kan lydfiler også spilles av direkte, men ikke FLAC dessverre. Jeg laster dem opp så de ligger fortsatt der for nedlasting for de som vil ha dem, men jeg konverterer i tillegg til MP3 i 192kbps nå sånn at musikken kan spilles av direkte på nettsiden. Jeg kommer til å jobbe meg bakover og laste opp de tidligere filene der også etterhvert.

Archive.org: Raw Recruit (Commodore 64)

 

[Terje]

Star Paws, ZX Spectrum, 1988

Star Paws tok en noe kronglete vei for å komme ut på Spectrum. Det er en del av Legenden om Matthew Smith. For Matthew Smith skapte et par av de mest kjente Spectrum-spillene noensinne, for så å forsvinne fullstendig. De to spillene det er snakk om er Manic Miner og oppfølgeren Jet Set Willy, et par titler de fleste som vet en ting eller to om spill i det minste har hørt om. De er plattformspill som er blant de tidligste og mest innflytelsesrike. De solgte i bøtter og spann både på Spectrum og flere andre plattformer.

Så han ble på kort tid ganske legendarisk. Han starta så å utvikle et spill som skulle hete, følg med nå, Attack of the Mutant Zombie Flesh Eating Chickens From Mars. Dessverre fullførte han ikke, men en kollega starta å utvikle Commodore 64 porten av spillet mens Matthew fortsatt holdt på. Da han falt av så ble C64-porten likevel fullført basert på hva som var ferdig. Og den versjonen kom til slutt ut som... Star Paws.

At de endra den tittelen er faen tute meg en av de største forbrytelsene i spillutviklingshistorien.

Men Matthew Smith? Var som sunket i jorden. Fans, magasinjournalister og flere forsøkte å lete ham opp for å finne ut mer om han, men han var sporløst borte. Diskusjoner og teorier florerte på BBS-er og nyhetsgrupper, til han plutselig dukket opp på internett på slutten av nittitallet noe forfjamset over all oppmerksomheten folk hadde gitt han opp gjennom. Han ante ingenting om legendestatusen hans. Det er ikke stort han vil fortelle om hva som skjedde han, annet enn at han stakk hjemmefra, havna i Holland og var der i mange år til han til slutt ble deportert tilbake til England. Om man har en teori om hva han drev med så er den antagelig riktig spør du meg. Let opp et intervju med han på youtube. Det er en ganske sliten og herja mann dette her. To pluss to er etter all sannsynlighet fire.

Så Star Paws kom ut på Commodore 64, og det ble så porta til Spectrum igjen. Spillet virker ganske artig. Du styrer Captain Rover Pawstrong, en menneskelig bikkje som løper rundt på Mars og skal fange Space Griffins, noen tobeinte og raske stankelbein-aktige fugler. Du springer rundt på overflaten og nede i labyrintaktige huler og må prøve å få tak i alle før tidsfristen går ut. Når man får øye på en så er det å beinfly etter den og prøve kaste seg over den for å få takla den i bakken. Det hele minner en del om Per Ulv og Bippe Stankelbein, og de skal og ha forsøkt å skaffe lisensen til gjøre om spillet til nettopp det. Men det ble åpenbart ikke noe av. En kan jo også se at noe av originalkonseptet fra Attack of the Mutant Zombie Flesh Eating Chickens From Mars må fortsatt være til stede, basert på originaltittelen alene.

Musikken er såklart av Tim Follin, og hovedtemaet er en ganske lystig og catchy sak. Ikke til beeper noe mer, fra nå så er resten av Spectrum-musikken hans laget til AY-8912 brikka i 128K maskinene. Melodien er ikke hans egen, den er basert på Rob Hubbard's låt fra Commodore 64 versjonen. Der låter den ikke like godt faktisk, Rob Hubbard er en av de største SID-legendene men hadde en dårlig dag da han skrev akkurat den: "The tune was basically junk - I was very tired and uninspired at the time." Delte meninger om akkurat dét, men det er ikke tvil om at Follin sin versjon her fungerer godt. Jeg liker'n. Den melodien er en sånn jævel som setter seg på hjernen, jeg har selv gått på jobb med den kvernende i hodet i timesvis. Nesten så en må advare.

I tillegg til hovedtemaet så er det to korte, repeterende jingles som hører til et par minispill. Ikke noe spesielt.


Spilte av lyden til denne med AYE. Grei skuring.

