Wii U - Nintendo vinner igjen/puler oss igjen
- Trådstarter Lodin
- Startdato
Beyond Good and Evil 2 er vistnok en Bayonetta 2. Nintendo har finasiert skiten og buttnerder ræger såklart hardt. Vil spille.
I mellomtiden hates det på Paper Mario: Color Splash fordi det minner om Sticker Star til 3DS. Sjølv digger eg Sticker Star og eg veit inderlig godt det ikkje er Thousand Year Door, men folk takler ikkje at spelserier oppfører seg anleis enn forventet. Derfor, butthurt all round. Er det mulig!
Synes det ser bra ut, eg!
Synes det ser bra ut, eg!
DA folkens, da er det faktisk blitt Wii U på meg—og jeg er ikke helt sikker på hvor smart det var.
For å ta det positive først—selve maskinen er glimrende. Den er forholdsvis liten og nett, fin og pianosvart, og med gjennomført kvalitetsleketøy-plast-utførelse. Og gubevarremegvel, det er så mye snask i UI-et for designspirer som meg selv! Masse små detaljer i lyddesign, animasjonsdesign, visuell design, og så videre som setter dette i en klasse helt for seg selv. Av de fire store—Apple, Sony, Microsoft og Nintendo—er det bare Nintendo som kan finne på å lage et Mii Plaza og gi folk en følelse av et gamingsamfunn gjennom masse små, sjarmerende dokker som putrer rundt og snakker i snakkebobler.
Gamepaden er også glimrende. Jeg skulle ønske at fargegjengivelsen hadde litt mer sprut, og at svartnivået var vassere—men ergonomien er god, skjermen er stor og fin, og ironisk nok ser mange av spillene mer polerte ut på den fattigere oppløsningen siden den ofte medfører kantutjevning, eller kanskje bare illusjonen av kantutjevning (hvis Wii U nedskalerer 720p til gamepad-oppløsningen.
Uansett, samme kan det være. Det er enkelt og greit sabla snask å sitte og spille på en så stor skjerm man har i hendene. Som en typisk Nintendo-touch er det også sånn at hvis du har lyd på TV-en og gamepaden samtidig, får du flerstemt lyd på en måte som høres *fett* ut. Det brukes ikke overalt, men det er digg.
Spillene, da? Jeg kjøpte brukt konsoll med New Super Mario/Luigi Bros U, Rayman Legends, og Super Mario World 3D, men har når sant skal sies spilt nesten utelukkende sistnevnte.
Og det er aldeles sublimt—tett, tett beslektet med Super Mario 3D Land rent spillteknisk—Nintendo prøver å lage Super Mario mer i 2.5D-stil, og det meste funker med åtteveis diagonale kontroller sånn at du kan bruke wiimotene du har i skapet for flerspiller. Har ikke prøvd flerspilleren enda, men det spiller heller liten rolle når enspilleren er så fantasifull, smellvakker, og gromlåtende som her. Super Mario 3D World er essensiell lektyre, og kombinerer fritt fra 3D Land, SMB3, Sunshine og Galaxy på en måte som gjør at det alltid er fristende å prøve et brett til.
Det andre spillet jeg har brukt litt tid på er FAST Racing Neo, en F-Zero-møter-Wipeout Pure/Zone-med-Ikarugas-blå/gul-modus-bytte-racer som glir avgårde som olja barnerumpe og ser helt Jesus ut. Førsteinntrykk er at dette er drittbra, selv om brukergrensesnittet og den grafiske designen ikke er helt der oppe i Wipeout-nivå.
