Det var kveld. Thinaran "Crazy Eyes" Rochmann var blitt lagleder for dagen, og etter gårsdagens pinlige affære av Eivind "McHatersen" McHatersen, hadde han en god del å rette opp i. Flere av medlemmene var skeptiske. Meg selv inkludert, skal ikke nekte for det, og jeg hadde jo mine grunner til det. Klarer ikke sette helt ord på det, men hvordan de der skal ordne bursdagsfeiring for Demake. Sa det til og med høyt også, men til ingen nytte. Majoriteten stemte for. Det er jo åpenbart at spionene er på dette laget, tenkte jeg.
Thinaran som vanligvis er litt usikker velger nå lagmedlemmer som om han ikke skulle gjort annet, når han egentlig burde vært mye mer nervøs. Er det Endre som har tatt sine klamme hender rundt hjertet hans? Endre. Endreren.
"SER DERE IKKE AT DERE STEMMER PÅ FEIL FOLK? DET ER INGEN AV DERE SOM KLARER Å STRIPPE ENGANG!" roper jeg oppgitt inne på styrerommet på NMSPs hovedkvarter. Sheriffen ser på meg, uten en mine. Thinaran ser meg inn i øynene noen sekunder, før han tar en liten piruett samtidig som han snurrer litt med fingeren: "Let me see you stripped, down to the bone".
Jeg blir rasende. Kaster glasset mitt i bakken. Faen, tenker jeg. At de andre ikke klarer å se det. At de ikke bare.
Nei. Jeg vet altså ikke.