Archive.org: Star Paws (ZX Spectrum)

 

[Terje]

Psycho Pigs UXB, Commodore 64, 1988

Det her er en port av et arcadespill, utviklet originalt av Jaleco i Japan. Det het originalt Butasan, "Herr Gris" visstnok, som ble til Psycho Pigs UXB i vesten av en eller annen grunn. UXB er visstnok militærsjargong for UneXploded Bomb. Gameplayet er sånn passe sprøtt, en haug med griser kaster bomber på hverandre for å sprenge hverandre i lufta. Det handler om å være den som står igjen. Det kan minne litt om Bomberman, bare uten labyrinten. Hvert nivå foregår på en enkelt skjerm der du og et antall andre griser spawner inn. Det ligger en haug med bomber rundt omkring med forskjellige tall på, tallet indikerer hvor lang lunte bomba har. Når du plukker opp en bombe og så pælmer den i fra deg så tenner lunta og tallet teller nedover til null før den går i lufta. Med mindre du treffer en motstander direkte, da sprenger den med en gang. Eksplosjoner får og bomber i nærheten til å detonere, og når det er mange griser som alle plukker opp bomber og hiver dem rundt så vet man at det blir ganske kaotisk. Legg til at det er støtte for to spillere samtidig også og så tar det av litt. Arcadespillet er faktisk ganske gøy å holde på med en stund, verd å prøve. Jeg hadde aldri hørt om det spillet her før men det er tydeligvis ikke veldig obskurt, ser ut til å være på Virtual Console blant annet.

Men så er det porten da. U.S. Gold skaffa lisensen og satte Software Creations til å porte til Commodore 64, ZX Spectrum og Amstrad. Og det ser ut til at når Software Creations på et tidspunkt viste U.S. Gold en nesten ferdig versjon til Commodore 64 som bare trengte å fikse noen bugs så erklærer U.S. Gold at det er ferdig nok og gir det ut. Jeg antar bare dette, men det var en typisk U.S. Gold ting å gjøre og Commodore 64 porten er full av bugs. Det har ikke engang riktig tittel på startskjermen. Med mindre man spiller en cracka versjon. En helt av en cracker gikk nemlig den ekstra mila og fiksa problemene i spillet i tillegg til å bare cracke spillet. Kommentarene hans er igrunn artig lesing og avslutter med at om man finner flere bugs nå så kan man drite i å fortelle han om dem for han vil aldri se møkkaspillet igjen. Uansett, utover bugsa så er gameplayet ganske godt bevart i denne porten. Men grafisk sett kan den ikke måle seg overhodet da arcadespill hadde vært på 16-bit hardware en stund allerede på denne tiden.

Tim er kreditert sammen med broren Geoff her. De er spillmusikere begge to og hvem som gjorde hva her er ikke godt å si. De har laget en egen tittellåt og også sporet som spilles av når spillet er fullført virker unik. Ellers er det bare versjoner av musikken fra arcadespillet som er ganske stressende og ikke akkurat minner om Follin, og de to spora som er deres egne er ærllig talt heller ikke all verden her. Her finner jeg ikke engang en youtube av musikken så det blir en gameplayvideo istedet.


Tatt opp med en original Commodore 64 igjen, SID 6581 versjonen. SID 8580 blir litt ødelagt, og det var faktisk noen som har lasta opp lydsporet i individuelle videoer emulert med den versjonen. Men det ble bare helt feil.

Archive.org: Psycho Pigs UXB (Commodore 64)

 

[Terje]

Psycho Pigs UXB, ZX Spectrum/MSX, 1988

Spectrum-versjonen og de skriver fortsatt ikke tittelen riktig. Og, også MSX-versjonen? Joda, MSX var en 8-bit datamaskin som solgte bra i Japan og også flere andre land. Her i Europa var det særlig i Nederland og Spania den gjorde seg bemerket. MSX var en standard som ble produsert av flere forskjellige fabrikanter som Yamaha, Sony, Sharp, Pioneer og mange andre. Standarden var overfladisk lik Spectrum i og med at den brukte samme Z80 prosessor, samme AY-3-8912 lydbrikke og tilsvarende RAM. Den var derimot en del bedre på grafikksiden, men det stanset ikke folk fra å gjøre en del direkte Spectrum-konversjoner til den uten å endre på noe. Noe folk generelt likte dårlig. Men hei, vi snakker om U.S. Gold her, gjett om de brydde seg!

