Ser man det. Jeg får vel aller først presisere at det som kommer nå er på generelt grunnlag, og ikke rettet mot noen spesifikk person.
Jeg får si at grunnen til at jeg gikk såpass hardt ut mot gamergate - og blant andre deg - fra start av, var nettopp det at den koblingen mellom taggen og mobbing/trusler er så klar og åpenbar at jeg ikke klarte å se for meg at noen kunne assosiere seg med greia med åpne øyne, og samtidig overse akkurat den koblingen. Jeg går fortsatt ikke med på at det er begått noen urett mot folk som med vitende og vilje har kasta seg på #gamergate uten å ta høyde for at man da gjør seg til et enkelt mål for beskyldninger om trusler; da har man rett og slett ikke satt seg godt nok inn i ting. Litt ekstra dobbeltmoralsk og fint blir det hvis man
både støtter gamergate men forventer at folk skal se bort fra truslene bevegelsen har medført,
og samtidig bruker truslene
mot gamergate som argument for at en har lidd urett. "Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør", kalles det. Den enkleste løsningen for å unngå å bli innblandet i den møkka det uunngåelig gikk mot, som var åpenbart helt fra start, er å ikke assosiere seg med gamergate i det hele tatt.
Jeg er heller ikke enig i at gamergate er noe som er "hausset opp" til å bli større enn det trenger å være. Trusler mot og mobbing av - for eksempel - kvinner, seksuelle minoriteter og etniske minoriteter for å nevne noe, er gammalt nytt i spillerkulturen og en viktig grunn til at jeg sjelden spiller på nett med folk jeg ikke kjenner, for eksempel. Grunnen til at det var så lett å spå utfallet av gamergate er nettopp dette, at det finnes så mange folk som er blitt oppdratt i en råtten kultur hvor det ikke gjør noe å bruke grove skjellsord ubedt. Dette er noe jeg aldri kommer til å godta, og jeg tror ikke dette er et kontroversielt synspunkt. For meg dreier alt oppstyret rundt gamergate seg først og fremst om hvordan det skal være
neste gang dette skjer. Det er viktig at både spillere selv, og folk i media - noen av reaksjonene fra journalister jeg leser og respekterer har vært helt hårreisende - blir opplært i hvordan man bygger en kultur som ikke beskytter og/eller legitimerer mobberne. For det er det vi har nå, på nettfora og -communities og i kommentarfelt på spillsider. En viktig del av dette, er at ganske mange har fått det for seg at det går an å - for eksempel - overse mobbing og trusler så lenge man har et godt poeng. Noe som ikke er riktig. Gamergate blir ikke feilrepresentert; gamergate er, i beste fall, så løst definert og dårlig organisert at det er umulig å representere det riktig.
Som
Milo Yiannopoulos skriver (ps. det beste med gamergate har vært at jeg har blitt utsatt for skriveriene hans, de er komplett hysteriske):
For the media, GamerGate is an opportunity to sneer and bully from the safety of venture-funded ivory towers. But that battle has already been lost: the smear tactics failed. Now, for #GamerGate supporters, this is a war for the soul of the games industry.
En kamp for sjela til spillindustrien, det er faenmeg så spikern på huet som det får blitt (ikke på den måten han vinkler det, så klart, men likevel). Skal vi ha en kultur hvor det er så mye grums som ligger bakt inn, at det alltid nødvendigvis må være en gjensidig mistillit mellom pressen og dens publikum? Hvis ja, da er det jaggu bare å peise videre med gamergate, for det er der man kommer til å bli stående. Ett nylig eksempel var da
John Walker fra RPS foreslo at - stopp meg hvis dette er kjent - #gamergate er så uløselig koblet med mobbing og trusler at å assosiere seg med den ikke vil føre til noe bra, og svaret fra #gamergate var "
men du kan ikke bevise at du ble trua på livet så da er alt du skrev bare jug". Hvis man mener å ha retten på sin side kan det lønne seg å sikte litt høyere enn som så, går det vel an å si.
Så, ja. Jeg har lyst til å linke til en artikkel av Leigh Alexander fra et par uker siden, nemlig
"A list of ethical concerns in video games (partial)". Den inneholder noe om korrupsjon i pressen også.
PS: Hvis man har noe imot skåresystemet som danner grunnlaget for Metacritic, er det litt pussig å kritisere noen andre enn - nettopp - Metacritic. Jeg synes det er noe forbanna dritt selv.