Tråden hvor de som gidder diskuterer #gamergate i ro og mak

Lei av hele denne dritten, nå, merker jeg, men et par ting:

- Jeg er en hvit mann og en gamer. Jeg er alt det som liksom skal være “under angrep”, men pussig nok føler jeg meg ikke angrepet av hverken Anita eller Zoe eller Brianna eller noen. Jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor folk føler seg angrepet heller – kan noen prøve seg på en forklaring?

- Mange av disse damene (inkludert Anita/Brianna) fulgte jeg på Twitter lenge før de siste månedenes heksebrenning, og hverken før, under eller etter har det vært noe grums å høre ut over det som for meg virker som en helt naturlig reaksjon på hendelsene i etterkant.

- Vi vet en del om varsling og hvordan varslere ofte blir forsøkt stilnet og på andre måte trykket ned. Derfor synes jeg det er naturlig å anta at varslere ikke ønsker å påføre seg selv den byrden med mindre de mener det er nødvendig og/eller riktig. Det virker av og til som om “gamergatere” har null forståelse for hvor stor påkjenning det kan være å være i søkelyset på denne måten – ikke minst når resultatet ikke bare er offentlig kritikk, men omfattende, alvorlige og gjentatte voldstrusler.

- SJW er en utrolig pinlig “fornærmelse”. “Ååå, du, din forkjemper for sosial rettferdighet!!!”

- Samtalen om etikk i spilljournalistikken er utdatert og uinteressant. Det er ingen, og spesielt ikke “SJW”-ere, som har påstått at sammensausing av privatliv og anmelderi er smart eller bra eller OK. Så hvis du er sint, må man spørre: Hvem er du sint på?

Det er greit å ha de gode gamle drapstruslene å falle tilbake på, hva? Drapstrusler og trakassering er det inget forsvar for, men Pro-Gamergate som bevegelse fremmer ikke de tingene!
Jeg lurer fortsatt på hva “Pro-Gamergate som bevegelse” er og står for. Det virker som en bevegelse som vil holde feminismen (og tidvis, politikk generelt) ute av spillkritikken og dessuten sørge for at damer holder kjeft. Men hver gang dette blir påpekt, blir det sagt at nei, alt er misforstått. Så hva fremmer egentlig “Pro-Gamergate som bevegelse”?

For min del ser det ut som Gamergate ikke er en bevegelse i det hele tatt, men i stedet masse sinte mennesker som mest av alt trenger noen å være sinte på.

Det er greit å ha andre meninger. Det er greit å lage spill om hva du vil. Det er tilogmed greit å mislike noe for en dårlig grunn (men ikke forvent å ikke bli kritisert for det). Men sensur er faen ikke greit uansett, og hovedgrunnen til at SJW-ere ikke må taes seriøst.
Folk står fritt til å utøve kontroll over private fora som de selv ønsker, og det tror jeg du vet meget godt. Institusjonell eller statlig sensur er et fundamentalt annerledes konsept, og å sause dette sammen blir pussig.

Det er ganske anerkjent i motstrømskultur at det å skape “trygge rom” (safe spaces) kan være et nyttig verktøy for undertrykte grupper. Dette er også vesensforskjellig fra sensur.

jo mer skade gjør media når de hausser spillbransjen opp som et sted hvor kvinner automatisk kommer til å bli trakassert og truet, så best å legge de karriereplanene på hylla med en gang.
Årsak og virkning ... er det media som gjør skade når de skriver om dette, eller er det tingenes tilstand som allerede har gjort anseelig skade og som ender opp med å tiltrekke seg medieoppmersomhet på den måten?

Quinn har ligget lavt, men blir nevnt ofte fordi hun var katalysatoren og fordi hun lagde det spillet som så mange hater.
Dette at folk “hater” depression Quest er en ganske tydelig indikator på hvor manges tilbøyeligheter kommer fra. Av alle spill å hate ...