Denne konversjonen taper seg en del i spillbarhet. Det lagger en del, virker ikke særlig responsivt og det virker og litt tilfeldig om man blir sprengt av en eksplosjon eller ikke. Den har et par features som manglet i C64-porten, som at man kan hive seg ned med armene over hodet og være trygg fra å bli sprengt et øyeblikk, og at spillet viser en del stats etter det er slutt. Som hvor mange bomber en kastet, hvor mange av de som sprengte to eller fler griser og så videre. Men helhetlig så fungerte gameplayet bedre i C64-porten.

MSX-porten er altså klin lik det her. Tilsynelatende ingen forskjell overhodet. Som er ren latskap, for MSX kan i det minste se en hel del bedre ut om ikke annet. Det gjelder også lyden, for det er nøyaktig samme data som kjøres på nøyaktig samme lydbrikke. Antagelig har ikke Tim bidratt med noe til MSX-versjonen i det hele tatt, det er bare lyd-dataene hans som er kopiert. Så han har lyd-credit på MSX-versjonen her, og det forble den eneste MSX-crediten han noensinne har hatt.

Lydsporet i seg selv er redusert en del fra C64-porten. Tittellåta og slutt-temaet er helt borte, istedet så tjenestegjør det stressende ingame-temaet også som tittellåt. Og det er nå den eneste låta i spillet, ved siden av to jingler for starten og slutten på en runde. Og det er det hele. Ikke et akkurat bemerkelsesverdig lydspor her altså.


Deliplayer var bra nok til å spille av og ta opp dette. Grei skuring.

Archive.org: Psycho Pigs UXB (ZX Spectrum/MSX)

 

[Terje]

Psycho Pigs UXB, Amstrad CPC, 1988

Fortsatt skriver de ikke tittelen riktig på tittelskjermen. Det er vel lov å spørre om det er jeg som bommer her, men alle spillcoverne og kildene på nett sier at den vestlige tittelen er Psycho Pigs. Ikke Psycho-Pig. Muligens det var en liten endring som ble gjort underveis, og det var vel ikke noen prioritet å bruke tid på å rette på tittelskjermene.

Amstradversjonen føles som en lett blanding av C64 og Spectrum-versjonene. Gameplayet fungerer en del bedre enn Spectrum-versjonen igjen, men mangler de ekstra detaljene som C64-versjonen og manglet. Grafikken minner mest om Spectrum-versjonen bare med farger. Det er nok denne versjonen som fungerer best av de tre rett ut av boksen, men jeg holder likevel en knapp på C64-versjonen om man spiller den utgaven som ble fiksa av crackeren.

Akkurat som med MSX-porten så virker det som Amstrad bare bruker de samme lyd-dataene som Spectrum-versjonen. Men til forskjell fra MSX så låter det ørlite grann annerledes på Amstrad på grunn av små forskjeller i hardwaren. Det spiller i en litt annen pitch og tonene høres litt annerledes ut. Det er ørsmå forskjeller, men det er nok til at jeg kaller det en egen versjon. Men det er altså egentlig de nøyaktig samme sporene som på Spectrum. Og derfor ser det ikke ut til at noen har lastet det opp på youtube heller, så ta en longplay istedet. Som funker dårlig, fordi musikken kutter ut hver gang lyden av en eksplosjon spilles. Men skitt au, gå til archive.org linken istedet eventuelt.


Det er ikke lett å finne lydfiler fra Amstrad som tidligere nevnt, og i tilfeller som her hvor det er samme data som fra Spectrum så finnes de antagelig ikke. Så da ble det å spille spillet i WinAPE emulatoren og ta opp lyden derfra. Litt problematisk når eksplosjoner avbryter musikken, men heldigvis var en gris så snill at den hang seg opp og bare spant rundt uten å gjøre noe, så da gikk det greit.

Archive.org: Psycho Pigs UXB (Amstrad CPC)

 

[Terje]

Body Slam, Commodore 64, 1988

Body Slam var et arcadespill fra Sega, et wrestlingspill som fokuserte på damewrestling. Ikke akkurat noe en ser ofte. Sega porta det selv til sitt Master System, mens Firebird fikk tak på lisensen og satte Software Creations til å gjøre en Commodore 64 versjon. Den porten ble aldri helt fullført, en uferdig versjon av spillet ble lekka og lagt ut på pirat-BBSene. Det fikk Firebird til å se rødt og de kansellerte like godt spillet siden det allerede var blitt spredt og den uferdige versjonen ville gi det et dårlig rykte likevel. Så da gikk de ut fra det ikke ville selge godt nok lenger til å være verd det. Hvem som var ansvarlig for lekasjen vites ikke, såvidt jeg kan finne ut har aldri noen stått frem og sagt at de har hatt noe med det å gjøre.