Når det er sagt, så er jeg ikke helt sikker på om jeg virkelig trengte en Wii U. Har prøvd Pikmin 3-demoen, og den var snask (som forventet), og det er en del andre ting jeg har lyst på på maskinen, men ... det er litt trist også. Klarer ikke helt bli gira på neste Zelda enda, siden det er uklart om Switch eller U blir den beste versjonen, og jeg har ingen Nintendo-venner i nærheten, så ting som Smash, Monster Hunter, Pokken etc. mister litt av appellen. Er innmari glad i Twilight Princess, men siden jeg er midtveis i en gjennomspilling på Wii, og siden jeg egentlig synes SD-oppløsningen funker helt fett, er det vanskelig å gire seg opp for å tralte gjennom de treige første 10 timene om igjen i HD-utgaven. Og Wind Waker spilte jeg masse på en lånt U for noen år siden, så igjen—litt mett.
Og det er derfor jeg vandret ut på eShop, og det er kanskje der den største skuffelsen for min del ligger. Riktignok er det mye fantastiske Virtual Console-titler tilgjengelig, og en del ålreite indies, men sammenliknet med alle de andre plattformene jeg eier, inkludert Wii, virker tilbudet litt skrantent. Det er fett at man kan kjøpe Wii-spill digitalt og laste dem ned, men hva skjedde egentlig med GameCube-katalogen? Jeg vil spille Paper Mario 2, og originalkopien min ligger på i en kasse et lager et sted. Og hvorfor er det sånn at mesteparten av virtual console-katalogen fra Wii og 3DS er utilgjengelig her? Det oppfordrer ikke akkurat til langtidsinvesteringer.
Og hva er egentilg greia med å gjøre det vanskelig å betale akkurat? Hvis jeg vil kjøpe et spill til $7.49, virker det bare spekulativt at jeg må kjøpe en "pakke" til $10.
Så: Wii U:
- Maskinvare & brukergrensesnitt: DIGG
- Spillutvalg, Nintendo: MEGET BRA
- Spillutvalg, tredjepart: MEH
- Spillutvalg, virtual console: OK
- eShop: MEH
- Framtidsutsikter: MEH
For å ta det positive først—selve maskinen er glimrende. Den er forholdsvis liten og nett, fin og pianosvart, og med gjennomført kvalitetsleketøy-plast-utførelse. Og gubevarremegvel, det er så mye snask i UI-et for designspirer som meg selv! Masse små detaljer i lyddesign, animasjonsdesign, visuell design, og så videre som setter dette i en klasse helt for seg selv. Av de fire store—Apple, Sony, Microsoft og Nintendo—er det bare Nintendo som kan finne på å lage et Mii Plaza og gi folk en følelse av et gamingsamfunn gjennom masse små, sjarmerende dokker som putrer rundt og snakker i snakkebobler.
Gamepaden er også glimrende. Jeg skulle ønske at fargegjengivelsen hadde litt mer sprut, og at svartnivået var vassere—men ergonomien er god, skjermen er stor og fin, og ironisk nok ser mange av spillene mer polerte ut på den fattigere oppløsningen siden den ofte medfører kantutjevning, eller kanskje bare illusjonen av kantutjevning (hvis Wii U nedskalerer 720p til gamepad-oppløsningen.
Uansett, samme kan det være. Det er enkelt og greit sabla snask å sitte og spille på en så stor skjerm man har i hendene. Som en typisk Nintendo-touch er det også sånn at hvis du har lyd på TV-en og gamepaden samtidig, får du flerstemt lyd på en måte som høres *fett* ut. Det brukes ikke overalt, men det er digg.
Spillene, da? Jeg kjøpte brukt konsoll med New Super Mario/Luigi Bros U, Rayman Legends, og Super Mario World 3D, men har når sant skal sies spilt nesten utelukkende sistnevnte.
Og det er aldeles sublimt—tett, tett beslektet med Super Mario 3D Land rent spillteknisk—Nintendo prøver å lage Super Mario mer i 2.5D-stil, og det meste funker med åtteveis diagonale kontroller sånn at du kan bruke wiimotene du har i skapet for flerspiller. Har ikke prøvd flerspilleren enda, men det spiller heller liten rolle når enspilleren er så fantasifull, smellvakker, og gromlåtende som her. Super Mario 3D World er essensiell lektyre, og kombinerer fritt fra 3D Land, SMB3, Sunshine og Galaxy på en måte som gjør at det alltid er fristende å prøve et brett til.
