[Wii] Zelda: Skyward Sword (Wii)

[Doctor Downs]

Gidder ikke lage ny traad, men starta Majora's Mask for forste gang i kveld og... jeg er minimalt interessert merker jeg. Den forbanna tidsklemma odelegger all vilje til aa utforske og jeg foler at jeg ikk ekan runde et feil hjorne i fare for aa tape akkurat de sekundene jeg ville trengt senere. Omgivelsene foles saa langt som hastverksarbeid, men det kan hende jeg ombestemmer meg etter aa ha traakka lenge nok rundt i dem. men igjen, hvorfor skal jeg gidde aa traakke rundt hvis verdens enda naermer seg og jeg har shit to do. Blaeh.

 

[Buggz]

Jeg hadde den stikk motsatte følelsen. Tidspresset, og muligheten til å reversere til dag 1, gjorde at jeg ville løpe rundt og sjekke ut alle tingene som hendte på forskjellige tidspunkt.

Men så begynte jeg å spille noe annet, husker ikke hva. Det er lenge siden jeg har rørt det der nå, burde kanskje ta det opp igjen. Problemet nå er at Wii U.

 

[Yetipants]

Kjenner igjen akkurat den følelsen der angående tidspresset i Majora's Mask, og det er kanskje den som gjør at det ikke akkurat flommer over av folk som bare åjaaa Majora's Mask det eier jo. Men, ja. Når du kommer et stykke, blir tidsbegrensningen en faktor som påvirker hele spillestilen din. Ocarina of Time og så godt som alle andre Zelda-spill er skikkelige chille saker for meg, men Majora's Mask handler om effektivitet, prioritering og ikke minst å la være å suge. Elsker'e.

Og nå kom jeg jaggu på noe jeg har lyst til å spille i jula også.

 

[Tutankoopa]

Hett tips: spill Song of Time dobbelt, dvs anvend hver enkeltnote to ganger, istedet for å spille hele remsa to ganger.

Tidspresset merker jeg ikke så svært under hovedquestet, men noen av disse sidequestene er det verre med. Det var ihvertfall først da jeg skjønte, at Terminias undergang ikke kunne bli stoppet og at hele spillet foregår innenfor disse tre dagene, at Majoras Maske virkelig fasinerte meg. Synd at denne dysterheten er gått forbi deg.

 

[Yetipants]

Har ikke gått forbi meg i det hele tatt, det er lett det mørkeste Zelda-spillet med god margin (Twilight Princess kan bare gå og legge seg), men det er noe i meg som forhindrer meg i å bry meg det aller minste om historien i spill. Selv i spill jeg virkelig liker, faktisk. Altså, jeg bryr meg jo forsåvidt om ting når jeg må ta valg, og jeg følger med sånn at jeg veit at det er lurt å holde seg unna sted X siden jeg er alliert med Y osv., men mens jeg spiller? Næh, uinteressant. Det er opplevelsen som teller, og den fortelles alltid gjennom det umiddelbare, konteksten som skapes når jeg samhandler med spillet. Sånn er det bare.

 

[Doctor Downs]

Jo, Groundhog Day-konseptet er forsåvidt fasinerende, men uten av jeg har spilt mer enn en time eller to så bidrar det først og fremst til at jeg ikke får lyst til å gjøre mer enn jeg absolutt må for å nå slutten. ...så langt. Tror jeg skal ta med maskina hjem til jul så jeg kan få spilt litt mer. En annen kjip ting er at det er vrient å save uten å miste en haug av fremskritt, noe som gjør det ubrukelig som slenge-inn-en-time-før-jobb-spill.

 

[Tutankoopa]

For meg er historiene en liten pådriver til å komme videre, men den bærer selvfølgelig ikke spillet av seg selv. Hva som egentlig er skjedd med kuene på gården eller hvorfor sumpen er blitt full av gift, det kan jeg finne ut av gjennom zeldawiki eller youtube. Men det er sjelden alle disse enkle historietrådene er blir vevet så elegant sammen med hovedhandlingen (nå snakker jeg om i Zeldaspill): denne månen som, drevet av denne uhyggelige masken, langsom driver mot jorda. Alle menneskene (eller snakkende frosker, steinklumper og frosker) du møter, uansett hvor i Terminia, er blitt ofre for den samme meningsløse naturkatastrofen - historietrådene utgår direkte kausalt fra denne enkle rammenfortellingen. Dette er igjen knyttet så tett opp til tredagersmekanismen, som er en del av den umiddelbare samhandlingen med spillet. Jo, som dere sikkert gjetter synes jeg historien, eller bedre: rammefortellingen, i dette spillet er svært så vellykket, direkte fascinerende.

Og det uten at man må finne "The Song of the Hero" hos "The Guardians of the Godess" ved hjelp av "Trials of Inner Strenght", hvor det gjelder å unngå "Waking Water" og "Shadow Guardians" mens man samler "Tears of your Soul" til din "Soul Container" som du fikk i "The Magic Cloud of the Flying Whale"

Men det er selvfølgelig på bekostning av andre ting da, jeg er helt enig i at det er kjedelig å måtte finne en sånn statue hver gang man lagrer. Men det blir jo også lettere, synes jeg, når man får litt flere items (og den fantastiske teleportørsangen).

 

[demake]

Majoras Maske eier. Jeg elsker tidspresset, og det er så jævlig dystert og deilig. Lett et av de beste Zelda-spillene!

 

[Pejyuu]

Jeg..... jeg elsker Majoras Mask
Dystert, herlig, litt tidspress og generelt mye gode utfordringer.

 

[sagosen]

Bra musikk, masse persnodlighet. Elskbart!

 

[demake]

Men likevel ble dere ikke ferdig med vanntempelet mens jeg sov?

 

[sagosen]

Skylder på ungen siden du uansett hater unger. ;-)