Spillet er forsåvidt nesten fullført, men har sine mangler. Det mest åpenbare er at spillet går rett til game over etter første omgang, uansett om man vinner eller taper. I Arcadespillet fortsatte man å møte nye lag til man tapte. Ellers virker det meste å være på plass. En kan spekulere i om de fortsatt skulle pusse på gameplayet og legge til flere grep, men mye av det en forventer er jo her sånn som slag, spark og kast samt muligheten til å pinne motstanderen. Dette er ikke det verste wrestlingspillet jeg har testet men det sier ikke stort, det er mye elendig i sjangeren. Og det her er heller ikke særlig bra. Det har i det minste et høyt tempo så det er litt action, men kontrollen virker upresis og det gjør hit detection også. Om det var ting som enda skulle fikses er ikke godt å si. Software Creations hadde ikke kommet noe særlig med kvalitetstitler så langt, må vel sies.

Tim Follin lydsporet består av en unik tittellåt som holder mål. Ikke en av hans kjente låter men den fungerer da helt fint. Ellers er det versjoner av låter fra arcade-spillet; en kort sak til team select-skjermen, et lenger ingame-tema og en game over-jingle. Men det er ikke blåkopier av arcadesangene denne gangen som det har vært tidligere, Tim har i det minste gjort dem på sin egen måte her. Men en hører at det ikke er hans eget materiale.


Jeg tok opp lyden fra et par Commodore 64-maskiner. Et par, ja. Jeg har nevnt det litt tidligere at det var i hovedsak to forskjellige SID-chipper, 6581 og 8580, og de har et par forskjellige revisjoner hver i tillegg. Og musikken kan høres annerledes ut på de forskjellige brikkene. Stort sett er det originale 6581 som er den riktige å bruke. I mange tilfeller vil musikken være ganske lik på begge. I noen tilfeller blir 6581-musikk ganske ødelagt på 8580 fordi man utnyttet bugs i 6581 for å få til egne triks. Noe Follin og gjorde en del etterhvert. I andre tilfeller igjen er ikke musikken akkurat ødelagt på 8580, den bare høres annerledes ut. I de tilfellene så tar jeg opp begge versjonene og legger ut på archive.org. Så på siden jeg laga til dette spillet er det opptak fra både en "brødboks"-C64 med SID 6581, og fra en senere Commodore 64C-modell med SID 8580. En artig detalj er at musikken i videoen over låter ikke som verken 6581 eller 8580-versjonene jeg tok opp, det er åpenbart en emulator som spiller det på sitt eget særegne vis igjen. Men det var eneste videoen jeg fant med hele lydsporet.

I tillegg til det så har spillet et problem med at det kutter Game Over-jinglen et sekund eller to før den er ferdigspilt, hver gang. Så for å få hele den så ble den spilt av med Acid 64 avspilleren istedet. Det låter riktig nok i mine ører, sammenlignet med opptakene fra ordentlig hardware.

Archive.org: Body Slam (Commodore 64)

 

[Terje]

Peter Pack Rat, ZX Spectrum, 1988

Over til noe som ikker verd tiden til noen som helst ut over at Tim Follin gjorde lydsporet, og selv det er ikke verd stort. Peter Pack Rat var et forglemmelig arcadespill fra Atari der man styrte rotta rundt på et brett for å finne et antall tilfeldige gjenstander og ta de med tilbake til reiret sitt. Det er et plattformspill sett fra siden der du går rundt i et større labyrintaktig nivå. En har flere veier å gå, spillet skroller i alle retninger. Hvilke gjenstander en skal finne og hvor de er plassert er tilfeldig for hver gang en spiller, men en må som regel utforske hele nivået for å finne alle gjenstandene. Det er fiender å passe seg for og andre farer å unngå, alt etter oppskriften. Det her er helt midt på treet, spillet fungerer greit nok men ikke noe å skrive hjem om det her. Verd å få med seg at arcadespillet er fra 1985 og disse portene kom først tre år senere.

Denne porten er ganske kjip. Og jeg spoiler det først som sist, vi skal innom tre ports her og de er alle i varierende grad tragiske. Her har man helt tydelig brukt minst mulig energi på å få smørt sammen et spill som ligner på originalen og fått kasta det ut døra. Spectrum-versjonen er egentlig spillbar nok, rotta styrer greit nøyaktig og grafikken er og forsåvidt grei for en Spectrum. Den tittelskjermen er derimot... ganske ubeskrivelig, vil jeg si. Og det er ikke det siste vi ser av den. Fiender beveger seg rundt i forhåndsdefinerte ruter og når man lærer seg dem og layouten på de få nivåene som er her så virker spillet ganske plankekjøring. Og spesielt spennende var aldri det gameplayet her.