Det andre spillet jeg har brukt litt tid på er FAST Racing Neo, en F-Zero-møter-Wipeout Pure/Zone-med-Ikarugas-blå/gul-modus-bytte-racer som glir avgårde som olja barnerumpe og ser helt Jesus ut. Førsteinntrykk er at dette er drittbra, selv om brukergrensesnittet og den grafiske designen ikke er helt der oppe i Wipeout-nivå.
Når det er sagt, så er jeg ikke helt sikker på om jeg virkelig trengte en Wii U. Har prøvd Pikmin 3-demoen, og den var snask (som forventet), og det er en del andre ting jeg har lyst på på maskinen, men ... det er litt trist også. Klarer ikke helt bli gira på neste Zelda enda, siden det er uklart om Switch eller U blir den beste versjonen, og jeg har ingen Nintendo-venner i nærheten, så ting som Smash, Monster Hunter, Pokken etc. mister litt av appellen. Er innmari glad i Twilight Princess, men siden jeg er midtveis i en gjennomspilling på Wii, og siden jeg egentlig synes SD-oppløsningen funker helt fett, er det vanskelig å gire seg opp for å tralte gjennom de treige første 10 timene om igjen i HD-utgaven. Og Wind Waker spilte jeg masse på en lånt U for noen år siden, så igjen—litt mett.
Og det er derfor jeg vandret ut på eShop, og det er kanskje der den største skuffelsen for min del ligger. Riktignok er det mye fantastiske Virtual Console-titler tilgjengelig, og en del ålreite indies, men sammenliknet med alle de andre plattformene jeg eier, inkludert Wii, virker tilbudet litt skrantent. Det er fett at man kan kjøpe Wii-spill digitalt og laste dem ned, men hva skjedde egentlig med GameCube-katalogen? Jeg vil spille Paper Mario 2, og originalkopien min ligger på i en kasse et lager et sted. Og hvorfor er det sånn at mesteparten av virtual console-katalogen fra Wii og 3DS er utilgjengelig her? Det oppfordrer ikke akkurat til langtidsinvesteringer.
Og hva er egentilg greia med å gjøre det vanskelig å betale akkurat? Hvis jeg vil kjøpe et spill til $7.49, virker det bare spekulativt at jeg må kjøpe en "pakke" til $10.
Så: Wii U:
- Maskinvare & brukergrensesnitt: DIGG
- Spillutvalg, Nintendo: MEGET BRA
- Spillutvalg, tredjepart: MEH
- Spillutvalg, virtual console: OK
- eShop: MEH
- Framtidsutsikter: MEH
Sist redigert:
Hadde med min Wii U med fire Wiimotes på pauserommet på jobben. Der var vi fire stykker som satt standby uten noko å gjere, så eg slengte frem Mario Kart 8 og etter kvart Nintendoland. Det eide så sinnsykt, vi lo høgt og koste oss glugg i hjel! Det er ingen tvil om at eg skal få meg Switch når den kommer. Sosial spilling eier på Nintendo!
Nintendo is very arrogant about their games. You want Mario? You have to buy Nintendo consoles. You want Pokémon? Go Nintendo. Smash Bros? Go Nintendo. Nintendo has a bit of a monopoly over family-friendly games, which is why they hardly ever drop in price. Once again, Nintendo is arrogant. They do NOT like fans making games for them. They do NOT like fans messing with their systems (homebrew). They do NOT like their games being played elsewhere. Their arrogance is what probably made people go PC/Sony/Xbox. It REALLY pays to be a Nintendo fan. "We make the best games. You will buy our consoles to play our games. And you will give us money." ~Nintendo