FemFreq blir @-nevnt når det snakkes om videoene hennes, som har millioner av views. Hun er også veldig aktiv på Twitter, og hver gang hun skriver noe kontroversielt, f.eks "Mass shootings are one tragic consequence of a culture that perpetuates toxic ideas of masculinity. This is how patriarchy can harm men too." får hun mange svar, aka mentions.
Kontroversielt? Det er et åpent spørsmål hvor mye dette er biologi eller oppvekst, men det er vel liten tvil om at unge menn ikke har statistikken på sin side når det gjelder voldsutgytelse og aggresjon både av dette slaget og generelt.

Brianna Wu dukket opp ifra ingensteds. Ingen hadde hørt om henne for tre uker siden, men plutselig var hun doxxet og var på TV for å selge spillet sitt og GG var forvirret og sinte. Hun er veldig aktiv på twitter og har for tiden som dagjobb å agitere og provosere folk på taggen.
Ja, det er merkelig med det—urettferdighet og det å bli skyteskive kan få noen hver til å bli politisk engasjerte.
 
Sist redigert:
Og her er et innlegg fra en feminist mener hun ikke lenger kan kalle seg feminist, fordi radikale har stjelt begrepet: #GamerGate: The Players and the Played

Såvidt jeg forstår er "egalitarisme" det som feminisme brukte å bety før.
Herregud for noe vrøvl. Feminisme betyr det det alltid har betydd: Like muligheter for kvinner som for menn, og slutt på trakassering og kontroll som utøves og tillates av samfunnet på grunn av eldgamle kjønnsmønstre. Forestillingen om at feminisme skal være anti-menn er så grovt uinformert at jeg vet ikke en gang hvor jeg skal starte.

Feminisme er for øvrig, i likhet med stort sett alle -ismer som forblir i bruk over tid, stort nok til å kunne bety mange ting, og noen av disse tingene kan være i direkte konflikt med hverandre.

Ikke alt som ytres av radikale feminister er ting jeg er enig i, men det blir absurd – og dessuten totalt historieløst – å skulle proklamere at disse ikke lenger har rett til å bruke begrepet, eller omvendt: At disse nå har besudlet feminismen såpass at man må finne en ny fane å samles under.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Det er greit å ha de gode gamle drapstruslene å falle tilbake på, hva? Drapstrusler og trakassering er det inget forsvar for, men Pro-Gamergate som bevegelse fremmer ikke de tingene! Herregud. Det er en offentlig tagg på twitter og hvem som helst kan skrive på den! Inkludert troll.
Da er det bare å ønske velkommen til samme frustrasjon jeg har kjent på siden hele denne fadesen starta. Hvordan oppegående mennesker kan få seg til å forsvare noe med dette utgangspunktet, kommer jeg - og, etter dekningen i media å dømme, de fleste andre - aldri til å forstå. Både fordi det er utilgivelig å stille seg bak noe med utgangspunkt i trusler og trakassering i det hele tatt, og fordi det er åpenbart at eventuelle edle hensikter vil drukne i møkka. Det går ikke an å oppfordre folk til å støtte en god sak ved å skrive på en dassvegg alle i verden kan lese, og så si at folk må se bort fra hakekorsene, rasismen og "Xxx elsker pikk, ring dette nummeret" fordi det er skrevet av falske dassveggskrivere (svak analogi men prøv selv å finne en konkret ekvivalent til sosiale medier). Folk har en tendens til å avvise ting de finner uakseptable; ett eksempel er da du ikke gadd å se videoen jeg linka til oppi her fordi kommentarfeltet ble "sensurert". Det er en treffende illustrasjon på hvorfor responsen til gamergate er blitt som den er blitt, det er bare snakk om å klare å se det istedenfor å komme drassende med hårreisende bortforklaringer som at "[d]et er greit å ha de gode gamle drapstruslene å falle tilbake på", som om straffbare handlinger er bagateller.