Lydsporet er ganske sørgelig. Det er Tim Follin som gjorde det ja, men det er en simpel konversjon av musikken fra arcadespillet uten noen av hans flourishes. En ekstremt enkel melodi tjener som ingame-lydspor, og det er omtrent det hele. Det sporet er en versjon av Level 1-låta til arcadespillet. Men der arcadespillet har flere låter å by på så får Spectrum kun denne ene, så enkelt gjenkomponert som mulig. Skuffende. Det er og to jingles, en for å ha fullført et nivå og en for game over. Et av de aller simpleste Tim Follin lydsporene det her.


Spilte av og tok opp fra Deliplayer. Resultatet låter helt likt det en hører i diverse youtuber så det kaller jeg innafor.

Archive.org: Peter Pack Rat (ZX Spectrum

 

[Lodin]

Jaggu no lår på den rotta.

 

[Yetipants]

Den tittelskjermen er derimot... ganske ubeskrivelig, vil jeg si.

Det var en særdeles ugrei tittelskjerm.

 

[Terje]

Peter Pack Rat, Commodore 64, 1988

Jada, her er tittelskjermen igjen. I tilfelle man har klart å klore den av netthinna siden sist. Til Commodore 64 porten tok man altså noen snarveier og brukte assets fra Spectrumversjonen, som nevnte tittelskjerm. Det handla helt tydelig fortsatt om samlebåndproduksjon. Men den fikk da noen oppgraderinger hist og her.

Græffiks i fine farger i det minste. Mangler litt på detaljene, skraphaugen som det første nivået er satt til er så rotete designet at det er vrient å se hva som er plattformer og hva som er bakgrunn. Gameplayet er det samme, det grunnleggende her er nøyaktig likt. De samme nivåene, de samme fiendene som går de samme rutene. Egentlig ikke noe galt i det når det skal være det samme spillet. En ting er at spillet går i et høyere tempo nå så det føles som det er litt mer action enn det møysommelige tempoet Spectrum-utgaven hadde. Så alt i alt en bedre port av et middelmådig spill.

Det er litt mer på musikksiden her også, nå har spillet en tittellåt i tillegg til ingamesporet. Og Follin har variert det opp litt. Men det er fortsatt basert på den samme litt kjipe arcademusikken og det er ikke all verden det her heller dessverre. En har de samme to jinglene for å ha fullført et nivå og for å ha mistet et liv, og i tillegg er det en kort liten trommemarsj når man starter et nivå. Ikke veldig mye å ta tak i her heller egentlig.

En artig teknisk detalj er at Follin tar i bruk et triks for å spille samples i tittellåta, brukt til trommelyden. SID-chipen har en bug som gjør at den gir fra seg et lite klikk når et volumregister endres. En rakettforsker fant ut at ved å trigge dette klikket dritfort i forskjellige hastigheter så kan man spille av 4-bit samples på den. Og det skjer helt uavhengig av de tre lydkanalene en har fra før, så en får i praksis en fjerde lydkanal som kun spiller samples. Det er litt begrenset hva en kan gjøre med det siden både samples og teknikken i seg selv trenger litt ressurser, så en ser det som regel bare i tittellåter og slikt. Likevel ble metoden mye brukt, og også her av Follin.


Gikk på en smell når jeg ville ta opp lyden av dette fra min maskin. Det viser seg at alle versjonene av spillet jeg klarer å få tak på kræsjer like etter man starter spillet. Så det eneste sporet som jeg fikk tatt opp fra min C64 denne gangen er tittelsporet. Resten ble spilt av på PC med Acid 64 avspilleren. Det er gameplayvideoer på youtube, som betyr at spillet funker på emulator i det minste (har ikke testet). Men jeg får eventuelt komme tilbake til denne om jeg skulle komme over en original. Som burde funke.

Ellers så blir tittellåta litt ødelagt om man spiller den på en senere SID 8580. Fordi den buggen som ble utnyttet til å spille samples ble fiksa. Dermed blir samplene borte. Ellers låter det likt, så ingen vits med egne 8580-versjoner her.

Archive.org: Peter Pack Rat (Commodore 64)

 

[Sjutten]

Jeg skal gå gjennom denne tråden en gang, men inntil videre vil jeg bare påpeke at jeg leser "Tim Fiolin" hver gang jeg ser den

 

[Terje]

Peter Pack Rat, Amstrad CPC, 1988

Denne tittelskjermen skal hjemsøke dere. Amstrad fikk heller ikke sin egen, og fint lite annet nytt også skulle det vise seg.

Amstrad-brukerne ble regelrett snytt her. Som er en ting de etterhvert ble vant til. Det her er en direkte konversjon av Spectrum-porten, ingen endringer er gjort. Dermed kjører det også litt dårligere. Kontrollen er elendig, rotta beveger seg i en retning løst basert på hvem vei du prøver å styre han og alt går tregt som sirup. Selv musikken klarer ikke holde et jevnt tempo. Bortimot svindel å ta penger for. En kan jo skjønne hvorfor de tre Amstrad-eierne var frustrerte, Amstrad CPC var egentlig en ganske kapabel 8-bit plattform med en mer fargerik palett enn konkurrentene blant annet. Ting burde være mye bedre enn dette. Men den var en underdog salgsmessig og spillutgivere slutta etterhvert å bruke særlig tid på den, kasta bare opp sånne konversjoner som dette til slutt.

Så musikken er også akkurat den samme som i Spectrum-porten, men som tidligere så spilles den ørlite grann annerledes. Og det er igjen nok til at jeg kaller den unik. Det er tydeligvis ikke mange som gjør det samme, for ingen ser ut til å laste opp musikk spesifikt fra Amstrad-versjonen i disse situasjonene. Så det blir en gameplay-video igjen.


Og dermed finnes det ingen unike musikkfiler å spille av for å ta det opp Amstrad-style. Måtte spille dette i emulatoren WinAPE. Urk. Og måtte klare første bane også for å få tak på Level Complete-jinglen. Dobbelt-urk.

Archive.org: Peter Pack Rat (Amstrad CPC)

 

[Yetipants]

Nå har jeg sett den bolerotta hver dag så langt denne uka, det må da være sjukemeldingsgrunn og vel så det.

 

[Terje]

Skulle ønske jeg hadde til hele uka men nå er det dessverre ikke fler av dem.

 

[Yetipants]

Synd, så fram til versjoner for Oric Atmos, MSX og FM-Towns men dog ikke altså.

 

[Terje]

Sky Shark, Commodore 64, 1988

For noen er kanskje det her bedre kjent som Flying Shark som var tittelen spillet hadde på dette kontinentet. Det er ellers et relativt ukjent arcadespill distribuert av Taito og utviklet av Toaplan, og er antagelig veldig inspirert av 1942. Det er iallfall samme type spill, en vertikal shoot'em-up basert på en eller annen verdenskrig. Det er ikke så godt å si hvilken egentlig, det er elementer fra både første og andre her. Spillet var tydelig godt nok til at det fikk en del konversjoner, og Tim Follin var involvert i to av dem.

Jeg hadde selv gleden av å spille Flying Shark både på arcade og på Commodore 64, og det her er artig nok en helt annen versjon. Sky Shark er den amerikanske utgaven, og på Commodore 64 er den ikke lik den europeiske Flying Shark i det hele tatt. På mange måter var NTSC og PAL nesten som to forskjellige plattformer å regne på C64. Det var i stor grad akkurat samme hardware såklart, men 6510-prosessoren var klokka litt raskere på NTSC og det var en annen versjon av VIC-II brikka som styrte grafikk og skjermoppdatering. Det er nok til at NTSC spill i stor grad ikke fungerer i det hele tatt på PAL-maskiner og vice versa. Det er ingen kjempeprosess å fikse en versjon til å funke på den andre, crackere ordna det hele tida for oss, men siden det var ganske kort utviklingstid på den tiden så syntes flere utgivere at det var like greit å bare sette to forskjellige utviklere til å lage hver sin versjon av spillet. Og det var det som skjedde her, spesielt nok fikk altså britiske Software Creations jobben med å lage den amerikanske porten mens en annen utvikler som het Catalyst Coders laget den europeiske Flying Shark versjonen, utgitt av Firebird.

