Endelig er det tredje spillet i serien ute og jeg har allerede klokka over 10 timer på det? Hvorfor det? Fordi det såklart er helt fantastisk bra.
Ihvertfall foregår dette bare noen år etter 2. På slutten av det måtte Rangeren nuke sin egen base og flesteparten av dem ble utsletta i kamp mot den onde AIen Cochise. De synger på siste verset, men så blir de kontakta av The Patriark, kongen av Colorado. Han ber dem sende styrker for å hjelpe seg med diverse problemer og i bytte skal de få så mye ressurser og rekrutter de bare måtte ønske. Rangerene har ikke mye valg og sender omtrent det de har av folk, 50 mann og armerte panserbiler i convoy.
Ting ser ut til å gå bra, men så blir de tatt i bakhold ute på en frossen sjø og alt går til helvete. Når alt er sagt og spist er det bare tre overlevende igjen. De greier ihvertfall å kjempe seg fri og når fram til flybasen hvor Patriarken møter dem. Han er naturligvis skuffa, men innrømmer at det var hans egen skyld at alt gikk dritt, av forskjellige grunner.
Problemet hans er da at de tre fæle unga hans har starta for seg selv og vil bli visir istedetfor visiren. Målet ditt er å få dem hjem åkke som. Han kan ikke stole på sine egne folk og tydde derfor til Rangerene som selv i Colorado er legender. Så starter et intrigespill mellom mætti faksjoner uten like hvor det viser seg at stort sett alle er dicks.
Da dette ble kickstarta for ei god stund sida glemte jeg å støtte det. Ihvertfall bestemte jeg meg for å ikke følge med på utviklinga og så bare to trailere så jeg gikk inn nærmest blind.
Gameplayet er for det meste det samme som i 2, live action utforsking som så blir turn based slåssing. Det er dog mer strømlinjeforma og jeg tolka dette som at det var dumma ned. Det er det dog ikke egntlig, stort sett alle funksjoner og stats er der fremdeles, men nå mer elegant.
Ble og småsur da jeg skulle mekke folka mine og kun fikk laga to stykker. Der tok jeg og feil for man får mekke to til med en gang man er ferdig med tutorialen. Den er forøvrig veldig god til å lære en åssen nye og gamle systemer funker.
Ihvertfall får Rangerene den førnevnte flybasen som base. Denne er i ruiner, men et av hovedmåla er å bygge opp ikke bare den, men og styrkene sine. Bla. må du finne diverse folk som kan drive våpenlager og sykestue for at disse skal pusses opp. Dette var det siste jeg hadde forventa og er veldig artig selvom man aldri får designe no selv. Det man derimot får gjøre er å vurdere hvem man vil ha med. Fant fek.s en klone av en av de store busefantene fra 1. Han virka ålreit så jeg hyra ham til å drive laboratoriet, men det kan godt hende dette biter meg fullstendig i ræva. Om ikke annet leda det til en av de mest hysteriske sekvensene i spillet sålangt så jeg angrer ikke.
Spillet er til tider fantastisk morsomt. Istad fikk jeg en ny følgesvenn, papegøyen Polly. Polly vil ikke ha kjeks, han vil at du skal pule deg sjæl i ræva og banner konstant.
Så var det en annen ting jeg var urolig for, nemlig at all prating er stemmegitt. Regna med det ville bli noe alla overgangen fra Morrowind til Oblivion hvor folk plutselig ikke hadde så mye å si. Der tok jeg jammen og feil gitt for disse folka prater høl i huet på deg og det er stort sett gjort av utmerkde skuespillere. Favoritten min sålangt er en luchador fra Skottland.
Slåsseskytinga er ihvertfall stort det samme som før. Tenk Divinity: Original Sin bare satt i Fallout. Den store gamechangeren er at man reiser rundt i ei beltevogn og i kamper med masse åpen plass får man bruke denne. Den fungere ikke bare som cover for folka dine, men kan og utstyres med diverse våpen. Den kan såklart og meie ned de fleste fiender. Normalt styrer man bare seks folk, men beltevogna regnes som egen karakter når den er med.
Alikevel var jeg litt skuffa over at de har senka tallet fra 7 til 6 Rangere. Greia er bare det at man stadig vekk får med seg folk og fe som som man ikke har kontroll over. Akkurat nå har jeg med meg seks Rangere, to katter, en av dem er teknisk sett ranger og går med hatt og kjederøyker, førnevnte Polly og ei blå dame som valser rundt i bare BH og truse. Har forøvrig tenkt å øke hæren min så fort jeg klarer å hacke robutter.
Det bruker samme grafikkmotor som Torment: Tides of Numenara, bare noen hakk hvassere. Særlig samtalene med viktige folk som går over i førsteperson er veldig ålreite. Ikke noe å hyle hjem om, men det ser ikke ut som Høgg, sånn som Wasteland 2 gjorde da det kom.
Stemmeskuespillet er overaskende bra og variert, særlig med tanke på hvor jævla mange unike karakterer som er med.
SÅ ja, dette er min GOATSE, men det er to caveater. Coopen er fullstendig krise. At ikke InXile droppa den foreløpig skjønner jeg ikke. Såklart folk hadde blitt sure, men jeg tror ikke de som hadde gleda seg er mindre sure akkurat nå.
Sånn ellers har det kjørt utmerket på PCen min. Eneste buggz jeg har hatt var da ei rifle jeg plukka opp ikke var i inventoryet mitt.
Vil dog ikke anbefale folk å kjøpe dette på PS4 da det etter sigende er helt kriseport. Bedriten framerate og konstant kræsjing. Finnes og på Bone, men den versjonen aner jeg ikke no om.
Å spille med gamepad funker vistnok dog veldig bra. Bortsett fra at det såklart er slitsomt å navigere inventory så har de vistnok kommet på noen ålreite løsninger. Spilla 2 litt på Switch og det var no skikkelig dritt ettersom jeg var vant til musboard. Alt i menyer tok dobbelt så lang tid med stikker.
Sånn ellers vil jeg på det sterkeste anbefale folk å kjøpe Digital Deluxe utgaven på PC. Koster 100 kroner mer og ikke alt man får med er så fett. Det er fek.s ei pakke med gullvåpen med solide stats som man får helt fra starten. Etter å ha blitt ferdig med tutorialen bestemte jeg meg for å starte på nytt og skrudde av den biten i Steam.
Manualen til spillet får man også bare med her, men den er totalt unødvendig siden oppslagsverket i spillet har all den samme infoen.
Det som derimot gjør dette gull er guiden. Først trudde jeg dette skulle være en walkthrough, men nei, det er derimot en fylldig oppsumering av Wasteland universet og går kronologisk gjennom de viktigste hendelsene i 1 og 2. Prøvde å spille remaken av 1 i fjor og den er faen ikke mye spillbar lenger. Trukke den var det da heller. Greide såvidt å forstå åssen man spiller ved å lese manualen til C64-versjonen.
Det er rent ut fascinerende å se hvor lojale historisk sett utviklerne har holdt seg til et spill fra 1988.
Jo også får man med deler av soundtracket som også eier. Flere av låtene har vokal og særlig emo-goth coveren av Monster Mash ruler (det mekker faktisk totalt sense i spillet når man kommer dit).
Jo også til sist vil jeg bare nevne det som sansynligvis er årets mest malplasserte anmeldelse. RPS satte Brendan Caldwell og det er ganske opplagt at han er en millenial som aldri har spilla no klassisk CRPG. Måtte humre for hovedtingene han klager over er at det er for langt, det turbasert kampsystemet er kjedelig og humoren er ikke morsom. Et eksempel er at det ikke er morsomt er at man kan pisse på snøballer og pælme dem på folk. Hele poenget med disse spilla er vel at de skal appellere til de gamle fansa, men nei da. Etterhvert kom det såklart fram i kommentartråden at fyren digga Outer Worlds.
P.S. Tidligere i dag fant jeg det beste våpenet i noe spill noensinne.