Den eneste vettuge responsen til gamergate er fortsatt å la det visne og så se om man kan tørre å ta debatten i en mer ordnet form. Gamergate-supporterne hadde sin sjanse, og den brukte de til å skyte av seg beinet i startblokka.

Edit: @oerhört: Videoen jeg la ut litt oppi her tar tak i det som ligger under gamergate. Det er, i mine øyne, mange som med rette er frustrerte over hvordan spillkulturen blir omtalt og behandlet, rett og slett fordi de har internalisert kulturen som en del av sin egen identitet. Men: siden de ikke forstår hvorfor de føler seg angrepet, klarer de heller ikke å gripe an de rette problemene, og dermed får vi gamergate. Ikke at det er enkelt å gripe an dette på rett måte, for dette sitter djupt. Derfor er gamergate så ødeleggende, også for de som i følge "aktivistene" skal nyte godt av det.
 
Sist redigert:

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
Det virker som en bevegelse som vil holde feminismen (og tidvis, politikk generelt) ute av spillkritikken
At spillsider holder personlige meninger til debattartikler, og nyheter og anmeldelser nøytrale burde ikke være for mye forlangt. Men det er jo bare å la være å besøke de sidene synes nå jeg. La markedskreftene råde. Samtidig er å e-maile disse sidenes annonsører det eneste reelle våpenet en forbrukerbevegelse har.
og dessuten sørge for at damer holder kjeft.
Nei.
Så hva fremmer egentlig “Pro-Gamergate som bevegelse”?




Dette at folk “hater” depression Quest er en ganske tydelig indikator på hvor manges tilbøyeligheter kommer fra. Av alle spill å hate ...
Hakke spilt det. Virker som hovedgrunnen er at det kunne vært laget i HTML5 og ikke har noe på Steam å gjøre.

Kontroversielt? Det er et åpent spørsmål hvor mye dette er biologi eller oppvekst, men det er vel liten tvil om at unge menn ikke har statistikken på sin side når det gjelder voldsutgytelse og aggresjon både av dette slaget og generelt.
Problemet er at hun knytter forferdelige skyteepisoder til Gamergate, som de også påstår består av bare hvite sinte menn. Noe ChezApocalypse-videoen også gjør. Her er et svar til den videoen, så da har jeg egentlig sett den. Too long; didn't watch: ChezApoc-videoen gjør for mange antagelser om de involverte og deres bakgrunner, som er mangfoldige, til å være gyldig. :)


Når jeg skriver i tråden prøver jeg å skrive så nøytralt og kjølig som mulig. Uten masse adjektiver, falsk moralsk avsky eller å tillegge andre meninger. Safe spaces, bra. Ekkokamre ... dårlig. Vi trenger ikke flere slike. Jeg vil bare utfordre synspunkter og fortelle den andre siden. Ikke forvent at jeg ikke blir å finne motsvar til sverteartikler. Ensidig dekning av uansett sak er ikke positivt.

Bare for (opel) rekorden: Første gang #Gamergate ble tweetet var av @AdamBaldwin, da han postet The Five Guys Saga-videoen til Internet Aristocrat. Regnes den videoen som trakassering? Sannsynligvis. Den har mange uord og flere av faktaene har vist seg feil i ettertid. Men den var nok til å få folk til å begynne å grave rundt, og nå vet man mer om industrien og de som jobber i den.

Bottom line: Hadde ikke Gamergate hatt noe for seg, hadde det ikke vart så lenge.


 

Jante

privileged CIS shitlord
I norsk kontekst har likestillingen kommet så langt at de oppvoksende generasjonene (de under typ 25-30) stort sett har like muligheter og de aller fleste oppegående unge menn anser seg selv som for likestilling ihvertfall i alle praktiske hensyn. Få forventer å tjene mer og få en annen behandling bare fordi de ble født som gutt. I høyere utdanning dominerer nå kvinner, og jenter gjør det mye bedre på skolen enn guttene. At de ikke har kommet like langt andre steder er åpenbart (i UK har debatten om "laddism"-ukulturen på utdanningsinstitusjonene versert i hele år og i USA er fratboysa og velkjente og forskjellene mye større, men å skylde på den biologiske maskuliniteten i seg selv for alle verdens reelle og virtuelle problemer blir for dumt.

Ja, det finnes de som synes likestilling er noe tull og at den har gått for langt, men spillkulturen må være den mest aksepterende og mangfoldige jeg har vært borti. At det finnes noen fåtalls skrikende halvaper som bruker veldig mye energi på å skremme vekk kvinner (og andre menn) fra å ytre seg offentlig er ikke noe særegent for spill. Det ser man overalt. Menn som ytrer seg offentlig er nok mye flinkere til å filtrere vekk dette og ikke la seg påvirke, mens kvinner er redde for å stikke seg for mye ut om de sitter på kontroversielle meninger. Ikke dermed sagt at det bør aksepteres. Trusler er ulovlig og bør anmeldes. Hvordan man takler det er en annen sak. Men selv om man har fått trusler, betyr ikke det at man burde avfeie all mulig annen kritikk og putte det i samme bås som de gærningene som kommer med sånt.

Alle menn er voldtektsmenn og massemordere. #YESALLMEN Åh nei, ikke enig? Spiller du Mario der kvinner blir passivisert og damseled? Så du hater kvinner sier du? Jasså ja.. ser du på kinofilmer også? LIKER DU DET? Burde vært kastrert og slengt i fengsel for lengst! Våger du å være uenig i noe av det jeg sier? Jævla misogynist!

Men ja. Gamergate. Jeg har holdt meg unna dette vepsebolet, mest fordi det startet med personlig dramallama og offentlig oppvask som var både usaklig og uinteressant for de fleste, men også fordi jeg ikke er så veldig inne i hverken spilljournalisme eller spill for tiden. Har knapt tid til å spille, og da er det ikke så veldig givende å lese timesvis med drittkasting og argumentasjon når man først skal sette seg ned med hobbyen sin. Det er jo noen interessante aspekter ved hele greia likevel, og det kommer ikke til å forsvinne med det første heller. Men noen nøkterne obervasjoner fra de som står utenfor gjerdet og ser på gjørmebrytinga er det kanskje ikke rom for heller?

For å trekke parallellen til krisen i Ukraina: Putin har ikke rent mel i posen, men det betyr ikke at man burde heise flagget og gå all in for å støtte de suspekte kreftene som har kommet til makten i Kiev bare fordi USA forteller oss at de er snille karer. Slike polariserte verdensbilder fører aldri noe godt med seg.

Det fine med nettet er at hvem som helst kan fortelle hva de mener, men da er det like naturlig at hvem som helst kan mene noe annet om meningene som fremmes uten å bli hengt ut. Hovedkritikken min mot Anita Sarkeesian er at hun er en opportunist som ikke er fremmed for å overtolke og vri det meste ut av dels veike eksempler for å fremme argumentene sine. All ære til henne for å se på spill fra en feministisk synsvinkel, men jeg synes det godt kan gjøres mye bedre og mer saklig enn det hun har fått til. Tematikken er viktig, men hun er mer polariserende enn konstruktiv, dessverre. Det hjelper ikke å peke på problemer om du overdriver og fremstiller tilstanden i et dårligere lys enn hva som er tilfelle. Om kritikken skal være troverdig og føre til positive endringer må den være basert på realiteter eller være overbevisende nok til at mange nok er enige og ser poengene dine.

