Lei av hele denne dritten, nå, merker jeg, men et par ting:
- Jeg er en hvit mann og en gamer. Jeg er alt det som liksom skal være “under angrep”, men pussig nok føler jeg meg ikke angrepet av hverken Anita eller Zoe eller Brianna eller noen. Jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor folk føler seg angrepet heller – kan noen prøve seg på en forklaring?
- Mange av disse damene (inkludert Anita/Brianna) fulgte jeg på Twitter lenge før de siste månedenes heksebrenning, og hverken før, under eller etter har det vært noe grums å høre ut over det som for meg virker som en helt naturlig reaksjon på hendelsene i etterkant.
- Vi vet en del om varsling og hvordan varslere ofte blir forsøkt stilnet og på andre måte trykket ned. Derfor synes jeg det er naturlig å anta at varslere ikke ønsker å påføre seg selv den byrden med mindre de mener det er nødvendig og/eller riktig. Det virker av og til som om “gamergatere” har null forståelse for hvor stor påkjenning det kan være å være i søkelyset på denne måten – ikke minst når resultatet ikke bare er offentlig kritikk, men omfattende, alvorlige og gjentatte voldstrusler.
- SJW er en utrolig pinlig “fornærmelse”. “Ååå, du, din forkjemper for sosial rettferdighet!!!”
- Samtalen om etikk i spilljournalistikken er utdatert og uinteressant. Det er ingen, og spesielt ikke “SJW”-ere, som har påstått at sammensausing av privatliv og anmelderi er smart eller bra eller OK. Så hvis du er sint, må man spørre: Hvem er du sint på?
Jeg lurer fortsatt på hva “Pro-Gamergate som bevegelse” er og står for. Det virker som en bevegelse som vil holde feminismen (og tidvis, politikk generelt) ute av spillkritikken og dessuten sørge for at damer holder kjeft. Men hver gang dette blir påpekt, blir det sagt at nei, alt er misforstått. Så hva fremmer egentlig “Pro-Gamergate som bevegelse”?
For min del ser det ut som Gamergate ikke er en bevegelse i det hele tatt, men i stedet masse sinte mennesker som mest av alt trenger noen å være sinte på.
Folk står fritt til å utøve kontroll over private fora som de selv ønsker, og det tror jeg du vet meget godt. Institusjonell eller statlig sensur er et fundamentalt annerledes konsept, og å sause dette sammen blir pussig.
Det er ganske anerkjent i motstrømskultur at det å skape “trygge rom” (safe spaces) kan være et nyttig verktøy for undertrykte grupper. Dette er også vesensforskjellig fra sensur.
Årsak og virkning ... er det media som gjør skade når de skriver om dette, eller er det tingenes tilstand som allerede har gjort anseelig skade og som ender opp med å tiltrekke seg medieoppmersomhet på den måten?
Dette at folk “hater” depression Quest er en ganske tydelig indikator på hvor manges tilbøyeligheter kommer fra. Av alle spill å hate ...
Kontroversielt? Det er et åpent spørsmål hvor mye dette er biologi eller oppvekst, men det er vel liten tvil om at unge menn ikke har statistikken på sin side når det gjelder voldsutgytelse og aggresjon både av dette slaget og generelt.
Ja, det er merkelig med det—urettferdighet og det å bli skyteskive kan få noen hver til å bli politisk engasjerte.
- Jeg er en hvit mann og en gamer. Jeg er alt det som liksom skal være “under angrep”, men pussig nok føler jeg meg ikke angrepet av hverken Anita eller Zoe eller Brianna eller noen. Jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor folk føler seg angrepet heller – kan noen prøve seg på en forklaring?
- Mange av disse damene (inkludert Anita/Brianna) fulgte jeg på Twitter lenge før de siste månedenes heksebrenning, og hverken før, under eller etter har det vært noe grums å høre ut over det som for meg virker som en helt naturlig reaksjon på hendelsene i etterkant.
- Vi vet en del om varsling og hvordan varslere ofte blir forsøkt stilnet og på andre måte trykket ned. Derfor synes jeg det er naturlig å anta at varslere ikke ønsker å påføre seg selv den byrden med mindre de mener det er nødvendig og/eller riktig. Det virker av og til som om “gamergatere” har null forståelse for hvor stor påkjenning det kan være å være i søkelyset på denne måten – ikke minst når resultatet ikke bare er offentlig kritikk, men omfattende, alvorlige og gjentatte voldstrusler.
- SJW er en utrolig pinlig “fornærmelse”. “Ååå, du, din forkjemper for sosial rettferdighet!!!”
- Samtalen om etikk i spilljournalistikken er utdatert og uinteressant. Det er ingen, og spesielt ikke “SJW”-ere, som har påstått at sammensausing av privatliv og anmelderi er smart eller bra eller OK. Så hvis du er sint, må man spørre: Hvem er du sint på?
Det er greit å ha de gode gamle drapstruslene å falle tilbake på, hva? Drapstrusler og trakassering er det inget forsvar for, men Pro-Gamergate som bevegelse fremmer ikke de tingene!
For min del ser det ut som Gamergate ikke er en bevegelse i det hele tatt, men i stedet masse sinte mennesker som mest av alt trenger noen å være sinte på.
Det er greit å ha andre meninger. Det er greit å lage spill om hva du vil. Det er tilogmed greit å mislike noe for en dårlig grunn (men ikke forvent å ikke bli kritisert for det). Men sensur er faen ikke greit uansett, og hovedgrunnen til at SJW-ere ikke må taes seriøst.
Det er ganske anerkjent i motstrømskultur at det å skape “trygge rom” (safe spaces) kan være et nyttig verktøy for undertrykte grupper. Dette er også vesensforskjellig fra sensur.
jo mer skade gjør media når de hausser spillbransjen opp som et sted hvor kvinner automatisk kommer til å bli trakassert og truet, så best å legge de karriereplanene på hylla med en gang.
Quinn har ligget lavt, men blir nevnt ofte fordi hun var katalysatoren og fordi hun lagde det spillet som så mange hater.
FemFreq blir @-nevnt når det snakkes om videoene hennes, som har millioner av views. Hun er også veldig aktiv på Twitter, og hver gang hun skriver noe kontroversielt, f.eks "Mass shootings are one tragic consequence of a culture that perpetuates toxic ideas of masculinity. This is how patriarchy can harm men too." får hun mange svar, aka mentions.
Brianna Wu dukket opp ifra ingensteds. Ingen hadde hørt om henne for tre uker siden, men plutselig var hun doxxet og var på TV for å selge spillet sitt og GG var forvirret og sinte. Hun er veldig aktiv på twitter og har for tiden som dagjobb å agitere og provosere folk på taggen.
Sist redigert: