VG - Årets spill
- Trådstarter Roar
- Startdato
Det har du helt rett i. Sjette og sjuende bok er jævla bra hvis du har fått med deg hele serien, da de siste bitene virkelig faller på plass og man begynner å forstå en gals manns sinn. 
Synd at du ikke leser for underholdningsverdiens skyld Houseman, for HP er en koselig bokserie.
Damn, nå får det bli nok off topic om bøker. Merkelig at diskusjonen gikk her, mens i egne bokemner blir det som regel ingen diskusjon. :/
Synd at du ikke leser for underholdningsverdiens skyld Houseman, for HP er en koselig bokserie. Damn, nå får det bli nok off topic om bøker. Merkelig at diskusjonen gikk her, mens i egne bokemner blir det som regel ingen diskusjon. :/
Jævla troverdig, når HP-serien er et par av de eneste bøkene du har lest. Og slik er det faktisk veldig ofte. De fleste som leser igjenneom HP, har ingen referanserammer fra før - og ingenting å sammenligne inntrykkene med.
Jeg har aldri hørt en person som kan litteratur nevne HP som noe velskrevet verk. Utspekulert og regissert, ja. Show og spetakkel rundt forfatteren, ja. Men selve bøkene er på sitt beste middelmådig lesning. Men nå har det seg sånn at bermen ofte vil ha det som er middelmådig. Til og med jeg.
Jeg har aldri hørt en person som kan litteratur nevne HP som noe velskrevet verk. Utspekulert og regissert, ja. Show og spetakkel rundt forfatteren, ja. Men selve bøkene er på sitt beste middelmådig lesning. Men nå har det seg sånn at bermen ofte vil ha det som er middelmådig. Til og med jeg.
Jeg tror jeg var 9 da jeg fikk min første HP-bok til bursdagen min, sendt fra england. (i det der sjeldne røde coveret, som jeg ikke finner. 
) og jeg leste den. For å si det slik: Jeg var 9 år (tror jeg var det) og ja, jeg er engelsk, men er ikke så god i engelsk: Men HP-boka var drittlett å lese, jeg koste meg ikke engang da, var jeg for ung? HP har aldri vært noe for meg. Dårlig underholdning, lame historie. Og Revan: Det du sier er håpløst, du sier HP må være bra, fordi mange kjøper det. Nei. Halo 3 trenger heller ikke å være bra, fordi det slo HP sitt salgstall i første uke (eller?), det er subjektive meninger. Og ikke prøv engang å dra inn anmeldelser her, eller priser. Liker du Titanic filmen? Den fikk 11 oscar, den må jo være bra!! 
:O Eller kanskje en random tenåringsfilm som fikk terningkast seks hos VG. Vel blurrrrr. Finn deg din egen mening, og hold deg til den. Ikke dra in andre ting. Si heller hva det er som gjør HP så bra, eller slutt å syt.
) og jeg leste den. For å si det slik: Jeg var 9 år (tror jeg var det) og ja, jeg er engelsk, men er ikke så god i engelsk: Men HP-boka var drittlett å lese, jeg koste meg ikke engang da, var jeg for ung? HP har aldri vært noe for meg. Dårlig underholdning, lame historie. Og Revan: Det du sier er håpløst, du sier HP må være bra, fordi mange kjøper det. Nei. Halo 3 trenger heller ikke å være bra, fordi det slo HP sitt salgstall i første uke (eller?), det er subjektive meninger. Og ikke prøv engang å dra inn anmeldelser her, eller priser. Liker du Titanic filmen? Den fikk 11 oscar, den må jo være bra!! :O Eller kanskje en random tenåringsfilm som fikk terningkast seks hos VG. Vel blurrrrr. Finn deg din egen mening, og hold deg til den. Ikke dra in andre ting. Si heller hva det er som gjør HP så bra, eller slutt å syt.
Fun Fact 1: Her om dagen slo det meg at jeg faktisk har lest første boka i den derre Gyldne Kompasset serien som har fått film nå.
Fun Fact 2: Det er den dårligste fantasy boka jeg har giddi å fullføre. Har lest verre, men da har de gått i hylla etter to kapitler. Hvorfor jeg fullførte denne aner jeg ikke, men husker jeg var grinete over den bedritne deus ex machinaen på slutten. Grunnen til at jeg ikke kjente igjen alle plakatene og skiten nedi byen nå var at jeg hadde fortrengt det og nå har altså møkka blitt julens store familiefilm?
Fun Fact 3: Er jeg heldig blir dette den neste Harry Potter. Da har jeg faktisk ammunisjon når Revan 2: Electric Boogaloo kommer slengende og påstår Gyldne Kompasset bøkene er de beste for de har solgt masse.
Fun Fact 2: Det er den dårligste fantasy boka jeg har giddi å fullføre. Har lest verre, men da har de gått i hylla etter to kapitler. Hvorfor jeg fullførte denne aner jeg ikke, men husker jeg var grinete over den bedritne deus ex machinaen på slutten. Grunnen til at jeg ikke kjente igjen alle plakatene og skiten nedi byen nå var at jeg hadde fortrengt det og nå har altså møkka blitt julens store familiefilm?
Fun Fact 3: Er jeg heldig blir dette den neste Harry Potter. Da har jeg faktisk ammunisjon når Revan 2: Electric Boogaloo kommer slengende og påstår Gyldne Kompasset bøkene er de beste for de har solgt masse.
Jeg likte Harry Potter på grunn av den flotte "boarding school"-følelsen av det klassiske England. (Ble nok miljøskadet som liten av å lese Enid Blyton 
) Faktisk så likte jeg de to siste bøkene dårligere fordi det var action og hurlumhei hele tiden istedenfor smalltalk og dagligdagse ting på skolen. Og ja, jeg klarte å gjette hva som var greia med Snape og Dumbledore før jeg i det hele tatt hadde åpnet bok syv. Så for meg er nok ikke HP noen stor episk greie som forandret livet mitt for alltid, men noen riktige kosebøker som det er hyggelig å lese. Og det er vel en kvalitet i seg selv?
Angående bibelen kan man vel si at den klarer å formidle et helt moral- og verdisystem på en langt mer spennende og suggerende måte enn en f.eks en lærebok i filosofi.
Apokalypsen er action og spenning hele veien, gutta.
) Faktisk så likte jeg de to siste bøkene dårligere fordi det var action og hurlumhei hele tiden istedenfor smalltalk og dagligdagse ting på skolen. Og ja, jeg klarte å gjette hva som var greia med Snape og Dumbledore før jeg i det hele tatt hadde åpnet bok syv. Så for meg er nok ikke HP noen stor episk greie som forandret livet mitt for alltid, men noen riktige kosebøker som det er hyggelig å lese. Og det er vel en kvalitet i seg selv?Angående bibelen kan man vel si at den klarer å formidle et helt moral- og verdisystem på en langt mer spennende og suggerende måte enn en f.eks en lærebok i filosofi.
Apokalypsen er action og spenning hele veien, gutta.
Her er det muffens i mosen. Alle VGs anmeldere har lagt ut sine personlige topp ti lister og av dem var det kun Rune som rangsjerte Orange Box over Mario Galaxy. Alikevel er det OB som går til på topps. :hæ:
Dere skal være helvetes glade for at jeg ikke oppdaget denne diskusjonen før den hadde gått sin skjeve gang til ende. Ballenegre alle sammen.
Crackdown er et av årets beste spill, gitt, til tross for at det er enormt upolert og egentlig ganske ræva strukturert. Men det er en av de festligste sandkassene jeg noengang har spilt, og jeg hadde det genuint morsomt med alle bilene, alle våpnene, achievementene, et cetera. Oppdragene var veldig lette og greie å ha med å gjøre, så jeg bare tok dem for å bli ferdig md spillet.
Hovedpoenget med spillet var å seile gjennom luften på jakt etter agility orbs mens du iblant sendte raketter i synet på fiender og fikk se en feit eksplosjon. Jeg synes det er betraktelig bedre enn Bioshock, som jeg nå har prøvd å like veldig lenge. Jeg spiller og spiller, og jeg synes det er helt ufattelig uspennende. Tror jeg vil få mye mer glede av det på PC, så jeg får nesten laste det ned når jeg kommer tilbake til London (eier det til x360, og ikke faen om jeg betaler en krone til for spillet).
