Gah. Jeg synes det er greit om måten spillet velger å formidle fortellingen sin fungerer i den faktiske konteksten den opprinnelig presenteres i. Jeg driter i om jeg kan høre lydbøkene seinere. Jeg vil ha en fortelling presentert til meg uten at den er vanskelig å få med seg fordi teknikalitetene rundt fremføringen er dårlig gjennomtenkt. Det klarer ikke Bioshock, og jeg gidder ikke unnskylde det for at de tenkte "å, faen, dette funker ikke helt så vi legger inn en caveat" og løste problemet på den minst elegante måten tenkelig.
Det er mulig jeg tar feil, men det bør finnes mer fornuftige måter å fortelle en historie på enn å tvinge meg til å høre på radioen. Det er en grunn til at filmer stort sett ikke har voice-over, og det er fordi fortelling helst skal formidles ved at to figurer med konflikterende motivasjoner stilles opp mot hverandre og at fortellingen formidles i form av de valgene de tar for å gå seirende ut av konflikten. I Bioshock er nesten all historiefortellingen ren kontekst, mens handlingen i seg selv er en veldig liten del historien. Jeg skjønner hva de driver med, og jeg kan skjønne hvorfor en del mennesker liker det, men jeg klarer det rett og slett ikke. Ikke at spill nødvendigvis må følge konvensjonene for filmatisk fortellerteknikk for å kunne bli gode, men at de iallfall kunne hatt godt av å forholde seg til konvensjonene på en mer klassisk måte inntil de har klart å ...
Egentlig driver jeg nå og sier at spill ikke bør eksperimentere. Det er ikke det jeg mener. Jeg synes eksperimenter er flotte greier. Jeg bare liker ikke å betale 500kr for dem. Spill er ikke helt ferdige med cutscenes enda. Ikke når dette er alternativet. Jeg kunne tålt fortellingen i Bioshock om bare resten av spillet var suverent, men når jeg synes resten av spillet er et sammensurium av halvferdige mekanikker komplett blottet for eleganse, er det litt vanskelig å tilgi dem for den dritale fortellerteknikken i tillegg.