Sky Shark fungerer helt greit. Det er en temmelig enkel, tidlig shoot'em-up som ikke tilbyr så mye. Ingen valg av fly eller våpen, kun det ene våpenet som oppgraderes litt underveis, og bomber til å bruke når ting blir litt hektisk. Software Creations gjorde derimot noen dårlige designvalg her. Som kjent så var de fleste vertikale shmup-spill opprinnelig i 3:4 format, altså arcademaskinene brukte en vanlig CRT-skjerm lagt på siden. Når det oversettes til 4:3 så mister man mye av det vertikale bildet, men her har de i tillegg valgt å ha en diger statusbar på toppen som fjerner enda mer av den vertikale skjermplassen en har til rådighet. En kan lure på hva de tenkte. En annen ting er at Tim Follin komponerte musikk til spillet som bare bruker to av de tre lydkanalene, og gjorde det så bra at det legger man ikke merke til om en ikke vet det fra før. Det var vel så spillet kunne kjøre lydeffekter i den tredje kanalen samtidig som musikken spiller. Likevel så må man velge om man vil høre lydeffekter eller musikk før spillet starter, det lar en ikke høre begge deler på en gang, som gjorde innsatsen til Follin fullstendig bortkastet.

Sammenlignet med arcadespillet så er ikke porten all verdens. De har ikke ødelagt spillet akkurat, arcadeversjonen er også lite innholdsrikt egentlig. Men det ser en hel del bedre ut om ikke annet.

Lydsporet til Follin slår derimot arcadespillet sitt ned i støvlene. Det er ikke et av hans mer kjente, men det låter ganske bra synes jeg. En kort tittellåt og tre forskjellige låter til gameplayet der et par brukes to ganger til å fylle ut alle fem nivåene. Som nevnt så bruker disse tre bare to av lydkanalene, men det er så godt utført at en skal høre godt etter for å oppfatte det selv om en vet det fra før. Disse låtene er forøvrig unike, bortsett fra introen på Level 1 som er en kopi fra arcadeversjonen. Foruten dette så er det to jingler, en når spillet starter og en når et nivå er fullført. Disse er og kopier av arcadeversjonen sine.

Denne videoen er heller dårlig, lydkvaliteten er ganske elendig som får en til å lure på hvor han har fått dette fra. Men det er den eneste som noen har lastet opp ser det ut til.


Siden dette er NTSC og jeg ikke har noen NTSC-Commodore 64 så har jeg måttet ty til emulering selv. Så mine versjoner er spilt av med Acid 64. Om de låter helt riktig vet jeg ikke, siden det er heller ingen gameplayvideo der ute tatt med original hardware. Men de låter ihvertfall bedre enn den videoen over. I avspilleren så er det forskjell på basslyden om man velger SID 8580 istedet, men siden jeg ikke kan vite om emulatoren gjør dette riktig så lager jeg ingen egne opptak med den. Det blir bare 6581-versjonene.

Archive.org: Sky Shark (Commodore 64)

 

[Terje]

Sky Shark, NES, 1989

Hopper litt i tidslinja her, NES-utgaven kom ut rundt et år senere. Ja, copyright notisen på tittelskjermen sier 1988 men alle kilder jeg sjekker sier 1989 eller september 1989. Uansett, jeg tar alle ports av samme spill samlet ellers blir det bare rot i opplegget mitt. Det her uansett det aller første NES-lydsporet til Tim Follin om datoene jeg ser på er riktige, faktisk det eneste fra 1989. Så det er enda en liten stund til jeg egentlig kommer til NES-æraen hans.

Så, denne lite kjente konsollen som nesten ingen har hørt om kom såklart først ut i Japan som Famicom tidlig på åttitallet, kom til USA et par år etter mens vi så den ikke her før sent i 1986. Den tok mye av verden med storm som kjent, mens i det meste av Europa slet den med å ta noe av markedet fra de godt etablerte hjemmedatamaskinene, som på den tiden allerede var i ferd med å starte på 16-bit generasjonen. De eksisterende brukerne så ingen vits i en 8-bit maskin som bare spilte spill som på toppen av det hele var svindyre og vanskelig å kopiere. Det skal sies at takket være svenske Bergsala sin tidlige og aggressive satsing så var Skandinavia den delen av Europa der NES klarte seg spesielt bra, noe som ble lagt merke til i Japan. Men det er et helt annet eventyr.