Hvem er den fjøsnissen som fant på at lydbøker liksom var den beste løsningen for å formidle fortelling? Stemmene overdøves av fiender som gnøher rundt, jeg driter litt i det de har å si, aksentene er kraftig overdrevet, inkonsistent lyddesign ... mye å ta tak i. Det verste er likevel at spillrommet er gresselig dårlig designet. Ingen av områdene i spillet egner seg som slagmark. Det er dårlig med gjemmesteder, de fleste rommene er bare korridorer eller bokser, fiendene ser veldig like ut alle sammen (selv om de heldigvis høres veldig forskjellige ut), det er vanskelig å se noe som helst fordi alt bare er blått, det er ingen særskilt grunn til å bruke noe annet enn electro boltog charm big daddy, etc. Det er vanskelig å cycle gjennom våpen og plasmids raskt i kamp, det er vanskelig å huske hvilken ammo som er bra mot hva, det er alt for lett å grinde spillet med research camera og alt er egentlig noget dritt. Fatter ikke hvorfor det spillet elskes så høyt. Halo 3 er betraktelig bedre, og jeg synes det var ganske negert. Synes også Call of Duty 4 gjorde historiefortelling bedre (selv om tematikken både var tannlaus og intetsigende, var fortellingen effektiv). Call of Duty 4 er forresten et bedre action-spill, også. Brettene er arenaer bygget for strid, og det flyter deilig og gir deg masse respons. For en break-down av hvordan et FPS bør føles, spill det på Arcade Mode. Da ser du virkelig hvor mye aktivitet det er, hvor mye du utretter i spillrommet, hvor mye MAKT du har.
Mass Effect har jeg ikke spilt, men jeg har til overs å høre et eneste godt ord om det. De fleste sier at det er en negerutgave av Gears of War med ræva space opera og et fullstendig unødvendig character development-system slengt på etterpå. Gleder meg til å se hvordan det faktisk er.
SKATE er veldig bra, men jeg synes det er litt meh. Jeg driter i skating, og jeg liker ikke presentasjonen helt. Slurvete grafikk er det også, og det er veldig negativt i et spill som handler så mye om visuell payoff. Jeg har lært mye av det, dog, og jeg har masse respekt for designet.
Assassin's Creed gleder jeg meg til å prøve. Jeg tror det er ræva, men jeg tror jeg kan lære masse av det likevel.
Final Fantasy XII er egentlig årets spill. Det er ikke for alle, men det er det mest progressive spillet som har blitt laget de siste årene. Det er et utrolig enkelt og casual spill som likevel fanger følelsen av å spille et langt mer komplekst og involverende spill. Det belønner mer enn for eksempel Bioshock, uten å kreve halvparten så mye av meg som spiller. Og jeg spiller ikke spill for å måtte lære meg innfløkte kontrollsystemer og for å tvinges til å sikte med joypad (førstepersonsspill på konsoll er grunnleggende dårlig design etter min mening), jeg spiller spill for å foreta valg. Det lar Final Fantasy XII meg gjøre på den mest bedagelige måten tenkelig, og hvert minutt mellom valgene er fylt med belønninger for valget du foretok. Fucking awesome. Mye på samme måte som Crackdown, egentlig, bare ikke. Begge spillene gir deg masse for å gjøre lite.
Okami er veldig bra, men det er egentlig bare reskinnet Zelda med munndiaré, og jeg ble lei av Zelda for ti år siden. Jeg likte å spille det, men jeg orket ikke gjøre det ferdig. Vanvittig pent, dog. På motsatt side av skalaen har vi Forza Motorsport, som jeg trodde jeg ville hate. Jeg ventet meg noe à la det humørløse Gran Turismo, som jeg ble lei av med GT2, men fikk istedet det mest livlige kjørespillet jeg har spilt siden Ridge Racer til PSP. Det er ikke dårlige greier, og lett ett av favorittspillene mine i år. Det følger også mye-for-lite-filosofien jeg er blitt så glad i, ettersom det dusjer deg med belønninger bare for å delta, uten å bli like insubstansielt og nedlatende som Burnout-serien med tid og stunder er blitt. Det er verri gudd shit.
Special mention til Crysis, forresten. Det er det eneste spillet jeg noengang har spilt som var døvt på medium difficulty fordi det var litt for vanskelig og litt tørt og tregt, mens det var dritspennende på det aller vanskeligste fordi jeg var forberedt på å være en veiking som måtte skjule meg i kratt og ta ned fiender med bedøvelsespiler.
Crackdown er et av årets beste spill, gitt, til tross for at det er enormt upolert og egentlig ganske ræva strukturert. Men det er en av de festligste sandkassene jeg noengang har spilt, og jeg hadde det genuint morsomt med alle bilene, alle våpnene, achievementene, et cetera. Oppdragene var veldig lette og greie å ha med å gjøre, så jeg bare tok dem for å bli ferdig md spillet.
Hovedpoenget med spillet var å seile gjennom luften på jakt etter agility orbs mens du iblant sendte raketter i synet på fiender og fikk se en feit eksplosjon. Jeg synes det er betraktelig bedre enn Bioshock, som jeg nå har prøvd å like veldig lenge. Jeg spiller og spiller, og jeg synes det er helt ufattelig uspennende. Tror jeg vil få mye mer glede av det på PC, så jeg får nesten laste det ned når jeg kommer tilbake til London (eier det til x360, og ikke faen om jeg betaler en krone til for spillet).
