[...] mye (mesteparten, ifølge mange) av stoffet dems går ut på de slemme, undertrykkende mennene, og du får den samme sinte motreaksjonen du har andre steder i 'gata hvor folk føler seg angrepet enten fordi de liker spill eller fordi de er gutter.
Yess. Dette er hele utgangspunktet for Gamer Gjørnet, og kilden til min frustrasjon. Vi er altså ikke kommet lenger enn at folk godt over myndighetsalder blir såre i stjerten hvis noen sier noe teit om spilla demses? Jippi. Legg til Streisand-effekten, og nyt den deilige ironien i at gamergate var den direkte årsaken til at Anita Sarkeesian og Brianna Wu fikk TV-tid i fjor.
Når alt det er sagt så vil jeg fremdeles at de skal gjøre ferdig videoserien, jeg hadde bare håpt på at videoene var mer analytiske og at det var litt mer fruktig diskusjon rundt det istedenfor "bayonetta er misogynistisk" "JASSÅ mener du alle som liker bayonetta hater kvinner?!" "hei hei la henne være i fred tipper du bare hater kvinner".
Jeg har hele tida mistenkt at Sarkeesian ikke er så jævlig hvass som stort sett alle vil ha det til; Lodin skriver at hun ikke har peiling på spill, noe jeg ikke tviler på. Greia er bare at du ikke
trenger å ha greie på spill for å se misogyni i mediet, siden markedet renner over av spill som i beste fall gir faen og dermed behandler damer som skrap uten at det egentlig ligger noe mer i det; spilla er laget med heterokiser i tankene, så hvorfor ikke, eller hva? Som Aslak skriver er ikke spillmediet noe unikt sånn sett; forskjellen er vel at bevisstheten omkring det er større i andre medier, og at den dannelsesprosessen bare såvidt har kommet i gang i spillverdenen.
Det mest tragikomiske her er at takket være at gamergate var en ansikts- og meningsløs rasende horde, hadde man aldri noe annet reelt valg enn å heie på de stakkars damene som sto fram som ofre (ikke at det ikke var berettiget, men iallfall Brianna Wu var jævlig flink til å melke den offerrollen). Den artikkelen jeg linka til i fisletråden er til dags dato det eneste pro-gg jeg har lest som ikke har vært enten rabiate konspirasjonsrablerier som går Ribba en høy gang, ekstremt tendensiøst og snarky, eller bare reinspikka propaganda/løgn. Du skal være bra kokos for ikke å framstå som verdt å høre på sammenlignet med det der. Og, vel, selv linken kak ga meg plumper uti på minst ett punkt: Betydningen Sarkeesian kommer til å ha videre. "Jammen se på Dragon Age, det er jo SJW-ifisert da liksom"?
Om den tendensiøse påstanden der blir stående, er det fortsatt bare
ett eksempel. Og jeg klarer ikke å tro ett eneste sekund på at faens Bioware, som har passa på at samtlige spillserier de mekker er queer-vennlige i årevis, en dag så Tropes vs. Women og først
da fikk en åpenbaring.
Uansett: Det er iallfall åpenbart at spillkulturen har mange problemer, som for eksempel framstillingen av både kvinner og menn i ymse sammenhenger, sjargong og språkbruk innad i og på tvers av kulturen, og - jadda - etikk i spillpressen. Og, mer relevant for gamergate, hvordan spillere håndterer overgangen fra enklave til genuint, multikulturelt og allment relevant massemedium. Den overgangen står vi midt oppi nå, og den knivskarpe politiseringen både gamergate på høyrefløyen og Sarkeesian og hennes meningsfeller på venstresida representerer, er symptomatisk på det. Mediet er ennå for lite til at debatten ikke blir totalt dominert av disse to partene, men det varer ikke så mye lenger før selv et nytt gamergate bare blir notismateriale. Spørsmålet er bare hvor lenge det varer, og hvor mange nye runder det kommer først.
Det er også rimelig tydelig for meg at verken gamergate eller Sarkeesian har varig påvirkningskraft utover at ting de representerer blir løfta fram i debatten; de misforstår både mediet og kulturen, hver på sin måte. Men det er jo dette som er spennende, meningsbrytning liksom. Bare med mindre drapstrusler og dritt plz.