NES var bygget rundt Ricoh-prosessoren, som inneholdt en modifisert MOS 6502 som en hel del andre enheter også brukte, som Atari 2600, BBC Micro, Commodore 64 og Apple II for å nevne noen. Den hadde 54 fargetoner tilgjengelig der 25 av dem kunne vises på skjermen samtidig og var dermed en av de mest fargerike 8-bit plattformene. Lyden var og integrert i den samme Ricoh-brikka og bestod av fem lydkanaler, to som kun genererte firkantbølger og typisk ble brukt til melodier og en som genererte trekantbølger som typisk var basstonen. Av de to gjenværende lydkanalene så genererte en støy mens den siste spilte av samples. En hadde egentlig få muligheter til å variere noe særlig på tonene den genererte som gjorde den i utgangspunktet lite fleksibel i forhold til *visse* andre brikker, men enkelte musikere klarte å manipulere lyden fra den på finurlige måter likevel, og særlig Follin var en av de som eksperimenterte en del.

Sky Shark til NES kom kun ut til NTSC-konsollene. PAL-folket fikk ikke engang sin Flying Shark-versjon her. Det var fortsatt britiske Software Creations som utvikla det. Det er en bedre port enn de laga til C64, den ser klart penere ut men dedikerer fortsatt en stor del av den vertikale plassen til en diger statusbar. Igjen brukte ikke Follin alle lydkanalene til musikken så det var plass til lydeffekter samtidig, og denne gangen var noen på ballen og sørga for at en kan spille spillet med begge deler samtidig i motsetning til C64-porten. Spillet er og ganske kjent for å være temmelig vanskelig, med rette. Det er ellers ikke utbrodert noe, det er fortsatt en ganske simpel shoot'em-up som ikke tilbyr stort annet enn en litt for stor utfordring for mange.

Lydsporet er i stor grad de samme låtene som fra C64-porten. Den gamle tittellåta er nå et eget high-score spor, mens level 2-sporet nå gjør dobbel tjeneste som tittellåt. Det er lagt til en ny, fjerde gameplay-låt til level 4 og en ny jingle til continue-nedtellingen. Ellers er det her de samme låtene som før. Hvilken versjon en foretrekker her er nok mest subjektivt, men det er liten tvil om at det er jevnt over gode låter uansett hvilken versjon en liker best å høre.


Jeg har ingen NTSC-konsoll så lyden jeg tok opp ble spilt av med NSFPlay 2.4, som de fleste sier er den mest nøyaktige.

Archive.org: Sky Shark (NES)

 

[Yetipants]

En sjark som går like godt til lands og til vanns, og i skyene med.

Vet jo hva du sikter fram mot med "NES-æraen" til Tim Follin. Blir artig å se hva jeg ikke har fått med meg på veien fram dit.

 

[Terje]

Bionic Commando, Commodore 64, 1988

Bionic Commando på Commodore 64 er enda et eksempel der Europa og USA fikk hver sin konversjon. Software Creations utvikla den europeiske utgaven mens Pacific Dataworks tok seg av den amerikanske. Og den europeiske versjonen er langt å foretrekke, ikke minst på grunn av Follins musikk. Opprinnelig var det her et arcade-spill fra Capcom, og det ble portet til ganske mange plattformer. Follin var borti et lite knippe av dem. U.S. Gold sikra seg lisensen til å gi ut hjemmedataversjoner i Europa og gjorde det under merkevaren GO! Den kjenner jeg ikke stort til, hva det var U.S. Gold brukte den for har jeg ikke klart å finne ut av.

Den europeiske verjonen er godt likt av mange. Jeg var aldri veldig glad i dette spillet selv, fikk vel aldri helt teken på det. Det er ikke videre pent å se på og jeg synes det sliter litt mekanisk. Altfor mange tap av liv føles uunngåelig ved at fiender dukker opp ut av intet på nøyaktig feil tidspunkt. Spillet er og kjent for å være veldig vanskelig. På tross av dette er det likevel godt likt av folk.

Musikken er ihvertfall på stell. Follin har brukt arcademusikken som utgangspunkt og tatt den sine egne veier. Det er en del spor her, den minst interessante er med en gang tittellåta. En ren slagverkgreie som banker i vei i ett minutts tid. De fem nivåene i spillet har hver sin låt og de er alle gode. Som nevnt er de basert på og starter som arcademusikken, men Follin tar de avgårde i synthsoloer og temposkifter så de ender opp som noe helt annet likevel. Det er også et kort highscore-spor samt noen jingler for å ha fullført et nivå, fullført spillet og for game over. Tim leker litt ellers også, i låta til level 2 så er det lite nikk til Star Wars blant annet. Og i samme låta høres og en basslinje som er helt lik en fra hans Agent-X II lydspor.


Tok opp fra en ekte maskin med SID 6581, jeg hørte litt på 8580 og merket ingen forskjell overhodet.

Archive.org: Bionic Commando (Commodore 64)