Hvem er den fjøsnissen som fant på at lydbøker liksom var den beste løsningen for å formidle fortelling? Stemmene overdøves av fiender som gnøher rundt, jeg driter litt i det de har å si, aksentene er kraftig overdrevet, inkonsistent lyddesign ... mye å ta tak i. Det verste er likevel at spillrommet er gresselig dårlig designet. Ingen av områdene i spillet egner seg som slagmark. Det er dårlig med gjemmesteder, de fleste rommene er bare korridorer eller bokser, fiendene ser veldig like ut alle sammen (selv om de heldigvis høres veldig forskjellige ut), det er vanskelig å se noe som helst fordi alt bare er blått, det er ingen særskilt grunn til å bruke noe annet enn electro boltog charm big daddy, etc. Det er vanskelig å cycle gjennom våpen og plasmids raskt i kamp, det er vanskelig å huske hvilken ammo som er bra mot hva, det er alt for lett å grinde spillet med research camera og alt er egentlig noget dritt. Fatter ikke hvorfor det spillet elskes så høyt. Halo 3 er betraktelig bedre, og jeg synes det var ganske negert. Synes også Call of Duty 4 gjorde historiefortelling bedre (selv om tematikken både var tannlaus og intetsigende, var fortellingen effektiv). Call of Duty 4 er forresten et bedre action-spill, også. Brettene er arenaer bygget for strid, og det flyter deilig og gir deg masse respons. For en break-down av hvordan et FPS bør føles, spill det på Arcade Mode. Da ser du virkelig hvor mye aktivitet det er, hvor mye du utretter i spillrommet, hvor mye MAKT du har.
Mass Effect har jeg ikke spilt, men jeg har til overs å høre et eneste godt ord om det. De fleste sier at det er en negerutgave av Gears of War med ræva space opera og et fullstendig unødvendig character development-system slengt på etterpå. Gleder meg til å se hvordan det faktisk er.
SKATE er veldig bra, men jeg synes det er litt meh. Jeg driter i skating, og jeg liker ikke presentasjonen helt. Slurvete grafikk er det også, og det er veldig negativt i et spill som handler så mye om visuell payoff. Jeg har lært mye av det, dog, og jeg har masse respekt for designet.
Assassin's Creed gleder jeg meg til å prøve. Jeg tror det er ræva, men jeg tror jeg kan lære masse av det likevel.
Final Fantasy XII er egentlig årets spill. Det er ikke for alle, men det er det mest progressive spillet som har blitt laget de siste årene. Det er et utrolig enkelt og casual spill som likevel fanger følelsen av å spille et langt mer komplekst og involverende spill. Det belønner mer enn for eksempel Bioshock, uten å kreve halvparten så mye av meg som spiller. Og jeg spiller ikke spill for å måtte lære meg innfløkte kontrollsystemer og for å tvinges til å sikte med joypad (førstepersonsspill på konsoll er grunnleggende dårlig design etter min mening), jeg spiller spill for å foreta valg. Det lar Final Fantasy XII meg gjøre på den mest bedagelige måten tenkelig, og hvert minutt mellom valgene er fylt med belønninger for valget du foretok. Fucking awesome. Mye på samme måte som Crackdown, egentlig, bare ikke. Begge spillene gir deg masse for å gjøre lite.
Okami er veldig bra, men det er egentlig bare reskinnet Zelda med munndiaré, og jeg ble lei av Zelda for ti år siden. Jeg likte å spille det, men jeg orket ikke gjøre det ferdig. Vanvittig pent, dog. På motsatt side av skalaen har vi Forza Motorsport, som jeg trodde jeg ville hate. Jeg ventet meg noe à la det humørløse Gran Turismo, som jeg ble lei av med GT2, men fikk istedet det mest livlige kjørespillet jeg har spilt siden Ridge Racer til PSP. Det er ikke dårlige greier, og lett ett av favorittspillene mine i år. Det følger også mye-for-lite-filosofien jeg er blitt så glad i, ettersom det dusjer deg med belønninger bare for å delta, uten å bli like insubstansielt og nedlatende som Burnout-serien med tid og stunder er blitt. Det er verri gudd shit.
Special mention til Crysis, forresten. Det er det eneste spillet jeg noengang har spilt som var døvt på medium difficulty fordi det var litt for vanskelig og litt tørt og tregt, mens det var dritspennende på det aller vanskeligste fordi jeg var forberedt på å være en veiking som måtte skjule meg i kratt og ta ned fiender med bedøvelsespiler.
SITAT