Det virker til å være en trend at ytringsfrihet også betyr frihet fra kritikk. Enhver kritikk er forsøk på knebling og hets. Du ser det hos FRP-ere hver gang de skriver noe rablende gærnt på Facebook, og jeg synes man ser det også i omtalen rundt GG. Dette med å anklage folk for å være reaksjonære konservative kvinnehatere som støtter opp om drapstrusler og hatkriminalitet by association er ingen bra måte å komme sine meningsmotstandere i møte på, og vil bare sementere stereotypene og polarisere konflikten, men meningshegemoniet blant spilljournalister og indieutviklere har ihvertfall funnet seg en nyttig måte å avfeie all mulig kritikk fra massene på. Det er jo bare gærningene fra #gamergate som er ute på trollern igjen serru. Actually, it's about ethics he he.. RT & fav!

Jo mer denne "spilleliten" av glorifiserte forbrukerjournalister med suspekte bånd til produsentene av produktene de omtaler utpeker seg som onlinemoralens og ytringsfrihetens progressive og liberale voktere benytter definisjonsmakten sin til å distansere seg fra publikumet sitt, og jo mer de putter leserne og spillerne sine i den båsen som har blitt definert av utskuddene, jo mindre legitimitet og troverdighet vil de få. Hva med å heller ta for seg det motstanderne er opptatte av og komme den saklig i møte med motargumenter? Hva med å rette kritiske blikk på fremstillingen av mannlige spillere som loners og tapere som hater alle kvinner? Hva med å se på hvem som egentlig fremmer de utdaterte kvinnebildene vi får servert i AAA-titler og stille dem til veggs? Hva med å la dem få ordet og gi de på den andre siden få mulighet til tilsvar slik annen konfliktjournalistikk gjerne foregår? Hva med å se på hvilke typer sexistiske reklamer som ligger på nettsidene sine? I stedet for sitter man altså å henger ut store deler av de som er opptatt av spill som svette kvinnehatende nerder og ler indignert mens man rir på oppmerksomheten offerrollen skaper for alt det er verdt.

Jeg trodde vi hadde kommet lengre. Kanskje det i seg selv er et tegn på mediets voksesmerter, og at det vil vokse frem andre nyanserte stemmer, utviklere og fora for spilljournalistikk i fremtiden? Og det er vel kanskje det eneste positive med hele denne grumsete smørja. Jeg kommer ihvertfall til å holde meg unna til støvet har lagt seg og korsfarerne på begge sider har roet seg et par tusen hakk og kravlet ut av skyttergravene sine.

 
Sist redigert:

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Sist redigert:

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Fant en ålreit blogg i kveld; Liz Ryerson, som øh iallfall har mekka lyd og noe musikk til et spill jeg har spilt og blitt fascinert av som heter Crypt Worlds (det har en egen knapp for å pisse på ting), skriver om ting. Blant annet dette her med hva gamergate egentlig handler om, og hvorfor det er viktig å ta også de som nå kommer med trusler og greier på alvor.

Trigger warning for social injustice warriors: Feminisme ohoi, ordet "patriarkat" blir brukt, antydninger om at spill er verdt å ta på alvor. Jeg synes det er veldig ålreit lesning, selv om jeg ikke er enig i alt.
 
Sånn for dem som har interesse av å lese innlegget/ene Yeti skriver om så tror jeg han sikter til dette/disse:

http://ellaguro.blogspot.com/2014/10/embracing-new-flesh.html
http://ellaguro.blogspot.com/2014/09/on-gamers-and-identity.html

i don't blame anyone in the press or game devs for feeling unsafe, feeling angry and losing their patience, even quitting games. but the constant harping on gamers as 'entitled manbabies' (while perhaps true in one way) is just using the same old lazy language employed against games in popular culture and misses out a lot of the dynamics that are actually going on here. (not to mention calling them insane or deluded or deranged uses the same sort of tactics the harassers use on women). the disillusionment people on the gamergate hashtag people feel is real - one borne out of the industry's bloat and creative stagnancy, the sudden turns towards social consciousness in the media, a loss of a feeling of greater 'consensus' in game culture because of the splintering of media and, especially, feelings of inaccessibility into spaces that are now influencing game culture at large.
Her kommer hun inn på noe litt interessant:

Det å ikke lenger føle at man har en naturlig rett til å bli hørt først og høyest og ikke minst mest, men til og med kanskje å oppleve at det finnes miljøer hvor ens egen stemme ikke er interessant, eller til og med kan oppfattes som en distraksjon eller et overgrep – enkelt og greit, det å bli nektet sitt vante privilegium som premissmaker i enhver diskusjon – kan være svært uvant, og dertil regelrett skremmende. (Jeg snakker av egen erfaring her.) Og den reaksjonen er verdt å tenke over, hvis du opplever den samme hos deg selv.
 
Sist redigert:

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Dagens gamergåte: Hvem tar ansvaret for å kommentere gamergate når gamergaterne selv verken vil eller kan utnevne noen talsperson eller en gang bli enige om hva gamergate er for noe? Hint: Svaret finnes i videoen!
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
Flere av GG-folka henger seg opp i at hun ikke kunne nevne tre spill, men jeg tviler på at hun ikke kunne gjort det, det er heller det at hun var proff nok til å la være.

Ellers mye som forventet. Det eneste som plagde meg var det klippet fra Dragon Age som var ute av kontekst. Den delen handler om rasisme og om at man står imot noblene som behandler alvene som annenrangs borgere.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Tyskland har jo lenge vært kjent for strenge begrensninger på hva som er OK å vise fram i spill som skal selges der i gården. Som man kan tenke seg, har mange vært engasjert i kampen om å endre dette synet, slik at spillfans kan få kjøpt og spilt det de har lyst til uten sensur eller innblanding fra myndighetene. Heldigvis fikk gamergate satt en stopper for det, da.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Endelig har noen klart å - jøssenam - mekke en sammenhengende framstilling av hva gamergate handler om. Tok bare to måneder. Tl;dr: Gamergatere har tilsynelatende stort forbedringspotensial når det gjelder leseforståelse.

Edit: Gamergate omtales som et "carefully coordinated attack on women in gaming", noe som helt klart er uriktig. Å påstå at det ligger noe mer planlegging bak gamergate enn å komme med uriktige beskyldninger mot minoriteter, er nok å overdrive.
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
Jeg heller mer til denne litt encyclopedisk skrevne oversikten fra Digitimes. Hva er Digitimes? Visstnok en "daily newspaper for semiconductor, electronics, computer and communications industries in Taiwan and the Greater China region." Heh. Den har iallfall et interessant businessperspektiv på saken, ikke så mye tilfeldig forutinntatt bruker på anti-GG Central. Og den bruker ikke ordet bullshit en eneste gang.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Jeg heller litt mer mot å finne ut om det eksisterer noen som helst argumenter for å forholde seg positiv eller nøytral til gamergate, jeg da. Og det gjør det jo ikke.

Edit: "Litt encyclopedisk skrevet"? Joda. Strek under "litt" så klart.

But rather than cave to pressure to "police themselves", the opponents of GamerGate have deflected the issue by focusing on the harassment and death-threats being directed at a few women in the gaming industry by individuals they assume to be motivated by their support for GamerGate.
Pluss at de gjentar røverhistoriene om GameJournoPros som bevis. Nigga please.
 
Sist redigert:

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
Hva hvis det handlet om etikk i spilljournalistikk?

Her er Totalbiscuit som blir intervjuet om etikk i spilljournalistikk.


Det er noen ganske røffe spørsmål han får, men han holder linja.

David Pakman intervjuet også Brianna Wu:


Jeg har ikke sett denne (skulle gjort det før jeg posta men er på jobb), men såvidt jeg har skjønt har hun mye større problemer med å takle intervjustilen og kommer dårlig utav det.



De som har tid kan se Totalbiscuit (igjen) og Stephen Totilo diskutere etikk i spilljournalistikk (igjen):